Index: head/no_NO.ISO8859-1/Makefile.inc =================================================================== --- head/no_NO.ISO8859-1/Makefile.inc (revision 52057) +++ head/no_NO.ISO8859-1/Makefile.inc (nonexistent) @@ -1,3 +0,0 @@ -# $FreeBSD$ - -DOC_PREFIX?= ${.CURDIR}/../.. Property changes on: head/no_NO.ISO8859-1/Makefile.inc ___________________________________________________________________ Deleted: svn:keywords ## -1 +0,0 ## -FreeBSD=%H \ No newline at end of property Index: head/no_NO.ISO8859-1/books/Makefile.inc =================================================================== --- head/no_NO.ISO8859-1/books/Makefile.inc (revision 52057) +++ head/no_NO.ISO8859-1/books/Makefile.inc (nonexistent) @@ -1,8 +0,0 @@ -# -# The FreeBSD Documentation Project -# The FreeBSD Norwegian Documentation Project -# -# $FreeBSD$ -# - -DESTDIR?= ${DOCDIR}/no_NO.ISO8859-1/books/${.CURDIR:T} Property changes on: head/no_NO.ISO8859-1/books/Makefile.inc ___________________________________________________________________ Deleted: svn:keywords ## -1 +0,0 ## -FreeBSD=%H \ No newline at end of property Index: head/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/basics/chapter.xml =================================================================== --- head/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/basics/chapter.xml (revision 52057) +++ head/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/basics/chapter.xml (nonexistent) @@ -1,2373 +0,0 @@ - - - - - - - - Chris - Shumway - Rewritten by - - - - - Aasmund - Eikli - Translated by - - - - - - UNIX Basis - - - Introduksjon - basics - - Følgende kapitel vil gå over en rekke enkle kommandoer og - funksjonalitet i &os;-operativsystemet. Mye av dette materiellet - er relevant for alle varianter av &unix;. Om du har - erfaring med slikt fra før kan du skumme dette kapitellet. - Om du aldri har brukt &os; før, så er det en god ide å lese igjennom - materiellet. Du vil stå bedre utrustet etterpå. - - Etter at du har lest dette kapitellet vil du vite følgende: - - - - Hvordan bruke virtual consoles of - &os;. - - - Hvordan &unix; filrettigheter fungerer. - - - &os; filsystemlayout. - - - &os; diskorganisering. - - - Hvordan montere og demontere filsystemer. - - - Hva prosesser, daemons og signaler er. - - - Hva et shell er og hvordan du kan forandre standard loginmiljø. - - - Hvordan bruke teksteditorer - - - Hva devices og device nodes er. - - - Hva slags binært format som blir brukt i &os;. - - - Hvordan lese manualsider for mer informasjon. - - - - - - - Virtuelle konsoller og terminaler - virtual consoles - terminals - - &os; kan bli brukt på mange forskjellige måter. En av dem er å - gi kommandoer til en tekstterminal. Mye av fleksibiliteten og kraften i - et &unix; operativsystem når du bruker &os; på denne måten. Denne seksjonen - gir informasjon om hva terminaler og konsoller er, - og hvordan du kan bruke dem i &os;. - - - Konsollet - console - - Om du ikke har konfigurert &os; til å starte et grafisk miljø - når systemet starter opp, vil du få en login prompt etter at oppstartsskriptene - er ferdige med sine oppgaver. Du vil se noe som likner på: - - Additional ABI support:. -Local package initialization:. -Additional TCP options:. - -Fri Sep 20 13:01:06 EEST 2002 - -&os;/i386 (pc3.eksempel.no) (ttyv0) - -login: - - Beskjedene kan variere noe fra system til system, men mesteparten er likt. - De to siste linjene er hva vi er interessert i. Den nest siste ser omtrent - slik ut: - - &os;/i386 (pc3.eksempel.no) (ttyv0) - - Denne linja inneholder litt informasjon om systemet. Du ser på - et &os; konsoll som kjører på en Intel prosessor av - typen x86-arkitektur - - Dette er hva i386 betyr. Selv om du ikke kjører - &os; på en Intel 386 CPU, vil det fremdeles være i386. - Det er ikke typen prosessor, men hva slags prosessorarkitektur - som er vist her. - - . - Navnet på denne maskinen (hver &unix; maskin har et - navn) er pc3.eksempel.no, og du ser nå på - dets system console— 'sttyv0 - terminal. - - Den siste linjen er alltid: - - login: - - Dette er stedet hvor du må skrive inn ditt - ubrukernavn for å logge inn på systemet. Den neste - delen viser hvordan. - - - - - Innlogging - - &os; er et multibruker/multiprosessystem. Dette er det - vanlige navnet på et system som kan brukes av mange samtidig, som - igjen kan kjøre mange programmer samtidig på en enkelt maskin. - - Hvert eneste multibruker-system trenger en måte å skille - mellom brukere på. I &os; (og alle andre - &unix; operativsystemer) er dette løst på den måten at alle - brukere må logge inn på systemet før de kan faktisk - bruke det. Hver enkelt bruker har ett unikt navn (brukernavn) - og en personlig nøkkel (passord. &os; vil spørre om - begge før en bruker får lov til å gjøre noe som helst. - - - startup scripts - - Etter at &os; har startet opp og gjort seg ferdig med sine oppstarts- - skript - Oppstartsskrip er programmer som kjøres automatisk av &os; - når det starter. Deres normale funksjon er å konfigurere et miljø for alt - annet, samt starte tjenester som du har konfigurert til å kjøre i - bakgrunnen. - , vil systemet presentere deg med en prompt som spør om et - gyldig brukernavn: - - login: - - La oss i dette eksempelet gå utifra at vårt brukernavn er aasmund. - Skriv aasmund ved prompten og trykk Enter. Når - det er gjort får du en ny prompt som spør om et passord: - - login: aasmund -Password: - - Skriv inn aasmund's passord og trykk - Enter. Passordet blir ikke vist! - Dette er gjort av sikkerhetsgrunner. - - Om du skrev passordet ditt riktig, skal du nå være logget inn - i &os; og være klar til å prøve ut alle tilgjengelige kommandoer. - - Du skal nå se MOTD eller "message of the - day" etterfulgt av en kommandoprompt (en #, - $ eller %). Dette indikerer - at du har logget inn i &os; riktig. - - - - Flere konsoller - - Å kjøre &unix; kommandoer i ett konsoll er greit, men &os; - kan kjøre mange programmer på en gang. Å ha ett konsoll hvor kommandoer - kan skrives er litt lite når &os; kan kjøre dusinvis av dem på en - gang. Derfor finnes noe som heter virtuelle konsoller. - - &os; kan konfigureres til å presentere deg med mange forskjellige - virtuelle konsoller. Du kan gå ett til hvilket som helst annet virtuelt - konsoll ved å trykke et par taster på ditt keyboard. Hvert konsoll har - sin egen output-kanal og &os; sørger for at keyboard og monitor output - går der de skal mens du går imellom ett virtuelt konsoll til et annet. - - Spesielle tastekombinasjoner har blitt reservert av &os; for - å svitsje mellom konsoller - En rimelig teknisk og detaljert oversikt over &os; konsoll - og keyboarddrivere finnes på manualsidene &man.syscons.4;, &man.atkbd.4;, - &man.vidcontrol.1; og &man.kbdcontrol.1;. Disse vil ikke bli forklart her, - men om leseren er interessert, kan han/hun alltid ta en titt på manualsidene - for en mer detaljert forklaring av hvordan ting fungerer. - . Du kan bruke - AltF1, - AltF2, til - AltF8 for å svitsje - til et annet virtuelt konsoll i &os;. - - Mens du svitsjer fra ett konsoll til et annet tar &os; seg av - å lagre og gjenopprette skjermoutput. Resultatet er en illusjon - av at du har flere virtuelle skjermbilder og keyboards - som du kan bruke. Programmene du starter på ett virtuelt konsoll - stopper ikke å kjøre når det konsollet ikke er synlig. De fortsetter å kjøre - når du har svitsjet til et annet konsoll. - - - - - <filename>/etc/ttys</filename> Filen - - - En standard konfigurasjon av &os; vil starte med åtte - virtuelle konsoller. Dette er ikke en endelig innstilling og du kan - enkelt forandre din installasjon til å starte med flere eller færre. - Numrene og innstillingene til virtuelle konsoller finnes i - /etc/ttys filen. - - - Du kan bruke /etc/ttys filen til å konfigurere - virtuelle konsoller på &os;. Hver ukommenterte linje i denne filen - (linjer som ikke starter med en #) inneholder - innstillinger for en enkelt terminal eller virtuelt konsoll. Standard - versjon av denne filen som shippes med &os; inneholder ni virtuelle - konsoller og gjør åtte av dem tilgjengelige. Disse linjene starter med - ttyv: - - # name getty type status comments -# -ttyv0 "/usr/libexec/getty Pc" cons25 on secure -# Virtual terminals -ttyv1 "/usr/libexec/getty Pc" cons25 on secure -ttyv2 "/usr/libexec/getty Pc" cons25 on secure -ttyv3 "/usr/libexec/getty Pc" cons25 on secure -ttyv4 "/usr/libexec/getty Pc" cons25 on secure -ttyv5 "/usr/libexec/getty Pc" cons25 on secure -ttyv6 "/usr/libexec/getty Pc" cons25 on secure -ttyv7 "/usr/libexec/getty Pc" cons25 on secure -ttyv8 "/usr/X11R6/bin/xdm -nodaemon" xterm off secure - - For en detaljert forklaring på denne fila og alle innstillingene du kan bruke - vedrørende virtuelle konsoller, se &man.ttys.5; manualsiden. - - - - Single User Mode Konsoll - - En detaljert forklaring på hva single user mode er - finnes i . Det er viktig å huske på at - det kun er ett konsoll når du kjører &os; i single user mode. Det er ingen - virtuelle konsoller tilgjengelig. Innstillingene for single user mode konsollet - finnes også i /etc/ttys filen. Se etter linjen som starter - med console: - - # name getty type status comments -# -# If console is marked "insecure", then init will ask for the root password -# when going to single-user mode. -console none unknown off secure - - - Som kommentarene over console linja - indikerer, kan du editere denne linjen og forandre secure - til insecure. Om du gjør det vil &os; spørre om - root passordet når du starter i single user mode. - - Vær forsiktig hvis du forandrer til - insecure. Hvis du noegang glemmer - root passordet kan å starte i single user mode - bli interessant. Det er fremdeles mulig men kan være vanskelig - for noen som ikke er komfortabel med &os;'s oppstartsprosess og - hvilke programmer involvert i den. - - - - - - Rettigheter - UNIX - - Siden &os; er en direkte arving til BSD &unix; er det basert - på en del nøkkelkonsepter. Det første og viktigste er at &os; er - et multibruker operativsystem. Systemet kan håndtere flere brukere - som alle jobber samtidig på helt forskjellige ting. Systemet har - ansvaret for at alle brukerne har ca den samme tilgangen til CPU, - komponenter, minne og mye annet. - - - Siden systemet kan imøtekomme mange brukere har den et sett - med rettigheter på alt den har ansvar for. Dette inkluderer rettigheter - som hvem kan lese, skrive eller eksekvere en ressurs. Disse rettighetene - er lagret som tre oktetter, som igjen er brutt ned i tre biter: en for - eieren av filen, en for gruppa som fila tilhører og en for alle andre. - Nummerne ser slik ut: - - permissions - - file permissions - - - - - - Verdi - Rettighet - Katalogliste - - - - - - 0 - Ingen les, ingen skriv, ingen eksekver - --- - - - - 1 - Ingen les, ingen skriv, eksekver - --x - - - - 2 - Ingen les, skriv, ingen eksekver - -w- - - - - 3 - Ingen les, skriv, eksekver - -wx - - - - 4 - Les, ingen skriv, ingen eksekver - r-- - - - - 5 - Les, ingen skriv, eksekver - r-x - - - - 6 - Les, skriv, ingen eksekver - rw- - - - - 7 - Les, skriv, eksekver - rwx - - - - - - ls - - directories - - Du kan bruke kommandolinjeargumentet - til &man.ls.1; for å se en lang katalogliste som inkluderer en kolonne - med informasjon om en fil's rettigheter for eier, gruppe og alle andre. - For eksempel, en ls -l i en arbitrær katalog kan vise: - - &prompt.user; ls -l -total 530 --rw-r--r-- 1 root wheel 512 Sep 5 12:31 minfil --rw-r--r-- 1 root wheel 512 Sep 5 12:31 annenfil --rw-r--r-- 1 root wheel 7680 Sep 5 12:31 epost.txt -... - - Det neste bildet viser hvordan den første kolonnen av ls -l - er brutt ned: - - -rw-r--r-- - - Den første (venstre> bokstaven forteller om denne filen er en vanlig fil, - en katalog, en spesiell "character device", en "socket", eller en annen pseuo-fil - komponent. I dette tilfellet indikerer - en vanlig fil. - De neste tre bokstavene i dette eksempelet, rw-, gir - rettigheter for eieren av fila. De neste tre bokstavene, r--, - gir rettigheter for gruppa fila hører til. De siste tre bokstavene, r--, - gir rettigheter for resten av verden. En strek betyr at rettigheten er skrudd av. - For denne fila er rettighetene satt så eieren kan lese og skrive til fila, gruppa - kan lese fila og resten av verden kan bare lese fila. Ifølge tabellen over vil - rettighetene for denne fila bli 644 hvor hvert nummer representerer - de tre delene av fila's rettigheter. - - Dette er vel og bra men hvordan kontrollerer systemet rettigheter - på komponenter? &os; ser på de fleste komponenter som en fil som programmer - kan åpne, lese og skrive til akkurat som en hvilken som helst annen fil. Disse - spesielle komponentfilene er lagret i /dev katalogen, - - Kataloger blir også sett på som filer. De har les, skriv og eksekver- - rettigheter. Eksekverbiten på en katalog har en litt annen mening enn - på filer. Når en katalog er merket eksekverbar betyr det at man kan gå inn - i den, dvs at det er mulig å cd (forandre katalog) inn i den. - Dette betyr også at inne i katalogen er det nå tilgang til filer (om rettighetene - på selve filene tillater det). - - Om man ønsker å liste filer i en katalog, må man ha leserettighet - på katalogen. Oom man ønsker å slette en fil som man vet navnet på, trenger - man å ha skriv og eksekverrettigheter på katalogen hvor - fila ligger. - - Det er flere rettighetsbiter enn rwx, men de er primært brukt i spesielle - tilfeller slik som "setuid" binærfiler og "sticky" kataloger. - Om du ønsker mer informasjon om filrettigheter og hvordan sette dem, les - &man.chmod.1; manualsiden. - - - - - - Tom - Rhodes - Contributed by - - - - - Symbolske Rettigheter - Permissionssymbolic - - Symbolske rettigheter er avogtil referert til som symbolske utrykk. Disse - bruker bokstaver istedet for oktale verdier for å gi rettigheter til filer - eller kataloger. Symbolske utrykk bruker (hvem) (handling) (rettighet) og følgende - verdier er tilgjengelige: - - - - - - Opsjon - Bokstav - Representerer - - - - - - (hvem) - u - Bruker - - - - (hvem) - g - Eier av gruppe - - - - (hvem) - o - Andre - - - - (hvem) - a - Alle (verden) - - - - (handling) - + - Legge til rettighet - - - - (handling) - - - Ta bort rettighet - - - - (handling) - = - Sette rettighet - - - - (rettighet) - r - Les - - - - (rettighet) - w - Skriv - - - - (rettighet) - x - Eksekver - - - - (rettighet) - t - "Sticky bit" - - - - (rettighet) - s - Sett UID eller GID - - - - - - Disse verdiene blir brukt med &man.chmod.1; kommandoen - akkurat som før, men med bokstaver istedet for nummer. For eksempel - kan du bruke følgende kommando til å blokkere andre brukere fra å - ha tilgang til FIL: - - &prompt.user; chmod go= FIL - - En kommaseparert liste kan brukes når mer enn en forandring på - en fil gjøres. For eksempel, følgende kommando vil ta vekk gruppe og - verden skriverettighet på FIL, - og deretter legger den til eksekverrettighet for alle: - - &prompt.user; chmod go-w,a+x FIL - - - - - - - Katalogstruktur - directory hierarchy - - &os; katalogstrukturen er fundamental for å forstå - hvordan systemet fungerer i praksis. Den viktigste konseptet - er rotkatalogen, /. Denne katalogen er den første - monterte katalogen ved oppstart og den inneholder basesystemet - som trengs for å klargjøre operativsystemet for multibruker. - Rotkatalogen inneholder også monteringspunkter for alle andre - filsystemer du tenker på å montere. - - Et monterinspunkt er en katalog hvor andre filsystemer kan bli - "satt på" rotfilsystemet. Vanlige monteringspunkter inkluderer - /usr, /var, - /mnt, og /cdrom. - Disse katalogene er som regel referert til linjer i /etc/fstab - fila. /etc/fstab er en tabell over forskjellige - filsystemer og monteringspunkter systemet har til rådighet. - Mesteparten av filsystemene i /etc/fstab er - montert automatisk ved oppstart fra skriptet &man.rc.8;. Om et filsystem - har opsjonen , vil det ikke bli montert automatisk. - Se &man.fstab.5; manualsiden for mer informasjon om formatet på - /etc/fstab filen og hvilke innstillinger tilgjengelige. - - En komplett beskrivelse av filsystem-hierakiet finnes i - &man.hier.7;. Her følger en liten oversikt over de mest - vanlige katalogene. - - - - - - - Katalog - Beskrivelse - - - - - / - Rotkatalogen på filsystemet. - - - - /bin/ - Brukerprogrammer for både singelbruker og multibruker- - miljøer. - - - - /boot/ - Programmer og konfigurasjonsfiler brukt under - oppstart av operativsystemet. - - - - /boot/defaults/ - Standard "bootstrapping" konfigurasjonsfiler; se - &man.loader.conf.5;. - - - - /dev/ - Komponentnoder; se &man.intro.4;. - - - - /etc/ - Systemkonfigurasjonsfiler og skript. - - - - /etc/defaults/ - Standard systemkonfigurasjonsfiler; se &man.rc.8;. - - - - /etc/mail/ - Konfigurasjonsfiler for mail transport agents slik som - &man.sendmail.8;. - - - - /etc/namedb/ - named konfigurasjonsfiler; se - &man.named.8;. - - - - /etc/periodic/ - Skript som kjøres daglig, ukentlig, og månedtlig, - via &man.cron.8;; se &man.periodic.8;. - - - - /etc/ppp/ - ppp konfigurasjonsfiler; se - &man.ppp.8;. - - - - /mnt/ - Tom katalog som normalt blir brukt av administratorer for - å montere temporære filsystemer. - - - - /proc/ - Process file system; se &man.procfs.5;, - &man.mount.procfs.8;. - - - - /root/ - Hjemmekatalog for root - kontoen. - - - - /sbin/ - Systemprogrammer og administrasjonsprogrammer for både - enbruker og flerbrukermiljøer. - - - - /stand/ - Programmer brukt i enbrukermiljø, "standalone". - - - - - /tmp/ - Temporære filer, som regel et &man.mfs.8; - minnebasert filsystem (innholdet av /tmp er som regel IKKE - beholdt om systemet restarter). - - - - - /usr/ - De fleste brukerprogrammer og applikasjoner. - - - - /usr/bin/ - Vanlige programmer, programmeringsverktøy og applikasjoner. - - - - /usr/include/ - Vanlige C include filer. - - - - /usr/lib/ - Arkiveringsbiblioteker. - - - - - /usr/libdata/ - Forskjellige applikasjonsdatafiler. - - - - /usr/libexec/ - System daemons & systemprogrammer (eksekvert av andre - programmer). - - - - /usr/local/ - - Lokale eksekverbare filer, biblioteker, osv. Også - brukt som standard destinasjon for &os; portstreet. - Inne i /usr/local skal den generelle - layout'en i &man.hier.7; for /usr bli - brukt. Et par unntak er man katalogen, som ligger under - /usr/local istedetfor under - /usr/local/share og ports- - dokumentasjonen som er i share/doc/port. - - - - - /usr/obj/ - Arkitekturspesifikkt tre som blir opprettet ved bygging av - /usr/src treet. - - - - /usr/ports - &os; ports collection (om installert). - - - - /usr/sbin/ - System daemons & systemprogrammer (eksekvert av brukere). - - - - /usr/share/ - Arkitekturløse filer. - - - - /usr/src/ - BSD og/eller lokale kodefiler. - - - - /usr/X11R6/ - X11R6 eksekverbare filer, biblioteker, osv - (om installert). - - - - /var/ - Logging, temporære filer, spool-filer, osv. - - - - - - /var/log/ - Forskjellige typer systemloggfiler. - - - - /var/mail/ - Mailboksfiler for brukere. - - - - /var/spool/ - Forskjellige printer og postspooling-kataloger. - - - - - /var/tmp/ - Temporære filer som blir beholdt ved systemrestart. - - - - /var/yp - NIS maps. - - - - - - - - - - - Diskorganisering - - Den minste organiseringen som &os; bruker for å finne filer - er filnavnet. Det skilles mellom store og små bokstaver i filnavn, noe - som betyr at readme.txt og README.TXT - er to forskjellige filer. &os; bruker ikke etternavnet - (.txt på en fil for å finne ut om filen er et - program, et dokument eller noen annen form for data. - - Filer er lagret i kataloger. En katalog kan inneholde ingen filer - eller mange hundre av dem. En katalog kan også inneholde andre kataloger - noe som lar deg bygge opp et hieraki av kataloger inni hverandre. - Dette gjør det mye lettere å organisere data. - - Filer og kataloger er referert til ved å gi filen eller katalogen - et navn, fulgt av en slash, /, - som igjen er fulgt av et annet katalognavn om nødvendig. Hvis du har - katalog foo, som inneholder katalog - bar, som igjen inneholder filen - readme.txt, så blir det fulle navnet, eller - stien til filen: - foo/bar/readme.txt. - - Kataloger og filer er lagret i et filsystem. Hvert filsystem - inneholder en katalog øverst i treet som kalles - rotkatalogen for det filsystemet. Denne rotkatalogen kan - så inneholde andre kataloger. - - Så langt er dette antakeligvis likt andre operativsystemer du har - brukt. Det er et par forskjeller, for eksempel, DOS bruker - \ for å skille mellom filer og katalognavn, mens MacOS - bruker :. - - &os; bruker ikke bokstaver for å angi drev - eller andre drevnavn i stien. Du kan ikke skrive - c:/foo/bar/readme.txt på &os;. - - Istedenfor er ett filsystem markert som rotfilsystem. - Rotfilsystemet's rootkatalog er referert til som /. - Hvilket som helst annet filsystem er så montert (mountet) - under rotfilsystemet. Uansett hvor mange disker du har på ditt &os; - system så ser hver katalog ut som at den er en del av samme disk. - - Si at du har tre filsystemer kalt A, - B, og C. Hvert filsystem har - en rotkatalog som inneholder to andre kataloger. Disse er kalt - A1, A2 (og det samme for de andre: - B1, B2 og - C1, C2). - - Kall A for rotfilsystemet. Hvis du brukte kommandoen - ls for å se på innholdet til denne katalogen - ville du se to underkataloger, A1 og - A2. Katalogtreet - ser ut som dette: - - / - | - +--- A1 - | - `--- A2 - - Et filsystem må bli montert på en katalog i ett annet filsystem. - Så si nå at du monterer filsystemet B på katalogen - A1. Rotkatalogen til B erstatter - A1, og katalogene i B kommer opp - som følger: - - / - | - +--- A1 - | | - | +--- B1 - | | - | `--- B2 - | - `--- A2 - - Filer som er i katalogene B1 eller - B2 kan nåes ved å følge stien - /A1/B1 eller /A1/B2 - Filer som var i /A1 har blitt gjemt. - De vil dukke opp hvis B er - avmontert (unmounted) fra A. - - Hvis B hadde blitt montert på A2 - ville diagrammet sett slik ut: - - / - | - +--- A1 - | - `--- A2 - | - +--- B1 - | - `--- B2 - - og stiene ville blitt /A2/B1 og - /A2/B2. - - Filsystemer kan bli montert på toppen av hverandre. Hvis vi - fortsetter med det forrige eksempelet: C - filsystemet kunne bli montert på toppen av B1 - katalogen i B filsystemet. - Diagrammet ser da slik ut: - - / - | - +--- A1 - | - `--- A2 - | - +--- B1 - | | - | +--- C1 - | | - | `--- C2 - | - `--- B2 - - Eller C kunne bli montert direkte på - A filsystemet, under A1 - katalogen: - - / - | - +--- A1 - | | - | +--- C1 - | | - | `--- C2 - | - `--- A2 - | - +--- B1 - | - `--- B2 - - Hvis du kjenner DOS så er dette ganske likt, men ikke identisk - til, kommandoen join. - - Dette er ikke noe du vanligvis trenger å bekymre deg noe om. - Når du installerer &os; lager du filsystemer og bestemmer hvor du - skal montere dem. Deretter forandres de aldri hvis du ikke legger til - en ny disk. - - Det er mulig å ha ett stort rotfilsystem og ikke lage noen andre. - Det er noen bakdeler ved dette og en fordel. - - - Fordelene Ved Flere Filsystemer - - - Forskjellige filsystemer kan ha forskjellige - monteringsinnstillinger. For eksempel, hvis du planlegger nøye så - kan rotfilsystemet bli montert read-only slik at du ikke ved en feiltagelse - sletter eller editerer en kritisk fil. - - - - &os; optimaliserer automatisk filene på et filsystem i forhold - til hvordan filsystemet blir brukt. Så for eksempel et filsystem som inneholder - mange små filer og er brukt mye har en annen optimalisering enn et filsystem - som inneholder få men store filer. Ved å ha ett stort filsystem vil - denne optimaliseringen ikke fungere. - - - - &os;'s filsystemer er svært robuste hvis du mot formodning skulle - miste strømmen. Et strømbrudd på et kritisk punkt kan likevel skade strukturen - på filsystemet. Ved å splitte opp data over flere filsystemer er det mer - sannsynlig at systemet vil komme opp. Deretter er det lettere å hente data - fra backup om nødvendig. - - - - - Fordelen Med Et Enkelt Filsystem - - - Filsystemer har en konstant størrelse. Hvis du lager et - filsystem når du installerer &os; og gir det en størrelse - kan du senere oppdage at du trenger å utvide partisjonen. - Dette er vanskelig å få til uten å ta backup, utvide filsystemet - til størrelsen du ønsker, og så laste tilbake data fra backupen. - - - - - - &os; 4.4 og oppover har en spesiell kommando, - &man.growfs.8;. Denne kommandoen gjør det mulig å - utvide størrelsen på et filsystem uten å først ta backup. - Problemet er derfor borte. - - - - - - Filesystems are contained in partitions. This does not have the - same meaning as the common usage of the term partition (for example, &ms-dos; - partition), because of &os;'s &unix; heritage. Each partition is - identified by a letter from a through to - h. Each partition can contain only one filesystem, - which means that filesystems are often described by either their - typical mount point in the filesystem hierarchy, or the letter of the - partition they are contained in. - - &os; also uses disk space for swap - space. Swap space provides &os; with - virtual memory. This allows your computer to - behave as though it has much more memory than it actually does. When - &os; runs out of memory it moves some of the data that is not - currently being used to the swap space, and moves it back in (moving - something else out) when it needs it. - - Filsystemer finnes i partisjoner. Dette har ikke den samme meningen - som den tidligere bruken av ordet i dette kapitellet på grunn av - &os;'s Unixarv. Hver partisjon er identifisert av en bokstav, - a til h. Hver partisjon kan bare - inneholde ett filsystem, noe som betyr at filsystemer ofte blir - beskrevet som enten deres typiske monteringspunkt på rotfilsystemet, eller - bokstaven på partisjonen de finnes i. - - &os; bruker også diskplass for swap. Swap - er &os;'s versjon av virtuelt minne. Dette gjør - at din datamaskin kan oppføre seg som om den har mer minne enn den faktisk - har. Når &os; går tom for minne, flytter den en del av data'en som - i øyeblikket ikke er i bruk over til swap. Den flytter data tilbake - (og derfor flytter noe annet ut) når den trenger det. - - Noen partisjoner har noen spesielle navn assosiert. - - - - - - Partisjon - - Navn - - - - - - a - - Vanligvis inneholder rotfilsystemet - - - - b - - Vanligvis inneholder swap - - - - c - - Vanligvis den samme størrelsen som delen rundt. Dette gjør - at programmer som trenger å jobbe på hele delen (for eksempel en - bad block skanner) kan jobbe på c partisjonen. - Du vil ikke vanligvis lage et filsystem på denne partisjonen. - - - - d - - Partisjon d pleide å ha en spesiell - mening assosiert, men den er nå borte. Til denne dag kan noen - programmer oppføre seg rart om de blir fortalt at de skal jobbe - på partisjon d, så Sysinstall - vil vanligvis ikke lage partisjon d. - - - - - - Hver partisjon som inneholder et filsystem er lagret i hva &os; - kaller en slice (del). En del er hva &os; - kaller en partisjon og dette er igjen på grunn av &os;'s Unixbakgrunn. - Deler er nummerert fra 1 til 4. - - slices - partisjoner - farlig dedikering - - Delnummre følger komponentnavnet, putter en - s foran og starter med 1. Så da0 - s1 er den første delen på den første - SCSIdisken. Det kan bare være fire fysiske deler på en disk - men du kan ha logiske deler inni de fysiske delene av korrekt - type. Disse utvidete delene er nummerert fra 5 og utover, så - ad0s5 er den første - utvidete delen på en disk. Disse komponentene blir brukt av - filsystemer som forventer å okkupere en del. - - Deler som er farlig dedikerte fysiske - drev og andre drev inneholder - partisjoner, som er representert som - bokstaver fra a til h. - Denne bokstaven er lagt til komponentnavnet, så - da0a er a-partisjonen på det - første da drevet, noe som er farlig dedikert. - ad1s3e er den femte partisjonen - i den tredje delen av den andre IDE disken. - - Hver disk på systemet blir identifisert. Et disknavn starter med en - kode som indikerer typen disk og så et nummer som indikerer hvilken - disk det er. Disknummerering starter med 0 og ikke 1 som i del-nummerering. - Vanlige koder som du vil se er listet i - . - - Når du refererer til en partisjon så krever &os; at du også - navngir delen og disken som inneholder partisjonen. Så når du referer - til en del burde du også referere til disk-navnet. Gjør dette ved å - liste opp disknavnet s, delnummeret og så - partisjonsbokstaven. Eksempler er vist i - . - - viser en konseptuell - modell av diskorganisering som burde hjelpe deg til å se ting klarere. - - For å kunne installere &os; må du først konfigurere disk-delene. - Deretter må du lage partisjoner inni delene du vil bruke for &os;, og til - slutt lage et filsystem (eller swap) i hver partisjon. Tilslutt må du velge - hvor filsystemet skal bli montert. - - - Vanlige Disk-koder - - - - - Kode - - Mening - - - - - - ad - - ATAPI (IDE) disk - - - - da - - SCSI direct access disk - - - - acd - - ATAPI (IDE) CDROM - - - - cd - - SCSI CDROM - - - - fd - - Diskett - - - -
- - - Eksempel på Disk, Del, og Partisjonnavn - - - - - - Navn - - Mening - - - - - - ad0s1a - - Den første partisjonen (a) på den første - delen (s1) på den første IDE disken - (ad0). - - - - da1s2e - - Den femte partisjonen (e) på den - andre delen (s2) på den andre SCSI disken - (da1). - - - - - - - - Konseptuell Modell av en Disk - - Dette diagrammet viser &os;'s syn på den første IDE-disken - på systemet. Gå utifra at disken er 4GB stor og inneholder to - 2GB deler (DOS-partisjoner). Den første delen inneholder en DOS-disk, - C: og den andre delen inneholder en - &os; installasjon. Denne eksempelinstallasjonen av &os; har tre - partisjoner og en swap-partisjon. - - De tre partisjonene vil inneholde ett filsystem hver. Partisjon - a vil bil bruk som rotfilsystem, - e for /var katalog- - hierarkiet, og f for - /usr kataloghierakiet. - - - - - - - - .-----------------. --. -| | | -| DOS / Windows | | -: : > Første del, ad0s1 -: : | -| | | -:=================: ==: --. -| | | Partisjon a, montert som / | -| | > referert til som ad0s2a | -| | | | -:-----------------: ==: | -| | | Partisjon b, brukt som swap | -| | > referert til som ad0s2b | -| | | | -:-----------------: ==: | Partisjon c, intet -| | | Partisjon e, brukt som /var > filsystem, hele -| | > referert til som ad0s2e | &os; delen, -| | | | ad0s2c -:-----------------: ==: | -| | | | -: : | Partisjon f, brukt som /usr | -: : > referert til som ad0s2f | -: : | | -| | | | -| | --' | -`-----------------' --' - - - - - - - - - Montering og Demontering av Filsystemer - - Det er best å se for seg et filsystem som et tre - med sin rot /. - /dev, /usr, og de - andre katalogene i rotkatalogen er grener, som kan - ha sine egne grener, slik som - /usr/local, osv. - - root file system - - Det er forskjellige grunner til å ha disse katalogene på - forskjellige filsystemer. /var - inneholder katalogene log/, - spool/, - og andre typer av temporære filer, og kan bli fulle. - Å fylle opp rotfilsystemet er en dårlig ide, så å splitte - /var fra - / er som regel en mye bedre ide. - - En annen vanlig grunn til at det er smart å ha en del katalogtrær - på andre filsystemer er om de skal legges på separate fysiske disker, - eller er sparate virtuelle disker slik som - Network File System monteringer eller CDROM drev. - - - <filename>fstab</filename> Filen - - file systems - mounted with fstab - - - I oppstartsprosessen blir - filsystemene listet i /etc/fstab automatisk - montert (så lenge de ikke er listet med - opsjonen). - - /etc/fstab fila inneholder en liste - av linjer som ser slik ut: - - device /mount-point fstype options dumpfreq passno - - - - device - - Et "device"-navn (som skal eksistere), blir forklart i - . - - - - - mount-point - - En katalog (som skal eksistere), som - filsystemet monteres i. - - - - - fstype - - Filsystemtype som - &man.mount.8; skal bruke. Standard &os; filsystemnavn er - ufs. - - - - - options - - Enten for les-skriv- - filsystemer, eller for kun-les- - filsystemer, fulgt av andre innstillinger som kanskje trengs. - En vanlig innstilling er for - filsystemer som ikke blir automatisk montert ved oppstart. - Andre innstillinger er listet i &man.mount.8; manualsiden. - - - - - dumpfreq - - Dette blir brukt av &man.dump.8; for å finne ut av - hvilke filsystemer som trenger å dumpes. Om ikke feltet finnes, - gåes det utifra en verdi av null. - - - - - passno - - - Denne innstillingen indikerer hvilken rekkefølge - filsystemer blir sjekket på. Filsystemer som ikke trenger - eller ikke skal bli sjekket må ha passno satt til - null. Rotfilsystemet (som må sjekkes før alt annet) må ha - passno satt til større enn 1. Hvis flere - enn ett filsystem har det samme passno så vil - &man.fsck.8; prøve å sjekke filsystemene paralellt om mulig. - - - - - - - Kommandoen <command>mount</command> - - file systems - mounting - - - &man.mount.8; kommandoen brukes til å montere filsystemer. - - I sin basiske form, bruker du: - - - &prompt.root; mount device mountpoint - - - Det er mange innstillinger, som forklart i - &man.mount.8; manualsiden, men de mest vanlige er: - - - Monteringsinnstillinger - - - - - - Monter alle filsystemer listet i /etc/fstab, - bortsett fra dem merket noauto, ekskludert av flagget, eller de som allerede er montert. - - - - - - - - Gjør alt bortsett fra det faktiske monter-systemkallet. - Denne innstillingen er fin å ha når den brukes sammen med - for å finne ut hva &man.mount.8; faktisk - prøver å gjøre. - - - - - - - - Monter et urent filsystem uansett (kan være - farlig), eller tar bort skrivetilgangen når man nedgraderer - et filsystem's monteringsstatus fra les-skriv til kun-les. - - - - - - - - Monter et filsystem kun-les. Dette er det samme som - å bruke argumentet til - innstillingen. - - - - - - fstype - - - Monter gitte filsystem som den gitte filsystemtypen - eller monter bare filsystemer av gitte type, om - innstillingen er tatt med. - - ufs ufs er standard filsystemtype. - - - - - - - - Oppdater monteringsinnstillinger på filsystemet. - - - - - - - - Ekstra informasjon. - - - - - - - - Monter filsystemet skriv-les. - - - - - innstillingen tar en kommaseparert liste - av innstillinger, inkludert følgende: - - - - nodev - - - Ikke aktiver spesielle "devices" på filsystemet. - Dette er en god sikkerhetsinnstilling. - - - - - noexec - - - Ikke tillat eksekvering av binærfiler på dette - filsystemet. Dette er også en god sikkerhetsinnstilling. - - - - - nosuid - - - Ikke aktiver setuid eller setgid flagg på filsystemet. - Dette er en god sikkerhetsinnstilling. - - - - - - - <command>umount</command> Kommandoen - - file systems - unmounting - - - &man.umount.8; kommandoen tar, som et parameter, ett av et - monteringspunkt, ett "device"-navn, eller eller - innstillingene. - - Alle former tar for å tvinge demontering, - og for ekstra informasjon. Vær klar over at - som regel ikke er noen god ide. Å tvinge - demontering av filsystemer kan krasje datamaskinen eller - skade data på filsystemet. - - og brukes til å - demontere alle monterte filsystemer, men antakeligvis modifisert av - filsystemtypene listet etter . - prøver ikke å demontere rotfilsystemet. - - - - - Prosesser - - &os; er et multi-tasking operativsystem. Dette betyr at det kan se - ut som at mer enn ett program kjører samtidig. Hvert enkelt program som kjører - til enhver tid blir kalt en prosess og det er en god - del systemprosesser som kjører hele tiden og som har som oppgave å sørge for - at systemet er funksjonelt. - - Hver prosess har et unikt nummer kalt prosess-ID, - eller PID og som filer har hver enkelt prosess - en eier og ei gruppe. Eier og gruppeinformasjon blir brukt til å finne ut - hva slags filer og devices prosessen kan åpne ved å bruke filrettigheter - som forklart tidligere. De fleste prosesser har en foreldreprosess. - Foreldreprosessen er prosessen som startet dem. For eksempel, hvis du - skriver kommandoer til shellet, er shellet en prosess og alle kommandoer - du kjører også prosesser. Hver enkelt prosess du kjører på denne måten vil - ha shellet som sin foreldreprosess. Unntaket til denne regelen er en spesiell - prosess kalt &man.init.8;. init er alltid den første - prosessen, så dens PID er alltid 1. init blir startet - automatisk av kjernen når &os; starter opp. - - To kommandoer er svært hendige for å se prosessene på systemet, &man.ps.1; - og &man.top.1;. ps kommandoen blir brukt til å vise en - statisk liste over alle prosesser som kjører i det øyeblikket og kan vise deres PID, - hvor mye minne de bruker, kommandolinjen de ble startet med, osv. top - viser alle prosesser som kjører og oppdaterer skjermen etter et par sekunder så du - kan se hva datamaskinen din gjør hele tiden. - - Ved å skrive ps viser deg kun kommandoene som kjører og - er eid av deg selv: - - &prompt.user; ps - PID TT STAT TIME COMMAND - 298 p0 Ss 0:01.10 tcsh - 7078 p0 S 2:40.88 xemacs mdoc.xsl (xemacs-21.1.14) -37393 p0 I 0:03.11 xemacs freebsd.dsl (xemacs-21.1.14) -48630 p0 S 2:50.89 /usr/local/lib/netscape-linux/navigator-linux-4.77.bi -48730 p0 IW 0:00.00 (dns helper) (navigator-linux-) -72210 p0 R+ 0:00.00 ps - 390 p1 Is 0:01.14 tcsh - 7059 p2 Is+ 1:36.18 /usr/local/bin/mutt -y - 6688 p3 IWs 0:00.00 tcsh -10735 p4 IWs 0:00.00 tcsh -20256 p5 IWs 0:00.00 tcsh - 262 v0 IWs 0:00.00 -tcsh (tcsh) - 270 v0 IW+ 0:00.00 /bin/sh /usr/X11R6/bin/startx -- -bpp 16 - 280 v0 IW+ 0:00.00 xinit /home/nik/.xinitrc -- -bpp 16 - 284 v0 IW 0:00.00 /bin/sh /home/nik/.xinitrc - 285 v0 S 0:38.45 /usr/X11R6/bin/sawfish - - Som du kan se i dette eksempelet er output fra &man.ps.1; organisert - i flere kolonner. PID er prosess-ID'en forklart tidligere. - Alle PIDs starter fra 1, går opp til 99999 og går ned til begynnelsen når du - går tom. TT kolonnen viser hvilken tty programmet kjører på - og kan sees bortifra for øyeblikket. STAT viser programmets - status og kan også ignoreres. TIME er hvor lenge programmet - har kjørt på CPU—'en. Dette er som regel ikke helt korrekt siden de fleste - programmer bruker mye tid på å vente på at ting skal skje før de trenger å bruke tid - på CPU'en.Til sist har vi COMMAND som er den faktiske kommandolinjen - brukt til å kjøre programmet. - - &man.ps.1; supporterer mange forskjellige innstillinger for å forandre - informasjonen som blir vist. En av de aller mest brukbare er - auxww. viser informasjon - om alle kjørende prosesser, ikke bare dine egne. - viser brukernavnet til eieren av prosessen samt minnebruk. - viser informasjon om daemon-prosesser og - gjør at &man.ps.1; viser den fulle kommandolinjen - istedetfor å kutte den om den blir for lang til å passe til skjermen. - - Informasjon fra &man.top.1; er ganske lik. Det kan se noe slikt ut: - - &prompt.user; top -last pid: 72257; load averages: 0.13, 0.09, 0.03 up 0+13:38:33 22:39:10 -47 processes: 1 running, 46 sleeping -CPU states: 12.6% user, 0.0% nice, 7.8% system, 0.0% interrupt, 79.7% idle -Mem: 36M Active, 5256K Inact, 13M Wired, 6312K Cache, 15M Buf, 408K Free -Swap: 256M Total, 38M Used, 217M Free, 15% Inuse - - PID USERNAME PRI NICE SIZE RES STATE TIME WCPU CPU COMMAND -72257 nik 28 0 1960K 1044K RUN 0:00 14.86% 1.42% top - 7078 nik 2 0 15280K 10960K select 2:54 0.88% 0.88% xemacs-21.1.14 - 281 nik 2 0 18636K 7112K select 5:36 0.73% 0.73% XF86_SVGA - 296 nik 2 0 3240K 1644K select 0:12 0.05% 0.05% xterm -48630 nik 2 0 29816K 9148K select 3:18 0.00% 0.00% navigator-linu - 175 root 2 0 924K 252K select 1:41 0.00% 0.00% syslogd - 7059 nik 2 0 7260K 4644K poll 1:38 0.00% 0.00% mutt -... - - Informasjonen kommer i to seksjoner. De første fem linjene viser - PID fra siste prosess som kjørte, gjennomsnittet av systembelastning - (hvor opptatt systemet er), oppetiden til systemet (tid siden siste - restart) og hva klokka er akkurat nå. De andre tingene i de øverste linjene - referer til hvor mange prosesser som faktisk kjører (47 i dette eksempelet), - hvor mye minne og swap som er brukt og hvor mye tid systemet bruker i - forskjellige CPU-tilstander. - - Under er en serie med kolonner som inneholder liknende informasjon - som du kan få fra &man.ps.1;. Som før kan du se PID, brukernavn, hvor mye - CPU tid brukt og kommandoen som ble kjørt. &man.top.1; viser deg også - hvor mye minne prosessen bruker. Dette er vist i to kolonner, en for total - plass og en for resident plass—total plass er hvor mye minne - applikasjonen har trengt og resident plass er hvor mye den faktisk bruker - i øyeblikket. I dette eksempelet kan du se at &netscape; har - spurt etter nesten 30 MB RAM, men for øyeblikket bruker 9 MB. - - &man.top.1; oppdaterer skjermbildet hvert andre sekund; - dette kan bli forandret med innstillingen. - - - - Daemons, Signaler, og Dreping av Prosesser - - Når du starter en editor er det enkelt å kontrollere den, for eksempel - fortelle den at den skal åpne en fil osv. Du kan gjøre dette fordi editoren - gir deg en grunnlag å gjøre det på samt at den er koblet til en - terminal. Noen programmer er ikke designet til å kjøre med - kontinuerlig brukerinput så de kobler seg fra terminalen med en gang - de får sjangsen. For eksempel, en webserver responderer til webforespørsler - hele dagen og trenger normalt ingen hjelp fra deg. Programmer som transporterer - e-post fra sted til sted er et annet eksempel på en slik applikasjonsklasse. - - Vi kaller disse programmene daemons. Daemons - var karakterer i gresk mytologi, de var ikke gode og ikke onde men var som - noen små hjelpere som gjorde ting for menneskeheten nå og da. Akkurat som - webservere og postservere nå til dags gjør det samme. Det er derfor - BSD-maskoten har vært en glad daemon med sneakers og høygaffel. - - Det er en konvensjon for å gi navn til programmer som vanligvis kjører - som daemons med en d på slutten. BIND er - Berkeley Internet Name Daemon (mens det faktiske programmet som kjøres kalles - named), applikasjonen Apache er - webserverprogrammet og kalles httpd, linjeprinterspooling - daemon kalles lpd osv. Dette er en konvensjon, ikke en regel. - For eksempel, den vanlige mail daemon for Sendmail - applikasjonen kalles sendmail og ikke maild. - - Noen ganger trenger du å kommunisere med en daemonprosess. - Disse måtene å kommunisere på kalles signaler og du kan - kommunisere med en daemon (eller med andre kjørende prosesser) ved å sende den - et signal. Det er mange forskjellige typer signaler du kan sende—noen av - dem har en spesifikk mening mens andre blir lest av applikasjonen og applikasjonens - dokumentasjon kan fortelle deg hvordan den applikasjonen leser signaler. Du kan bare - sende et signal til en prosess som du eier. Om du sender et signal til noen - andres prosess med &man.kill.1; eller &man.kill.2; vil du ikke ha rettigheter - til å gjøre det. Unntaket til dette er root brukeren som - kan sende signaler til hvem som helst sine prosesser. - - &os; vil også sende signaler til applikasjoner i noen tilfeller. Hvis - en applikasjon er dårlig skrevet og prøver å få tilgang til minne den ikke får lov - til å ha vil &os; sende signalet Segmentation Violation - til applikasjonen (SIGSEGV). Om en applikasjon har brukt - &man.alarm.3; systemkallet for å bli påminnet etter en viss tid har gått vil - den sende et Alarmsignal (SIGALRM) osv. - - To signaler kan brukes til å stoppe en prosess, - SIGTERM og SIGKILL. - SIGTERM er den høflige måten å drepe en prosess på; - processen kan få tak i signalet, finne ut at du ønsker - å stenge den, lukke eventualle loggfiler den kan ha åpent, og generelt - avslutte det den holder på med før den stenger ned. I noen tilfeller - kan en prosess fullstendig ignorere et SIGTERM signal - om den er i midten av en ting som ikke kan bli stoppet. - - SIGKILLblir ikke ignorert av en prosess. - Dette er Jeg bryr meg ikke om hva du gjør, stopp med en gang - signalet. Hvis du sender SIGKILL til en prosess, vil - &os; stoppe prosessen der og da - Dette er ikke helt riktig—det er en del ting som ikke kan bli forstyrret. - For eksempel, om prosessen prøver å lese fra ei fil som er på en annen - maskin på nettverket og den andre maskinen ikke svarer (den har blitt skrudd - av eller nettverket har feil) så vil prosessen være uforstyrrbar. - Etterhvert vil prosessen gå tom for tid, som regel etter to minutter. Når dette - skjer vil prosessen bli drept. - . - - Andre signaler du kan bruke inkluderer - SIGHUP, SIGUSR1, og - SIGUSR2. Dette er generelle signaler og - forskjellige applikasjoner vil gjøre forskjellige ting om de mottar - disse signalene. - - Si at du har forandret din webservers konfigurasjonsfil—du vil - at webserveren skal lese fila på nytt. Du kan stoppe og restarte - httpd, men dette vil resultere i en kort perdiode hvor webserveren - din vil være nede. Dette er kanskje ikke hva du vil. De fleste daemons er skrevet - slik at om de mottar et SIGHUP signal så vil de lese sin - konfigurasjonsfil på nytt. Så istedet for å drepe og restarte httpd - kan du sende den SIGHUP signalet. Fordi det ikke er noen standard - måte å respondere til disse signalene på kan forskjellige daemons oppføre - seg forskjellig, så les dokumentasjonen de kommer med så du er helt sikker. - - Signals are sent using the &man.kill.1; command, as this example - shows. - - - Sende et Signal Til en Prosess - - Dette eksempelet viser hvordan sende et signal til &man.inetd.8;. - inetd konfigurasjonsfilen er - /etc/inetd.conf, og inetd vil lese - denne konfigurasjonsfilen på nytt når - SIGHUP blir sendt. - - - Finn prosessID'en til prosessen du ønsker å sende signalet til. - Gjør dette ved å bruke &man.ps.1; og &man.grep.1;. &man.grep.1; - kommandoen blir brukt til å søke gjennom output for en streng du - spesifiserer. Denne kommandoen blir kjørt som en vanlig bruker og - &man.inetd.8; er kjørt som root, så - innstillingen må bli gitt til &man.ps.1;. - - &prompt.user; ps -ax | grep inetd - 198 ?? IWs 0:00.00 inetd -wW - - Så &man.inetd.8; PID er 198. I noen tilfeller vil - grep inetd kommandoen selv også dukke opp i - output. Dette er fordi hvordan &man.ps.1; må finne listen over - prosessene som kjøres. - - - - Bruk &man.kill.1; for å sende signalet. Fordi &man.inetd.8; er - kjørt av root må du bruke &man.su.1; først for å - bli root. - - &prompt.user; su -Password: -&prompt.root; /bin/kill -s HUP 198 - - Slik som det er vanlig med de fleste &unix; kommandoer, vil ikke - &man.kill.1; vise noen informasjon om den lykkes. Hvis du sender et signal til - en prosess som du ikke eier så vil du se kill: PID - : Operation not permitted. Om du skriver PID feil vil du enten - sende signalet til en gal prosess, noe som kan være ille, eller om du er heldig - har du sendt signalet til en PID som ikke er i bruk for øyeblikket. Om det skjer - vil du se kill: PID: No such process. - - - Hvorfor Bruke <command>/bin/kill</command>? - - Mange shell har kill kommandoen bygd inn i seg. - Shellet vil sende signalet direkte istedet for å kjøre /bin/kill. - Dette kan være hendig men forskjellige shells har forskjellige syntakser - for å spesifisere navnet på signalet som skal sendes. Istedet for å prøve - å lære navnene på alle sammen, kan det være enklere å bare bruke - /bin/kill ... - kommandoen direkte. - - - - - Å sende andre signaler er stort sett det samme, bare bytt ut - TERM eller KILL på kommandolinjen - etter behov. - - - Å drepe vilkårlige prosesser på systemet kan være en - dårlig ide. For eksempel, &man.init.8; med prosess-ID 1 - er veldig spesiell. Å kjøre kommandoen - /bin/kill -s KILL 1 er en kjapp måte - å stenge systemet ditt på. Alltid - sjekk argumentene du kjører &man.kill.1; med - før du trykker Enter. - - - - - Shell - shells - command line - - I &os; er mye av hverdagslig arbeid gjort på en kommandolinje - kalt et shell. Et shell's primære oppgave er å ta kommandoer - fra input-kanalen og eksekvere dem. Mange shells har innebygde - funksjoner for å hjelpe deg med typiske oppgaver som filbehandling, - kommandolinjeeditering, makroer, og miljøvariabler. &os; kommer - med flere forskjellige shells, slik som sh, - Bourne Shell, og tcsh, et bedre C-shell. Mange - andre shells er tilgjengelige fra &os; Portskolleksjonen slik som - zsh og bash. - - Hvilket shell bruker du? Det er et spørsmål om smak og behag. - Om du er en C-programmerer er kanskje et C-shell slik som tcsh - det beste. Om du har kommet fra Linux eller har akkurat begynt å bli kjent - med &unix; sin kommandolinje er kanskje bash et godt valg. - Hvert enkelt shell har sine unike innstillinger, og noen av dem passer deg - kanskje bedre enn andre, så du har en mulighet til å velge hva slags shell - du ønsker å jobbe med. - - En vanlig ting i et shell er å vise et filnavn automatisk. Ved å - skrive inn de første to-tre bokstavene i en kommando eller filnavn kan - shellet automatisk gjøre ferdig resten av kommandoen eller filnavnet - ved å trykke Tab på keyboardet. Her er et eksempel. - Si at du har to filer kalt foobar og - foo.bar. Du vil slette foo.bar. - Så hva du kan skrive på keyboardet er: rm fo[Tab].[Tab]. - - Shellet vil printe rm - foo[BEEP].bar. - - [BEEP] er konsollbjellen. Det er shellets måte å fortelle meg - at det ikke klarte å fullføre hele filnavnet fordi det er mer enn en - match. Begge foobar og foo.bar - starter med fo, men shellet klarte å fullføre navnet - opp til foo. Hvis du skriver . og - så trykker Tab igjen vil shellet klare å fylle inn resten - av filnavnet for deg. - environment variables - - En annen ting shells har er bruken av miljøvariabler. - Miljøvariabler er variabler som blir lagret i shellets miljøplass. - Denne plassen kan bli lest av hvilket som helst program som blir startet - av shellet og kan derfor inneholde mye programkonfigurasjon. Her - er en liste over vanlige miljøvariabler og hva de betyr: - environment variables - - - - - - Variabel - Forklaring - - - - - - USER - Innlogget bruker's navn. - - - - PATH - Kolonseparert liste over kataloger som kan søkes for - binærfiler. - - - - DISPLAY - Nettverksnavn som skjermbildet fra X11 kan koble seg til - , om det finnes. - - - - SHELL - Shellet som kjører for øyeblikket. - - - - TERM - Navnet på brukeren's terminal. Brukt til å finne ut - hva terminalen kan gjøre. - - - - TERMCAP - Database over terminal escape koder for å gjøre - forskjellige typer terminalfunksjoner. - - - - OSTYPE - Hva slags operativsystem, f.eks &os;. - - - - MACHTYPE - Hva slags arkitektur systemet kjører på. - - - - EDITOR - Hva slags editor brukeren vil ha. - - - - PAGER - Hva slags tekst-pager brukeren vil ha. - - - - MANPATH - Kolonseparert liste over kataloger som kan søkes - igjennom for manualsider. - - - - - - Bourne shells - Å sette en miljøvariabel varierer fra shell til shell. - For eksempel, i C-baserte shells slik som - tcsh og csh, vil du bruke - setenv for å sette miljøvariabler. - I Bourne shells slik som sh og - bash vil du bruke - export for å sette dem. - For eksempel, å sette eller modifisere - EDITOR miljøvariabelen under csh eller - tcsh til - /usr/local/bin/emacs vil se slik ut: - - &prompt.user; setenv EDITOR /usr/local/bin/emacs - - Under Bourne shells vil det se slik ut istedet: - - &prompt.user; export EDITOR="/usr/local/bin/emacs" - - Du kan også få de fleste shells til å ekspandere en miljøvariabel ved - å sette en $ foran variabelen på kommandolinjen. For eksempel, - echo $TERM vil printe ut hva $TERM inneholder - fordi shellet ekspanderer $TERM og gir den til echo kommandoen. - - Shellet har mange spesielle tegn, kalt metategn som representerer - spesielle typer data. Den mest vanlige av disse tegnene er * - tegnet. Dette tegnet representerer hvilket som helst nummer av tegn i et - filnavn. For eksempel, å skrive echo * er nesten det samme - som å skrive ls fordi shellet tar alle filene som matcher - * og putter dem på kommandolinjen slik at echo - kan lese dem. - - For å hindre at shellet skal behandle disse spesielle tegnene som - metategn kan man putte et backslash (\)-tegn foran. - echo $TERM printer hva terminalen din er satt til, mens - echo \$TERM printer $TERM akkurat som skrevet. - - - Å Forandre Shell - - Den enkleste måten å forandre et shell på er å bruke kommandoen - chsh. Kjører du chsh vil den - plassere deg inne i editoren du har satt i EDITOR - miljøvariabelen. Om denne variabelen ikke er satt, vil du bli plassert - i vi. Her kan du forandre Shell: - linjen til hva du ønsker. - - Du kan også gi chsh innstillingen - . Dette vil sette shellet for deg direkte, uten at - du trenger å gå inn i editoren. For eksempel, om du ønsker å sette shellet - ditt til bash bør følgende gjøre susen: - - &prompt.user; chsh -s /usr/local/bin/bash - - Å kjøre chsh uten parametre og editere shellet derfra - fungerer like bra. - - - Shellet som du ønsker å bruke må befinne - seg i /etc/shells filen. Om du har installert - et shelkl fra portskolleksjonen bør - dette ha blitt gjort for deg allerede. Om du har installert et shell - for hånd, må du gjøre dette. - - For eksempel, om du installerte bash for hånd - og plasserte det i /usr/local/bin, trenger du å gjøre - følgende: - - &prompt.root; echo "/usr/local/bin/bash" >> /etc/shells - - Deretter kjøre chsh en gang. - - - - - - Teksteditorer - text editors - editors - - Mye av konfigureringsarbeid i &os; blir gjort ved å editere - tekstfiler. På grunn av dette vil det være en god ide å sette seg inn - i hvordan en tekstedit fungerer. &os; kommer med et par som en del - av basissystemet og mange andre er tilgjengelige i portskolleksjonen. - - - ee - - Den enkleste editoren du kan lære deg er en editor kalt ee - som står for easy editor. For å starte ee, skriv - ee filnavn på kommandolinjen, og hvor - filnavn er navnet på filen du vil editere. - For eksempel, for å editere /etc/rc.conf skriver - du ee /etc/rc.conf. Når du så er inne i ee - er alle kommandoene for å manipulere editorens funksjoner listet på toppen - av skjermen. Tegnet ^ representerer Ctrl på - keyboardet, så ^e ekspanderer til tastekombinasjonen - Ctrle. For - å gå ut av ee trykker du Esc-tasten og velg - leave editor. Editoren vil spørre om du vil lagre endringer om filen har blitt - modifisert. - - - vi - - - editors - vi - - - emacs - - - editors - emacs - - &os; kommer også med andre kraftigere teksteditorer slik som - vi som en del av basissystemet, mens andre editorer slik som - Emacs og vim er en del - av &os; portskolleksjonen (editors/emacs og editors/vim). - Disse editorene har mye mer funksjonalitet og er mye kraftigere, men kan ta lengre - tid å lære. Om du planlegger å gjøre mye tekstbehandling er det en god ide - å lære seg en kraftigere editor slik som vim eller - Emacs. Dette vil spare deg tid i det lange løp. - - - - Komponenter og Komponentnoder - - En komponent er en terminologi som blir brukt for det meste - om hardware-relaterte ting på systemet slik som disker, printere, - grafikkort og keyboards. Når &os; starter opp vil majoriteten - av hva &os; viser på skjermen være komponenter som blir funnet. - Du kan se gjennom oppstartsbeskjedene igjen ved å lese - /var/run/dmesg.boot. - - For eksempel, acd0 er det - første IDE CDROM drevet, mens kbd0 - er keyboardet. - - De fleste av disse komponentene i et &unix; operativsystem - kan bare bli brukt gjennom spesielle filer kalt komponentnoder. Disse - finnes i /dev-katalogen. - - - Opprettelse av Komponentnoder - Når du legger til en ny komponent i systemet ditt - eller kompilerer inn support for nye komponenter må du - kanskje lage en eller flere komponentnoder for de nye komponentene. - - - MAKEDEV-skriptet - På systemer uten DEVFS (alle versjoner av &os; før 5.0) blir komponentnoder - laget bed å bruke &man.MAKEDEV.8; skriptet, som vist under: - - &prompt.root; cd /dev -&prompt.root; sh MAKEDEV ad1 - - - Dette eksempelet vil lage komponentnoder for det andre - IDE-drevet. - - - - <literal>DEVFS</literal> (DEVice File System) - - Komponentfilsystemet (device file system) eller DEVFS gjør - tilgjengelig kjernens komponentnavneplass i den globale filsystemnavneplassen. - Hva dette betyr er at istedet for å måtte lage og modifisere komponentnoder manuelt - vil DEVFS holde orden på dette filsystemet for deg. - - Se &man.devfs.5; manualsiden for mer - informasjon. - - DEVFS blir brukt som standard i &os; 5.0 og oppover. - - - - - - Binære Formater - - For å forstå hvorfor &os; bruker &man.elf.5; formatet må - du først vite litt om de tre eksekverbare formatene som dominerer - i &unix;: - - - - &man.a.out.5; - - Det eldste og mest klassiske &unix; - objektformatet. Det bruker en kort og kompakt "header" med et - magisk nummer på begynnelsen som ofte blir brukt til å - karakterisere formatet (se &man.a.out.5; for mer informasjon). - Det inneholder tre segmenter: .tekst, .data og .bss pluss - en symboltabell og en strengtabell. - - - - COFF - - SVR3 objektformatet. "Headeren" består nå av en seksjonstabell, - så du kan ha mer enn bare .tekst, .data og .bss seksjoner. - - - - &man.elf.5; - - Det som tok over for COFF. - &man.elf.5; har flere seksjoner og 32-bit eller 64-bit mulige - verdier. En stor ulempe: ELF var også designet - med det i minnet at det ville bare finnes en ABI per - systemarkitektur. Dette er ikke lenger korrekt og ikke en gang - i den kommersielle SYSV-verdenen (som har minst tre ABIs: SVR4, - Solaris, SCO) er dette sant lengre. - - &os; prøver å jobbe seg rundt dette problemet ved - å inneholde et program for å definere en ELF - eksekverbar fil med informasjon om hvilken ABI den støtter, kalt - branding. Se manualsiden for - &man.brandelf.1; for mer informasjon. - - - - &os; kommer fra det klassiske depotet og brukte - &man.a.out.5; formatet, en teknologi som er velbrukt og testet gjennom - mange generasjoner av BSD, helt til begynnelsen av 3.X treet. Det var - likevel mulighet for å bygge og kjøre ELF binærfiler - (og kernels) på et &os;-system en god stund før det. I første omgang - var ikke &os; villige til å bytte til ELF som det - standard formatet. Hvorfor? Vel, når Linux omstilte seg til ELF - var det ikke så mye å komme seg vekk fra a.out formatet - men heller det at det var deres ufleksible tabellbaserte delte bibliotek- - mekanisme. Dette gjorde at konstruksjonen av delte biblioteker ble veldig - vanskelig for selskaper og programmerere. Siden ELF - verktøy hadde en løsning på delte bibliotekproblemer og ble generelt - sett på som veien videre ble migrasjonskostnadene - akseptert som nødvendig og migreringen var et faktum. &os; sin - delte bibliotekmekanisme er basert tettere på Sun's &sunos; type - delte bibliotekmekanisme og er derfor enkel å bruke. - - Så, hvorfor er det så mange forskjellige formater? - - I den mørke fortid var det simple komponenter. Disse simple - komponentene supporterte et simpelt lite system. a.out - var helt greit for jobben å representere binærfiler på dette simple - systemet (en PDP-11). Etterhvert som folk portet &unix; fra dette - simple systemet beholdt dem a.out formatet fordi - det var godt nok for tidlige ports av &unix; til arkitekturer som - f.eks Motorola 68k, VAXen, osv. - - Men så kom en smart komponentingeniør på at hvis han kunne - tvinge software til å gjøre noen ekle triks, hadde han mulighet til - å barbere av litt design og derfor gi muligheten for CPU'en å kjøre - litt raskere. Selv om det ble lagd for å virke sammen med denne nye - typen komponenter (kjent i disse dager som RISC), - var a.out ikke egnet for denne typen komponenter - så mange formater ble laget for å få en bedre ytelse fra dem. Ting - som COFF, ECOFF og et par andre - mer obskure formater ble laget og deres limitasjoner ble utforsket - før man slo seg til ro med ELF. - - I tillegg begynte programstørrelser å bli store og disker - (og fysisk minne) var fremdeles rimelig små så konseptet med et - delt bibliotek var født. VM systemet ble også mer komplisert - etterhvert. Selv om hvert av disse fremskrittene ble gjort ved - å bruke a.out formatet, var dets brukbarhet - strukket mer og mer hver gang en ny funksjon ble lagt til. I - tillegg ønsket folk å kunne dynamisk laste inn ting når - et program ble kjørt eller å kutte av deler av programmet - etter at init-koden hadde kjørt for å spare minne og swap-plass. - Språk ble mer sofistikerte og folk ville ha kode som ble kalt - før primærkode automatisk. Masse såkalte "hacks" ble lagt til - a.out formatet for å tillate alle disse - tingene å fungere og de virket også en stund. Men det viste - seg snart at a.out ikke var godt nok for - å håndtere jobben, det kunne ikke ta seg av alle disse problemene uten at - det ble mer komplisert og mer overhead. Selv om ELF - løste mange problemer ville det bli vanskelig å gå vekk fra et - system som generelt fungerte. Så ELF måtte vente - til det var enda værre å ha a.out enn å måtte - migrere til ELF. - - Etterhvert som tiden gikk begynte byggingsverktøyene som - &os; arvet deres byggingsverktøy fra (spesielt assembler - og loader) å utvikle seg i to paralelle retninger. - &os;-treet la til delte biblioteker og fikset en del bugs. - GNU-folka som originalt skrev disse programmene skrev dem om - og la til enklere support for bygging av kompilatorer som kan - gå på tvers av formater osv. Mange folk ville bygge disse - typer kompilatorer for &os;, men støtte på en hindring - siden de gamle kildene som &os; hadde for as - og ld ikke klarte å håndtere noe slikt. - De nye GNU-verktøyene (binutils) supporterer - slike typer kompilatorer, ELF, delte biblioteker, - C++ kompilering, osv. I tillegg slipper mange selskaper - ELF binærfiler så det er en god ting at - &os; kan kjøre dem. - - ELF er mer ekspressivt enn a.out og - gjør at basesystemet kan utvides lettere. ELF verktøyene - er bedre opprettholdt og fornyet, tverskompilatorer er supportert, noe - som er viktig for mange folk. ELF er muligens litt - tregere enn a.out, men å teste det - kan være vanskelig. Det er mange detaljer som er forskjellig - mellom de to iht hvordan de håndterer initkode, mapper sider, osv. - Ingen av disse er veldig viktige men forskjellene er der. Over tid vil - support for a.out bli flyttet ut av - GENERIC kjernen og til slutt bli fjernet helt. - - - - For Mer Informasjon - - - Manualsider - manual pages - - Den mest komplette dokumentasjonen av &os; finnes i manualsidene. - Nesten alle programmer på systemet kommer med en liten referansemanual - som forteller deg hva programmet gjør og hvilke innstillinger du kan gi det. - Disse manualene kan bli lest med kommandoen man. - Bruken av man er enkelt: - - &prompt.user; man kommando - - kommando er navnet på kommandoen - du ønsker å lære noe som. For eksempel, å lære mer om - ls kommandoen, skriv: - - &prompt.user; man ls - - Onlinemanualen er delt opp i nummererte seksjoner: - - - - Brukerkommandoer. - - - - Systemkall og feilnumre. - - - - Funksjoner i C-bibliotekene. - - - - Komponentdrivere. - - - - Filformater. - - - - Spill. - - - - Forskjellige typer informasjon. - - - - Systemopprettholdelse og operasjonelle kommandoer. - - - - Kernelutviklere. - - - - I noen tilfeller kan det samme subjektet dukke opp i mer enn - en seksjon av manualen. For eksempel, det er en chmod - brukerkommando og et chmod() systemkall. - I dette tilfellet kan du fortelle man kommandoen - hvilken av disse du vil ha ved å spesifisere seksjonen: - - &prompt.user; man 1 chmod - - Dette vil vise manualsiden for brukerkommandoen - chmod. Referanser til en spesiell seksjon - av manualen er tradisjonelt plassert i parantes i dokumentasjonen, - så &man.chmod.1; refererer til chmod brukerkommandoen - og &man.chmod.2; refererer til systemkallet. - - Dette er greit nok hvis du vet navnet på kommandoen og vil bare - vite hvordan du kan bruke den. Men hva om du ikke husker kommandonavnet? - Du kan bruke man for a søke for stikkord i kommandooversikten - ved å bruke innstillingen: - - &prompt.user; man -k mail - - Med denne kommandoen vil du bli presentert med en liste - av kommandoer som har stikkordet mail i deres - forklaringer. Dette er akkurat det samme som å bruke - apropos kommandoen. - - Så du kikker på alle disse fancy kommandoene i - /usr/bin men har ingen anelse hva - mesteparten av dem gjør? Prøv: - - &prompt.user; cd /usr/bin -&prompt.user; man -f * - - eller - - &prompt.user; cd /usr/bin -&prompt.user; whatis * - - som gjør den samme tingen. - - - - GNU Infofiler - Free Software Foundation - - &os; inneholder mange applikasjoner og programmer - produsert av Free Software Foundation (FSF). I tillegg til - manualsider kommer disse programmene med mer ekstensive hypertekstdokumenter - kalt info filer som kan leses med - info kommandoen eller om du installerte - emacs, infomodusen til - nevnte applikasjon. - - For å bruke &man.info.1; kommandoen, skriv følgende: - - &prompt.user; info - - For en liten introduksjon, skriv h. - For en rask kommandoreferanse, skriv ?. - - - Property changes on: head/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/basics/chapter.xml ___________________________________________________________________ Deleted: svn:keywords ## -1 +0,0 ## -FreeBSD=%H \ No newline at end of property Deleted: svn:mime-type ## -1 +0,0 ## -text/sgml \ No newline at end of property Index: head/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/bibliography/chapter.xml =================================================================== --- head/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/bibliography/chapter.xml (revision 52057) +++ head/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/bibliography/chapter.xml (nonexistent) @@ -1,505 +0,0 @@ - - - - - Bibliografi - - Selv om manualsidene er en definitiv referanse for individuelle - deler av FreeBSD operativsystemet, er de notoriske for å ikke - illustrere hvordan delene skal puttes sammen slik at hele - operativsystemet kjører stabilt og sikkert. For å få dette til, kommer - man ikke utenom en god bok om Unix systemadministrasjon og en god - manual for brukere. - - - Bøker & Magasiner Spesifikke For FreeBSD - - Internasjonale bøker & - Magasiner: - - - - Using FreeBSD (på Kinesisk). - - - - FreeBSD for PC 98'ere (på Japansk), publisert av SHUWA System - Co, LTD. ISBN 4-87966-468-5 C3055 P2900E. - - - - FreeBSD (på Japansk), publisert av CUTT. ISBN 4-906391-22-2 - C3055 P2400E. - - - - Complete Introduction To FreeBSD (på Japansk), publisert av Shoeisha Co., Ltd. ISBN 4-88135-473-6 P3600E. - - - - Personal UNIX Starter Kit FreeBSD (på Japansk), publisert av ASCII. ISBN 4-7561-1733-3 P3000E. - - - - FreeBSD Handbook (Japansk Oversettelse), publisert av ASCII. ISBN 4-7561-1580-2 - P3800E. - - - - FreeBSD mit Methode (in German), publisert av Computer und - Literatur Verlag/Vertrieb Hanser, 1998. ISBN 3-932311-31-0. - - - - FreeBSD Install and Utilization Manual (på Japansk), publisert av Mainichi Communications Inc.. - - - - Onno W Purbo, Dodi Maryanto, Syahrial Hubbany, Widjil Widodo - - Building Internet Server with - FreeBSD (På Indonesisk), publisert - av Elex Media Komputindo. - - - - - Engelske bøker & Magasiner: - - - - - The Complete FreeBSD, publisert av BSDi. - - - - The - FreeBSD Corporate Networker's Guide, publisert av - Addison-Wesley. - - - - - - Brukerguides - - - - Computer Systems Research Group, UC Berkeley. 4.4BSD - User's Reference Manual. O'Reilly & Associates, - Inc., 1994. ISBN 1-56592-075-9 - - - - Computer Systems Research Group, UC Berkeley. 4.4BSD - User's Supplementary Documents. O'Reilly & - Associates, Inc., 1994. ISBN 1-56592-076-7 - - - - UNIX in a Nutshell. O'Reilly & - Associates, Inc., 1990. ISBN 093717520X - - - - Mui, Linda. What You Need To Know When You Can't Find - Your UNIX System Administrator. O'Reilly & - Associates, Inc., 1995. ISBN 1-56592-104-6 - - - - Ohio State - University har skrevet en UNIX - Introductory Course som er tilgjengelig online i HTML og - PostScript format. - - - - Jpman Project, Japan - FreeBSD Users Group. FreeBSD User's - Reference Manual (Japansk oversettelse). Mainichi Communications - Inc., 1998. ISBN4-8399-0088-4 P3800E. - - - - Edinburgh - University har skrevet en Online Guide for - Unix nybegynnere. - - - - - - Administratorguides - - - - Albitz, Paul and Liu, Cricket. DNS and - BIND, 4th Ed. O'Reilly & Associates, Inc., 2001. - ISBN 1-59600-158-4 - - - - Computer Systems Research Group, UC Berkeley. 4.4BSD - System Manager's Manual. O'Reilly & Associates, - Inc., 1994. ISBN 1-56592-080-5 - - - - Costales, Brian, et al. Sendmail, 2nd Ed. - O'Reilly & Associates, Inc., 1997. ISBN 1-56592-222-0 - - - - Frisch, Æleen. Essential System - Administration, 2nd Ed. O'Reilly & Associates, - Inc., 1995. ISBN 1-56592-127-5 - - - - Hunt, Craig. TCP/IP Network - Administration, 2nd Ed. O'Reilly & Associates, Inc., 1997. - ISBN 1-56592-322-7 - - - - Nemeth, Evi. UNIX System Administration - Handbook. 3rd Ed. Prentice Hall, 2000. ISBN - 0-13-020601-6 - - - - Stern, Hal Managing NFS and NIS O'Reilly - & Associates, Inc., 1991. ISBN 0-937175-75-7 - - - - Jpman Project, Japan - FreeBSD Users Group. FreeBSD System - Administrator's Manual (Japansk oversettelse). Mainichi Communications - Inc., 1998. ISBN4-8399-0109-0 P3300E. - - - - - - Programmereren's guides - - - - Asente, Paul, Converse, Diana, and Swick, Ralph. - X Window System Toolkit. Digital Press, - 1998. ISBN 1-55558-178-1 - - - - Computer Systems Research Group, UC Berkeley. 4.4BSD - Programmer's Reference Manual. O'Reilly & - Associates, Inc., 1994. ISBN 1-56592-078-3 - - - - Computer Systems Research Group, UC Berkeley. 4.4BSD - Programmer's Supplementary Documents. O'Reilly & - Associates, Inc., 1994. ISBN 1-56592-079-1 - - - - Harbison, Samuel P. and Steele, Guy L. Jr. C: A - Reference Manual. 4rd ed. Prentice Hall, 1995. - ISBN 0-13-326224-3 - - - - Kernighan, Brian and Dennis M. Ritchie. The C - Programming Language.. PTR Prentice Hall, 1988. - ISBN 0-13-110362-9 - - - - Lehey, Greg. Porting UNIX Software. - O'Reilly & Associates, Inc., 1995. ISBN 1-56592-126-7 - - - - Plauger, P. J. The Standard C Library. - Prentice Hall, 1992. ISBN 0-13-131509-9 - - - - Stevens, W. Richard. Advanced Programming in the UNIX - Environment. Reading, Mass. : Addison-Wesley, 1992 - ISBN 0-201-56317-7 - - - - Stevens, W. Richard. UNIX Network - Programming. 2nd Ed, PTR Prentice Hall, 1998. ISBN - 0-13-490012-X - - - - Wells, Bill. Writing Serial Drivers for UNIX. - Dr. Dobb's Journal. 19(15), Desember 1994. - pp68-71, 97-99. - - - - - - Internt i Operativsystemet - - - - Andleigh, Prabhat K. UNIX System - Architecture. Prentice-Hall, Inc., 1990. ISBN - 0-13-949843-5 - - - - Jolitz, William. Porting UNIX to the 386. - Dr. Dobb's Journal. January 1991-July - 1992. - - - - Leffler, Samuel J., Marshall Kirk McKusick, Michael J Karels and - John Quarterman The Design and Implementation of the - 4.3BSD UNIX Operating System. Reading, Mass. : - Addison-Wesley, 1989. ISBN 0-201-06196-1 - - - - Leffler, Samuel J., Marshall Kirk McKusick, The Design - and Implementation of the 4.3BSD UNIX Operating System: Answer - Book. Reading, Mass. : Addison-Wesley, 1991. ISBN - 0-201-54629-9 - - - - McKusick, Marshall Kirk, Keith Bostic, Michael J Karels, and - John Quarterman. The Design and Implementation of the - 4.4BSD Operating System. Reading, Mass. : - Addison-Wesley, 1996. ISBN 0-201-54979-4 - - (Kapittel 2 av denne boken er tilgjengeligonline som en del av - FreeBSD Dokumentasjonsprosjektet, og kapittel 9 - her.) - - - - Stevens, W. Richard. TCP/IP Illustrated, Volume 1: - The Protocols. Reading, Mass. : Addison-Wesley, - 1996. ISBN 0-201-63346-9 - - - - Schimmel, Curt. Unix Systems for Modern - Architectures. Reading, Mass. : Addison-Wesley, 1994. - ISBN 0-201-63338-8 - - - - Stevens, W. Richard. TCP/IP Illustrated, Volume 3: - TCP for Transactions, HTTP, NNTP and the UNIX Domain - Protocols. Reading, Mass. : Addison-Wesley, 1996. - ISBN 0-201-63495-3 - - - - Vahalia, Uresh. UNIX Internals -- The New - Frontiers. Prentice Hall, 1996. ISBN - 0-13-101908-2 - - - - Wright, Gary R. and W. Richard Stevens. TCP/IP - Illustrated, Volume 2: The Implementation. Reading, - Mass. : Addison-Wesley, 1995. ISBN 0-201-63354-X - - - - - - Sikkerhetsreferanser - - - - Cheswick, William R. and Steven M. Bellovin. Firewalls - and Internet Security: Repelling the Wily Hacker. - Reading, Mass. : Addison-Wesley, 1995. ISBN - 0-201-63357-4 - - - - Garfinkel, Simson and Gene Spafford. - Practical UNIX & Internet Security. - 2nd Ed. O'Reilly & Associates, Inc., 1996. ISBN - 1-56592-148-8 - - - - Garfinkel, Simson. PGP Pretty Good - Privacy O'Reilly & Associates, Inc., 1995. ISBN - 1-56592-098-8 - - - - - - Hardwarereferanser - - - - Anderson, Don and Tom Shanley. Pentium Processor - System Architecture. 2nd Ed. Reading, Mass. : - Addison-Wesley, 1995. ISBN 0-201-40992-5 - - - - Ferraro, Richard F. Programmer's Guide to the EGA, - VGA, and Super VGA Cards. 3rd ed. Reading, Mass. : - Addison-Wesley, 1995. ISBN 0-201-62490-7 - - - - Intel Corporation publiserer dokumentasjon om deres CPU'er, - chipsets og standarder på deres developer web site, - vanvligvis som PDF filer. - - - - Shanley, Tom. 80486 System Architecture. - 3rd ed. Reading, Mass. : Addison-Wesley, 1995. ISBN - 0-201-40994-1 - - - - Shanley, Tom. ISA System Architecture. - 3rd ed. Reading, Mass. : Addison-Wesley, 1995. ISBN - 0-201-40996-8 - - - - Shanley, Tom. PCI System Architecture. - 4th ed. Reading, Mass. : Addison-Wesley, 1999. ISBN - 0-201-30974-2 - - - - Van Gilluwe, Frank. The Undocumented PC, 2nd Ed. - Reading, Mass: Addison-Wesley Pub. Co., 1996. ISBN - 0-201-47950-8 - - - - Messmer, Hans-Peter. The Indispensable PC Hardware Book, 4th Ed. - Reading, Mass: Addison-Wesley Pub. Co., 2002. ISBN - 0-201-59616-4 - - - - - - - Unix Historie - - - - Lion, John Lion's Commentary on UNIX, 6th Ed. With - Source Code. ITP Media Group, 1996. ISBN - 1573980137 - - - - Raymond, Eric S. The New Hacker's Dictionary, 3rd - edition. MIT Press, 1996. ISBN - 0-262-68092-0. Også kjent som Jargon - File - - - - Salus, Peter H. A quarter century of UNIX. - Addison-Wesley Publishing Company, Inc., 1994. ISBN - 0-201-54777-5 - - - - Simon Garfinkel, Daniel Weise, Steven Strassmann. The - UNIX-HATERS Handbook. IDG Books Worldwide, Inc., - 1994. ISBN 1-56884-203-1 - - - - Don Libes, Sandy Ressler Life with UNIX - — special edition. Prentice-Hall, Inc., 1989. ISBN - 0-13-536657-7 - - - - BSD familietreet. 1997. ftp://ftp.FreeBSD.org/pub/FreeBSD/FreeBSD-current/src/share/misc/bsd-family-tree eller lokalt på en FreeBSD-current maskin. - - - - The BSD Release Announcements collection. - 1997. http://www.de.FreeBSD.org/de/ftp/releases/ - - - - Networked Computer Science Technical Reports - Library. http://www.ncstrl.org/ - - - - Gamle BSD releases fra Computer Systems Research - group (CSRG). http://www.mckusick.com/csrg/: - 4CD settet dekker alle BSD versjoner fra 1BSD til 4.4BSD og - 4.4BSD-Lite2 (men ikke 2.11BSD, dessverre). Den siste - disken inneholder de siste sources pluss SCCS filene. - - - - - - Magasiner og Journaler - - - - The C/C++ Users Journal. R&D - Publications Inc. ISSN 1075-2838 - - - - Sys Admin — The Journal for UNIX System - Administrators Miller Freeman, Inc., ISSN - 1061-2688 - - - - Property changes on: head/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/bibliography/chapter.xml ___________________________________________________________________ Deleted: svn:keywords ## -1 +0,0 ## -FreeBSD=%H \ No newline at end of property Deleted: svn:mime-type ## -1 +0,0 ## -text/sgml \ No newline at end of property Index: head/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/install/chapter.xml =================================================================== --- head/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/install/chapter.xml (revision 52057) +++ head/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/install/chapter.xml (nonexistent) @@ -1,5452 +0,0 @@ - - - - - - - - Jim - Mock - Restructured, reorganized, and parts - rewritten by - - - - - - Randy - Pratt - The sysinstall walkthrough, screenshots, and general - copy by - - - - - Aasmund - Eikli - Translation to Norwegian by - - - - - - Installere FreeBSD - - - Overblikk - - installasjon - - FreeBSD kommer med et enkelt tekst-basert installasjonsprogram kalt Sysinstall. -Dette er det standard installasjonsprogrammet for FreeBSD, men distributører kan lage sitt eget installasjonsprogram -om så skulle være ønskelig. Dette kapittelet forklarer hvordan man bruker Sysinstall til å -installere FreeBSD. - - Etter du har lest dette kapittelet, vil du vite følgende: - - - - Hvordan lage FreeBSD installasjonsdisketter. - - - - Hvordan FreeBSD refererer til og deler opp dine harddisker. - - - - Hvordan starte Sysinstall. - - - - Spørsmålene Sysinstall vil spørre deg, - hva de betyr og hvordan man svarer på dem. - - - - Før du leser dette kapittelet bør du: - - - - Lese den supporterte hardware-listen som shippet med den versjonen av FreeBSD - du installerer og sjekk at hva du har av hardware er supportert. - - - - - Generelt sett er disse installasjonsinstruksene skrevet for i386 (PC kombatibel) - arkitekturen. Hvis andre instruksjoner er spesifikke for andre platformer (for eksempel Alpha) vil de - bli listet. - - - - - - Før du installerer - - - Lag liste over komponenter - - Før du installerer FreeBSD burde du prøve å lage en liste over hva - slags komponenter du har i din maskin. FreeBSD's installasjonsrutiner vil vise - deg komponentene (harddisker, nettverkskort, CDROM'er osv) med modellnumre og - produsent. FreeBSD vil også prøve å sette opp rett konfigurasjon for disse, noe - som inkluderer informasjon om IRQ og IO portbruk. Denne prosessen vil ikke alltid - fungere tilfresstillende på grunn av hvordan PC hardware er, og det er mulig - du må selv rette på hva FreeBSD har konfigurert. - - Hvis du allerede har et annet operativsystem installert, slik som - Windows eller Linux er det en god ide å bruke disse som en referanse for - hvordan din hardware er konfigurert. Hvis du ikke er sikker på hva slags - porter eller IRQ'er et kort bruker, kan det være printet på selve kortet. - Populære IRQ numre er 3, 5 og 7, og IO port-adresser er normalt skrevet som - hexadesimalske numre som 0x330. - - Vi anbefaler at du skriver ned eller printer denne informasjonen før - du installerer FreeBSD. Det kan hjelpe å bruke en tabell slik som denne: - - - Eksempel på komponenter - - - - - Komponentnavn - - IRQ - - IO port(er) - - Notater - - - - - - Første harddisk - - N/A - - N/A - - 4GB, laget av Seagate, første IDE master - - - - CDROM - - N/A - - N/A - - Første IDE slave - - - - Andre harddisk - - N/A - - N/A - - 2GB, laget av IBM, andre IDE master - - - - Første IDE kontroller - - 14 - - 0x1f0 - - - - - - Nettverkskort - - N/A - - N/A - - Intel 10/100 - - - - Modem - - N/A - - N/A - - 3Com 56K faxmodem, på COM1 - - - - … - - - -
- - - - Ta Backup - - Hvis maskinen du installerer FreeBSD på inneholder viktige data så - vær sikker på at du har tatt backup av det, samt testet at backupen virker - før du installerer FreeBSD. FreeBSD installasjonsrutinen vil spørre deg - flere ganger før den skriver data til disk, men når den prosessen har startet - er det ingen vei tilbake. - - - - Hvor å Installere FreeBSD - - Hvis du vil at FreeBSD skal bruke all diskplass, trenger du ikke lese - videre, men fortsette til neste seksjon. - - Hvis du derimot vil at FreeBSD skal installeres på en maskin hvor - et annet operativsystem allerede er installert, trenger du en forståelse om - hvordan data er lagt ut på disken og hvordan dette vil affektere deg. - - - Diskoversikt for i386 - - En PC disk kan deles opp i flere deler. Disse delene kalles - partisjoner. PC støtter opp til fire partisjoner - per disk. Disse partisjonene kalles primære partisjoner. - For å komme rundt dette problemet ble en ny partisjonstype laget kalt - utvidete partisjoner. En disk kan inneholde kun en - utvidet partisjon. Spesielle partisjoner, kalt logiske partisjoner - kan lages inni denne utvidete partisjonen. - - Hver partisjon har en partisjonsid som er - et nummer for å identifisere datatypen på partisjonen. FreeBSD partisjoner - har 165 som sin partisjonsid. - - Generelt har hvert enkelt operativsystem du vil bruke sine - egne måter å identifisere partisjoner på. For eksempel DOS og dens - etterkommere, som Windows, legger til en bokstav på - hver primære og logiske partisjon. C: er utgangspunktet. - - FreeBSD må installeres på en primær partisjon. FreeBSD holder all - data, inkludert filer du lager, på denne ene partisjonen. Men hvis du - har flere disker så kan du lage en FreeBSD partisjon på alle, eller noen - av dem. Når du installerer FreeBSD må du ha en partisjon ledig. Dette kan - være en blank partisjon som du har laget på forhånd eller det kan være en - eksisterende partisjon som holder data du ikke lengre bryr deg noe om. - - Hvis du har en ekstra partisjon kan du bruke den. Du trenger kanskje å - minske en eller flere av dine eksisterende partisjoner først. - - En minimal installasjon av FreeBSD tar så lite som 100MB diskplass. - Men vi må få presisere at det er en veldig minimal - installasjon og du har nesten ingen plass for dine egne filer. Et mer - realistisk minimum er 250MB uten et grafisk miljø (GUI) og 350MB eller - mer om du vil ha et grafisk miljø. Hvis du tenker på å installere mye - programvare, trenger du mer plass. - - Du kan bruke et kommersielt program slik som Partition - Magic til å utvide eller innskrenke dine partisjoner for å - lage plass for FreeBSD. Programkatalogen på CDROM'en - inneholder to gratis programmer som kan gjøre denne oppgaven, - FIPS og PResizer. Dokumentasjon for - begge disse er i den samme katalogen. - - - Ukorrekt bruk av disse programmene kan slette data på disken din. - Husk på å ha nye backuper som er testet før du bruker dem. - - - - Bruk av en eksisterende partisjon som er uforandret - - Si at du har en datamaskin med en enkelt 4GB disk som allerede har - en versjon av Windows installert og du har splittet opp disken i to - bokstaver, C: og D:, og - 0.5GB med data er på D:. - - Dette betyr at disken din har to partisjoner, en per bokstav. - Du kan kopiere all eksisterende data fra D: - til C:, noe som vil frigjøre den andre partisjonen. - Den er da klar for FreeBSD. - - - - Minke en eksisterende partisjon - - Si at du har en datamaskin med en enkelt 4GB disk som allerede - har en versjon av Windows installert. Da du installerte Windows laget - du en stor partisjon som gav deg en C: partisjon - som er 4GB stor. Du bruker for øyeblikket 1.5GB og vil at FreeBSD skal ha - 2GB. - - For å installere FreeBSD trenger du enten å - - - - Ta backup av Windows og så reinstallere Windows på en - 2GB partisjon. - - - - Bruke en av programmene slik som - Partition Magic, beskrevet over, til å innskrenke - din Windowspartisjon. - - - - - - - - Diskoversikt for Alpha - - Alpha - - Du trenger en dedikert disk for FreeBSD på Alpha. Det er - ikke mulig å dele en disk med et annet operativsystem for øyeblikket. - Denne disken kan enten være en SCSI disk eller en IDE disk men dette - kommer helt an på hva slags maskin du har og at maskinen kan - starte fra disken. - - Slik som i Digital / Compaq manualene er all SRM input vist i - store bokstaver. SRM skiller mellom små og store bokstaver. - - For å finne navnene og typene av disker i maskinen din, bruk - SHOW DEVICE kommandoen fra SRM konsollprompten: - - >>>show device -dka0.0.0.4.0 DKA0 TOSHIBA CD-ROM XM-57 3476 -dkc0.0.0.1009.0 DKC0 RZ1BB-BS 0658 -dkc100.1.0.1009.0 DKC100 SEAGATE ST34501W 0015 -dva0.0.0.0.1 DVA0 -ewa0.0.0.3.0 EWA0 00-00-F8-75-6D-01 -pkc0.7.0.1009.0 PKC0 SCSI Bus ID 7 5.27 -pqa0.0.0.4.0 PQA0 PCI EIDE -pqb0.0.1.4.0 PQB0 PCI EIDE - - Dette eksempelet er fra en Digital Personal Workstation 433au og - viser tre disker montert i maskinen. Den første er en CDROM kalt - DKA0 og de andre to er disker kalt - DKC0 og DKC100. - - Disker med navn DKx er SCSI disker. For eksempel - så refererer DKA100 til en SCSI med SCSI ID 1 på den - første SCSI bus'en (A), mens DKC300 refererer til en - SCSI disk med SCSI ID 3 på den tredje SCSI bus'en (C). PKx - refererer til selve SCSI kortet. CDROM'er blir sett på som hvilken som helst - SCSI harddisk, som sett i SHOW DEVICE output'en. - - IDE disker har navn som DQx, mens - PQx er IDE kontrolleren. - - - - - - Din nettverkskonfigurasjon - - Hvis du har planer om å koble deg til et nettverk som en del - av FreeBSD-installasjonen, for eksempel hvis du installerer via en FTP - server eller en NFS server, trenger du å vite din nettverkskonfigurasjon. - Du vil bli spurt om denne informasjonen i løpet av installasjonen slik at - FreeBSD kan koble seg til nettverket for å gjøre ferdig installasjonen. - - - Koble til et Ethernet Nettverk eller Kabel/DSL Modem - - Hvis du kobler til et Ethernet nettverk eller du har en Internet- - oppkobling via kabel eller DSL trenger du følgende informasjon: - - - - IP adresse. - - - - IP adressen til din standard gateway. - - - - Hostnavn. - - - - DNS server IP adresser. - - - - Hvis du ikke har denne informasjonen så spør din administrator - eller ISP. De vil kanskje si at denne informasjonen blir tildelt - automatisk via DHCP. Hvis dette er tilfellet, - ta et notat av dette. - - - - Koble til via Modem - - Hvis du ringer opp en ISP via et vanlig modem kan du fremdeles - installere FreeBSD fra Internet. Dette vil bare ta veldig lang tid. - - Du trenger å vite følgende: - - - - Telefonnummeret til din ISP. - - - - COM-porten modemet ditt er koblet til. - - - - Ditt brukernavn og passord for din ISP konto. - - - - - - - Sjekk for FreeBSD Errata - - Selv om FreeBSD-prosjektet prøver som best vi kan å få til at hver - release av FreeBSD er så stabil som mulig, kan det fremdeles være bugs - i prosessen. I veldig sjeldne omstendigheter kan disse feilene affektere - installasjonsprosessen. Når disse problemene blir oppdaget og fikset vil de - automatisk bli notert i FreeBSD Errata, som ligger på FreeBSD web-stedet. - Du burde sjekke Errata'en før installasjonen for å være sikker på at det - ikke er noen nye problemer du burde være klar over. - - Informasjon om alle releases samt Errata for hver enkelt release, - finnes på følgende sted: - release - informasjon seksjonen på - FreeBSD webstedet. - - - - Bootdisketter - - FreeBSD kan installeres fra mange forskjellige media; CDROM, DVD, - FTP (både anonym og ikke), NFS, tape eller en eksisterende MS-DOS- - partisjon. - - - Hvis du har FreeBSD på CDROM eller DVD og datamaskinen din kan boote - fra CDROM eller DVD (en typisk BIOS-opsjon kalt Boot Order - eller liknende), trenger du ikke lese denne seksjonen. FreeBSD CDROM og DVD - images er bootbare og kan brukes til å installere FreeBSD uten noen andre - spesielle forhåndsregler. - - - FreeBSD-installasjonsprosessen blir startet ved at du booter FreeBSD- - installasjonsprogrammet—det er ikke et program du kan kjøre fra et - annet operativsystem. For å gjøre dette trenger du å lage noen floppydisker - som er bootbare, og så boote fra disse. - - Hvis du ikke installerer direkte fra CDROM, DVD eller FTP - driver du antakeligvis å lager ditt eget installasjonsmedia (f.eks en MS-DOS - partisjon) som må klargjøres før du kan installere FreeBSD. Dette er en smule mer avansert - aktivitet og er dokumentert i . Dette dokumentet inkluderer - instruksjoner for hvordan lage din egen FTP site på ditt eget nettverk slik at - andre maskiner kan bruke din site som en FreeBSD installasjonssite. - - For å lage bootfloppydisker, følg disse punktene: - - - Få tak i floppy images - - Bootdiskene ligger på ditt installasjonsmedium i floppies-katalogen - og kan også bli hentet fra - floppies directory. - - Floppy images har et .flp tilnavn. - floppies/ katalogen inneholder flere forskjellige - images og de som du skal ha kommer an på hvilken versjon av FreeBSD du - installerer og i noen tilfeller hvilken hardware du installerer på. - I de fleste tilfeller trenger du to filer, kern.flp og - mfsroot.flp men sjekk README.TXT - i den samme katalogen for å være sikker. - - - Ditt FTP program må bruke binary mode for å hente - disk images. Noen weblesere har vært kjent for å bruke tekst - (eller ASCII mode, noe som vil være klart for deg om diskene - ikke kan boote. - - - - - Gjøre klar Floppydisker - - Du må klargjøre en floppydisk per image. - Det er viktig at disse diskettene er fri for feil. - Den enkleste måten å teste dette på er å formatere diskettene selv. - Stol aldri på førformaterte disker. - - - Hvis du prøver å installere FreeBSD og installasjonsprogrammet - krasjer, fryser eller oppfører seg rart på andre måter, er det som regel - floppydiskene som først kan mistenkes. Prøv å skriv images til noen andre - disketter og prøv på nytt. - - - - - Skriv Images til Floppydisk - - .flp filene er ikke - regulære filer som du bare kan kopiere til disken. De er images for det - fullstendige innholdet på disken. Dette betyr at du ikke - kan bruke kommandoer som DOS' copy for å skrive filene til disketten. - Istedenfor må du bruke spesifikke programmer for å skrive images direkte. - - - DOS - Hvis du lager floppydiskene på en datamaskin som kjører DOS/Windows - trenger du et program som heter fdimage for å gjøre dette. - - Hvis du bruker images fra CDROM'en og din CDROM er E:, - så eksekverer du følgende: - E:\> tools\fdimage floppies\kern.flp A: - - Gjenta denne kommandoen for hver .flp fil. Husk å - bytt disk mellom hver gang og gi diskene navn som korresponderer med hva som er - på dem. Modifiser kommandoen hvis du trenger for å peke på hvor du har - plassert .flp filene. Hvis du ikke har CDROM'en så kan - fdimage hentes fra tools - katalogen på FreeBSD FTP siten. - - Hvis du skriver floppydiskene på et Unix-system (som f.eks et annet - FreeBSD system) kan du bruke kommandoen &man.dd.1; til å skrive images - direkte til disketten. På FreeBSD blir det: - &prompt.root; dd if=kern.flp of=/dev/fd0 - - På FreeBSD refererer /dev/fd0 til den første - floppydisken (I MS-DOS ville dette vært A:). - /dev/fd1 ville vært B: og så - videre. Andre Unixvarianter kan ha andre navn for floppydiskstasjoner så sjekk - relevant dokumentasjon. - - - - Du er nå klar for å installere FreeBSD. - - - - - Starte Installasjonen - - - Installasjonsprogrammet vil ikke gjøre noen forandringer - til harddiskene dine før du ser følgende melding: - - Last Chance: Are you SURE you want continue the installation? - -If you're running this on a disk with data you wish to save then WE -STRONGLY ENCOURAGE YOU TO MAKE PROPER BACKUPS before proceeding! - -We can take no responsibility for lost disk contents! - - Installasjonen kan stoppes når som helst før den siste advarselen uten at det - gjøres noen forandringer på harddisken. Hvis du ikke er sikker på om alt er - riktig konfigurert, kan du bare skru av maskinen din før du ser denne siste - advarselen og ingen skade vil bli gjort. - - - - Boote - - - Boot for i386 - - - - Start med maskinen din avskrudd. - - - - Skru på datamaskinen. Når den starter skal den vise en opsjon - for å gå inn i systemprogrammet, eller BIOS. De vanligste tastetrykkene - for dette er F2, F10, - Del, eller - - Alt - S - . Bruk den tastekombinasjonen som blir vist på skjermen. I noen - tilfeller vil datamaskinen vise et bilde mens den starter. Vanligvis kan du - trykke på Esc for å se de relevante beskjedene. - - - - Find opsjonen som kontrollerer hvilke komponenter systemet booter fra. - Dette er vanligvis vist som en liste over komponenter slik som: - Floppy, CDROM, - First Hard Disk, osv. - - Hvis du trengte å gjøre klar bootfloppies så sørg for at floppy - er din første bootbare komponent. Hvis du booter fra CDROM så sørg for - at denne er din første bootbare komponent. Hvis du er i tvil bør du sjekke - manualen som fulgte med datamaskinen din og/eller hovedkortmanualen. - - Gjør de nødvendige forandringer, lagre og gå ut av BIOS. Datamaskinen - bør nå restarte. - - - - Hvis du trengte å klargjøre bootfloppies, som beskrevet i - så vil en av dem være den første - bootdisken, antakeligvis den som inneholder kern.flp. - Putt denne disketten i din floppystasjon. - - Hvis du starter fra CDROM så vil du først trenge å skru på datamaskinen - og sette inn CDROM'en ved første sjanse. - - Hvis datamaskinen din starter opp som normalt og laster ditt - eksisterende operativsystem, så vil enten: - - - - Diskene ble ikke satt i tidlig nok i oppstartsprosessen. La dem være - i og restart datamaskinen. - - - - BIOS-forandringene du gjorde tidligere fungerte ikke. Prøv å - gjøre det på nytt til du får den riktige komponenten til å starte først. - - - - - - FreeBSD vil gå gjennom sin oppstartsprosess. Hvis du starter fra CDROM vil du se noe - som likner dette: - - Verifying DMI Pool Data ........ -Boot from ATAPI CD-ROM : - 1. FD 2.88MB System Type-(00) -Uncompressing ... done - -BTX loader 1.00 BTX version is 1.01 -Console: internal video/keyboard -BIOS drive A: is disk0 -BIOS drive B: is disk1 -BIOS drive C: is disk2 -BIOS drive C: is disk3 -BIOS 639kB/261120kB available memory - -FreeBSD/i386 bootstrap loader, Revision 0.8 -(root@storm.FreeBSD.org.uk, Thu May 16 05:15:03 GMT 2002) -/kernel text=0x277391 data=0x3268c+0x332a8 | - -| -Hit [Enter] to boot immediately, or any other key for command prompt. -Booting [kernel] in 9 seconds... _ - - Hvis du booter fra floppydisk, vil du se noe som likner - på dette: - - Verifying DMI Pool Data ........ - -BTX loader 1.00 BTX version is 1.01 -Console: internal video/keyboard -BIOS drive A: is disk0 -BIOS drive C: is disk1 -BIOS 639kB/261120kB available memory - -FreeBSD/i386 bootstrap loader, Revision 0.8 -(root@storm.FreeBSD.org.uk, Thu May 16 05:15:03 GMT 2002) -/kernel text=0x277391 data=0x3268c+0x332a8 | - -Please insert MFS root floppy and press enter: - - Følg disse instruksjonene ved å ta ut - kern.flp disken, sett inn - mfsroot.flp disken og trykk - Enter. - - - - Uansett hvilket bootmedium du startet fra vil oppstartsprosessen komme til - dette punktet: - - Hit [Enter] to boot immediately, or any other key for command prompt. -Booting [kernel] in 9 seconds... _ - - Enten vent ti sekunder eller trykk Enter. Dette vil - starte kernelkonfigurasjonsmenyen. - - - - - - Oppstart for Alpha - - Alpha - - - - Start med maskinen skrudd av. - - - - Skru på maskinen og vent på en boot prompt. - - - - Hvis du trengte å klargjøre floppydisketter, som beskrevet i - , så vil en av dem være den første - bootdisken, antakeligvis den som inneholder kern.flp. - Putt denne disken i din floppystasjon og skriv følgende kommando for å - starte disketten (bytt ut navnet på din floppystasjon om nødvendig): - - >>>BOOT DVA0 -FLAGS '' -FILE '' - - Hvis du starter fra CDROM, sett inn CDROM'en i stasjonen og skriv - følgende kommando for å starte installasjonen (bytt ut navnet på din CDROM- - stasjon om nødvendig): - - >>>BOOT DKA0 -FLAGS '' -FILE '' - - - - FreeBSD vil starte oppstartsprosedyren. Hvis du starter fra en floppydisk - vil du se denne beskjeden etterhvert: - - Please insert MFS root floppy and press enter: - - Følg disse instruksjonene ved å ta ut - kern.flp disken, sett inn - mfsroot.flp disken, og trykk - Enter. - - - - Uansett hvilket bootmedium du startet fra vil oppstartsprosessen komme til - dette punktet: - - Hit [Enter] to boot immediately, or any other key for command prompt. -Booting [kernel] in 9 seconds... _ - - Enten vent ti sekunder eller trykk Enter. Dette vil - starte kernelkonfigurasjonsmenyen. - - - - - - - - - Kernelkonfigurering - - Kernelen er selve kjernen i operativsystemet. - Den har ansvaret for en lang rekke ting slik som adgang til alle komponenter - du har på ditt system, for eksempel harddisker, nettverkskort, lydkort og - så videre. Hver komponent av hardwaren supportert av FreeBSD-kernelen har en driver - assosiert med komponenten. Hver driver har et to eller trebokstavers navn, slik som - sa for SCSI sequential aksess-driver eller - sio for Serial I/O driveren (som tar seg av COM-porter). - - Når kernelen starter sjekker hver enkelt driver systemet for å se om - den komponenten den supporterer eksisterer på ditt system. Hvis det viser seg - at det er tilfellet, vil driveren konfigurere komponenten og gjøre den tilgjengelig - for resten av kernelen. - - Denne måten å sjekke på er vanvligvis referert til som komponentsøking - . Uheldigvis er det ikke alltid mulig å gjøre dette på en sikker måte. - Noen komponentdrivere fungerer ikke bra sammen og søking for en type komponenter kan noen - ganger gjøre at en annen type ikke fungerer. Dette er en designbegrensning for PC. - - Mange eldre komponenter kalles ISA-komponenter—istedet for - PCI-komponenter. ISA-spesifikasjonen krever at hver komponent har noe - informasjon hardkodet i seg. Vanlige eksempler på dette er Interrupt - Request Line number (IRQ) og IO portadressen som driveren bruker. Denne - informasjonen er vanligvis satt ved å bruke fysiske jumpere - på selve kortet eller ved å bruke et DOS-basert program. - - Dette var ofte et problem fordi det ikke var mulig å la to komponenter - dele samme IRQ eller portadresse. - - Nyere komponenter følger PCI-spesifikasjonen som ikke krever dette, - siden komponentene skal kunne fungere med BIOS'en og bli fortalt hvilken - IRQ og IO portadresse komponenten kan bruke. - - Hvis du har noen ISA-komponenter i din datamaskin, så må FreeBSD's - driver for komponenten bli konfigurert med den IRQ og portadressen - du har satt på kortet. Det er derfor det kan være en god ide å lage en - komponentliste (se ). - - Uheldigvis kan standard IRQ og minneporter som noen drivere bruker - kollidere med hverandre. Dette er fordi noen ISA-komponenter er sluppet med - IRQ eller minneporter som kolliderer. Standarden i FreeBSD's drivere er med - vilje satt til å speile produsenten's standard slik at så mange komponenter - som mulig vil fungere med en gang. - - Dette er nesten aldri et problem ved normal FreeBSD-operasjon. - Din datamaskin vil normalt ikke inneholde to typer komponenter - som kolliderer fordi en av dem vil ikke fungere (uansett operativsystem). - - Det vil bli et eventuelt problem når du installerer FreeBSD for første - gang fordi kernelen som brukes ved installering må inneholde så mange drivere - som mulig slik at så mange som mulig forskjellige komponentkonfigurasjoner - kan støttes. Dette betyr at noen av disse driverne vil ha konfigurasjoner som - er i konflikt med hverandre. Komponentene søkes etter i en spesiell orden og hvis - du har en komponent som blir søkt etter sent i søkingen og som viser seg å være i - konflikt med en tidligere funnet komponent, så vil kanskje ikke din hardware fungere - eller bli riktig søkt etter når du installerer FreeBSD. - - På grunn av dette vil den første tingen du kan gjøre når du installerer - FreeBSD er å kikke på listen over drivere som er konfigurert i kernelen og enten - fjerne noen av dem (hvis du ikke har den komponenten) eller bekrefte (og forandre) - driverens konfigurasjon (hvis du har den komponenten) selv om standard konfigurasjon - er feil. - - Dette høres antakeligvis mye mer komplisert ut enn det faktisk er. - - viser den første - kernelkonfigurasjonsmenyen. Vi anbefaler at du velger - Start kernel configuration in full-screen visual - mode opsjonen siden den presenterer den enkleste menyen for - nye brukere. - -
- Kernel Configuration Menu - - - - - - -
- - Kernelkonfigurasjonsbildet () - er delt opp i fire seksjoner. - - - - En kollapset liste over alle drivere som er markert som aktive - som igjen er inndelt i grupper slik som Storage og - Network. Hver driver har i sin forklaring et to eller trebokstavers - drivernavn, samt IRQ og minneport som er i bruk av driveren. I tillegg står - CONF ved siden av drivernavnet om den driveren er i konflikt med en annen - aktiv driver. Denne seksjonen viser også det totale nummeret av aktive drivere som er i - konflikt med hverandre. - - - - Drivere som er markert inaktive. De er fremdeles i kernelen, men - de vil ikke søke etter deres komponenter når kernelen starter. Disse - er inndelt i grupper på den samme måten som den aktive driverlisten. - - - - Flere detaljer om driveren som er valgt. Dette inkluderer IRQ - og minneportadresse. - - - - Informasjon om taster som kan brukes. - - - -
- The Kernel Device Configuration Visual Interface - - - - - - -
- - Her vil det alltid bli listet opp eventuelle konflikter. Ikke bekymre deg - for dette, det er veldig vanlig. Alle driverne er aktivert og, som det allerede - har blitt forklart, noen av dem vil være i konflikt med hverandre. - - Du vil nå måtte jobbe deg gjennom lista over drivere som er i konflikt. - - - Hvordan løse driverkonflikter - - - Trykk X. Dette vil ekspandere listen over drivere - slik at du kan se alle sammen. Bruk piltastene for å bevege deg ned eller - opp i den aktive driverlisten. - - viser resultatene når du trykker - X. - -
- Ekspandert Driverliste - - - - - - -
- - - - Deaktiver alle driverne for komponenter du vet du ikke har. - For å deaktivere en driver, flytt markøren med piltastene og press - Del. Driveren vil bli flyttet til - Inaktive Drivere listen. - - Hvis du ved en feil dekativerer en komponent du trenger så press - Tab for å gå til Inaktive Drivere - listen, velg driveren du deaktiverte og trykk Enter for å - flytte den tilbake til den aktive listen. - - - Ikke deaktiver sc0. Denne kontrollerer - skjermen og du trenger denne hvis du ikke installerer via en seriellkabel. - - - - Bare deaktiver atkbd0 hvis du bruker et - USB keyboard. Hvis du har et normalt keyboard må du beholde - atkbd0. - - - - - Hvis det ikke er noen listede konflikter, kan du hoppe over - denne delen. Ellers må du jobbe med de konfliktene som finnes. - Hvis noen ikke indikerer en lovlig konflikt, må - enten IRQ-adressen for komponentsøket forandres eller - IRQ-adressen på selve komponenten forandres. - - For å forandre driverens konfigurasjon for IRQ eller IO portadresse - må du velge komponenten og trykke Enter. Markøren - vil flytte til den tredje seksjonen av skjermen og du kan forandre - verdiene. Du bør skrive inn verdiene for IRQ og portadresse som du - oppdaget da du lagde hardwarelisten. Trykk Q når - du er ferdig å editere verdiene for komponenten og returnere til den - aktive driverlisten. - - Hvis du ikke er sikker på hva disse verdiene skal være kan du - prøve å bruke -1. Noen FreeBSD drivere kan - søke på hardwaren for å oppdage hva de korrekte verdiene skal være - og en verdi av -1 forteller søket at det skal gjøre - dette. - - Prosedyren for å forandre adresser på komponenter varierer fra - komponent til komponent. På noen komponenter trenger du kanskje - å fysisk ta ut kortet fra maskinen og forandre jumpers eller DIP - switches manuelt. Andre kort kan ha kommet med en DOS-floppy som - inneholder de programmene som skal brukes for å konfigurere kortet. - Uansett situasjon, referer til dokumentasjonen som fulgte med kortet. - Dette krever åpenbart at du restarter datamaskinen din, så du må - starte FreeBSD-installasjonen igjen når du er ferdig. - - - - Når alle konflikter er løst vil skjermen se ut som noe som dette: - . - -
- Driverkonfigurasjon uten konflikter - - - - - - -
- - Som du kan se så er den aktive driverlisten mye mindre. - Den inneholder bare drivere for den hardwaren som faktisk eksisterer - på ditt system. - - Du kan nå lagre disse forandringene og gå til neste del av - installasjonen. Trykk Q for å gå videre. - Du vil se denne beskjeden: - - Save these parameters before exiting? ([Y]es/[N]o/[C]ancel) - - Svar Y for å lagre innstillingene og søket vil - begynne. Etter at søkresultatene er kommet opp i hvit og svart tekst, vil - Sysinstall starte og vise hovedmenyen. - (). - -
- Sysinstall's hovedmeny - - - - - - -
- - - - - - Se over søkeresultatene - - De siste hundre linjene eller så som har gått over skjermen er lagret - og du bør ta en titt på dem. - - For å kikke på bufferen, trykk Scroll Lock. Dette - gjør at du kan gå opp og ned i den lagrede teksten. For å gjøre dette bruker - du piltastene eller PageUp og PageDown for å - se resultatene. Når du er ferdig, trykk Scroll Lock igjen. - - Gjør dette nå og gå igjennom teksten mens søket pågikk. Du vil se tekst - som likner på , selv om den eksakte teksten - vil være forskjellig. Det kommer helt an på hva slags komponenter du har i din - datamaskin. - -
- Typiske Komponentsøkresultater - - avail memory = 253050880 (247120K bytes) -Preloaded elf kernel "kernel" at 0xc0817000. -Preloaded mfs_root "/mfsroot" at 0xc0817084. -md0: Preloaded image </mfsroot> 4423680 bytes at 0xc03ddcd4 - -md1: Malloc disk -Using $PIR table, 4 entries at 0xc00fde60 -npx0: <math processor> on motherboard -npx0: INT 16 interface -pcib0: <Host to PCI bridge> on motherboard -pci0: <PCI bus> on pcib0 -pcib1:<VIA 82C598MVP (Apollo MVP3) PCI-PCI (AGP) bridge> at device 1.0 on pci0 -pci1: <PCI bus> on pcib1 -pci1: <Matrox MGA G200 AGP graphics accelereator> at 0.0 irq 11 -isab0: <VIA 82C586 PCI-ISA bridge> at device 7.0 on pci0 -isa0: <iSA bus> on isab0 -atapci0: <VIA 82C586 ATA33 controller> port 0xe000-0xe00f at device 7.1 on pci0 -ata0: at 0x1f0 irq 14 on atapci0 -ata1: at 0x170 irq 15 on atapci0 -uhci0 <VIA 83C572 USB controller> port 0xe400-0xe41f irq 10 at device 7.2 on pci -0 -usb0: <VIA 83572 USB controller> on uhci0 -usb0: USB revision 1.0 -uhub0: VIA UHCI root hub, class 9/0, rev 1.00/1.00, addr1 -uhub0: 2 ports with 2 removable, self powered -pci0: <unknown card> (vendor=0x1106, dev=0x3040) at 7.3 -dc0: <ADMtek AN985 10/100BaseTX> port 0xe800-0xe8ff mem 0xdb000000-0xeb0003ff ir -q 11 at device 8.0 on pci0 -dc0: Ethernet address: 00:04:5a:74:6b:b5 -miibus0: <MII bus> on dc0 -ukph70: <Generic IEEE 802.3u media interface> on miibus0 -ukphy0: 10baseT, 10baseT-FDX, 100baseTX, 100baseTX-FDX, auto -ed0: <NE2000 PCI Ethernet (RealTek 8029)> port 0xec00-0xec1f irq 9 at device 10. -0 on pci0 -ed0 address 52:54:05:de:73:1b, type NE2000 (16 bit) -isa0: too many dependant configs (8) -isa0: unexpected small tag 14 -orm0: <Option ROM> at iomem 0xc0000-0xc7fff on isa0 -fdc0: <NEC 72065B or clone> at port 0x3f0-0x3f5,0x3f7 irq 6 drq2 on isa0 -fdc0: FIFO enabled, 8 bytes threshold -fd0: <1440-KB 3.5" drive> on fdc0 drive 0 -atkbdc0: <Keyboard controller (i8042)> at port 0x60,0x64 on isa0 -atkbd0: <AT Keyboard> flags 0x1 irq1 on atkbdc0 -kbd0 at atkbd0 -psm0: <PS/2 Mouse> irq 12 on atkbdc0 -psm0: model Generic PS/@ mouse, device ID 0 -vga0: <Generic ISA VGA> at port 0x3c0-0x3df iomem 0xa0000-0xbffff on isa0 -sc0: <System console> at flags 0x100 on isa0 -sc0: VGA <16 virtual consoles, flags=0x300> -sio0 at port 0x3f8-0x3ff irq 4 flags 0x10 on isa0 -sio0: type 16550A -sio1 at port 0x2f8-0x2ff irq 3 on isa0 -sio1: type 16550A -ppc0: <Parallel port> at port 0x378-0x37f irq 7 on isa0 -pppc0: SMC-like chipset (ECP/EPP/PS2/NIBBLE) in COMPATIBLE mode -ppc0: FIFO with 16/16/15 bytes threshold -plip0: <PLIP network interfce> on ppbus0 -ad0: 8063MB <IBM-DHEA-38451> [16383/16/63] at ata0-master UDMA33 -acd0: CD-RW <LITE-ON LTR-1210B> at ata1-slave PIO4 -Mounting root from ufs:/dev/md0c -/stand/sysinstall running as init on vty0 -
- - Sjekk søkeresultatet for å være sikker på at FreeBSD fant alle - komponentene dine. Hvis en komponent ikke ble funnet, er den heller - ikke listet. Hvis komponentens driver trengte manuell konfigurering så - sjekk at du konfigurerte den riktig. - - Hvis du trenger å forandre noe i komponentsøket er det lett å - gå ut av Sysinstall og starte på nytt. - Det er også en god måte å få kjennskap til prosessen på. - -
- Stenge sysinstall - - - - - - -
- - Bruk piltastene for å velge - Exit Install fra hovedmenyen. - Du vil få følgende beskjed: - - - User Confirmation Requested - Are you sure you wish to exit? The system will reboot - (be sure to remove any floppies from the drives). - - [ Yes ] No - - Installasjonsprogrammet vil starte igjen om CD'en står i - og at [Yes] er valgt. - - Hvis du starter fra floppydisk, så ta ut mfsroot.flp - floppydisken og sett inn kern.flp før du starter på nytt. - - - - - Introdusering av Sysinstall - - Sysinstall er installasjons- - applikasjonen som følger med FreeBSD. Den er konsollbasert og er delt opp - i flere menyer og bilder som du kan bruke til å konfigurere og kontrollere - installasjonsprosessen. - - Sysinstall-systemet kontrolleres av - piltastene, Enter, Mellomromstasten og - andre taster. En detaljert forklaring av disse tastene og hva de gjør finnes - i Sysinstall's brukerhjelp. - - For å se brukerhjelpen, sørg for at - Usage-valget er valgt og at - [Select]-knappen er valgt, som vist i , trykk så Enter. - - Brukerhjelpen for hvordan bruke menyer vil så bli vist. Etter å ha - gått igjennom dem, trykk Enter for å gå tilbake - til hovedmenyen. - -
- Hvordan velge Usage fra Sysinstall's hovedmeny - - - - - - -
- - - Dokumentasjonsmenyen - - Fra hovedmenyen, velg Doc med - piltastene og trykk Enter. - -
- Dokumentasjonsmenyen - - - - - - -
- - Dette vil vise dokumentasjonsmenyen. - -
- Dokumentasjonsmenyen - - - - - - -
- - Det er viktig å lese dokumentene som er her. - - For å se et dokument, velg hvilket dokument du ønsker å se - ved hjelp av piltastene og trykk Enter. Når du - er ferdig å lese et dokument, trykk Enter igjen, - og du vil gå tilbake til dokumentasjonsmenyen. - - For å gå tilbake til hovedmenyen, velg - Exit med piltastene - og trykk Enter. - - - - Hvordan velge keyboardmapping - - For å forandre keyboardmapping (språk), velg - Keymap fra menyen og trykk - Enter. - -
- Sysinstall hovedmeny - - - - - - -
- - En annen keymapping velges ved å velge et menyvalg fra menyen. Bruk - opp/ned-pilene og trykk mellomromstasten. Ved å trykke - mellomromstasten igjen, tar du vekk ditt valg. Når du - er ferdig, velg &gui.ok; ved å bruke piltastene. Deretter trykker du - Enter. - - Bare en delvis liste er vist i dette bildet. Ved å velge - &gui.cancel; så vil standard keymapping brukes samt at - programmet går tilbake til Hovedinstallasjonsmenyen. - -
- Sysinstall keymap menu - - - - - - -
- - - - - Installasjonsopsjoner - - Velg Options og trykk - Enter. - -
- Sysinstall main menu - - - - - - -
- -
- Sysinstall options - - - - - - -
- - Standardinstillingene er vanligvis greie for de fleste brukere - og trenger ikke å forandres. - - Forklaringen på den valgte opsjonen kommer opp i bunnen av skjermen - i blått. Merk deg at en av disse opsjonene er Use Defaults. - Dette valget setter alle verdier tilbake til standardverdier. - - Trykk F1 for å lese hjelp om de forskjellige - opsjonene. - - Ved å trykke Q vil du gå tilbake til - Installasjonsmenyen. - - - - Begynne en standard installasjon - - Standardinstallasjon er den - opsjonen som vi anbefaler for de som ikke har noen Unix eller FreeBSD- - erfaring. Bruk piltastene for å velge Standard - og trykk Enter for å starte installasjonen. - -
- Begynne standardinstallasjon - - - - - - -
- - - - - Klargjøre diskplass - - Din første oppgave er å klargjøre diskplass for FreeBSD og gi den plassen - et navn slik at Sysinstall kan klargjøre den. - For å gjøre dette trenger du å vite hvordan FreeBSD forventer å finne - informasjon på harddisken. - - - BIOS-nummerering - - Før du installerer og konfigurerer FreeBSD på ditt system er det - en viktig ting du bør være klar over. Spesielt hvis du har flere enn - en harddisk. - - DOS - Microsoft Windows - For en PC som kjører et BIOS-avhengig operativsystem slik som - MS-DOS eller Microsoft Windows vil BIOS'en sette opp en ordnet liste over - harddisker. Operativsystemet vil bare kaste seg over denne listen og gjøre - som BIOS'en har sagt. Dette betyr at brukeren kan starte fra en harddisk som - ikke står som såkalt primary master. Dette er spesielt greit for - noen brukere som har funnet ut at den enkleste og billigste måten å ta systembackup på er å - kjøpe en identisk harddisk som settes på f.eks secondary master. De kan - da rutinemessig ta kopier av den første disken ved å bruke Ghost - eller XCOPY for å overføre data. Hvis den første disken feiler, - blir angrepet av virus eller på andre måter blir skadet, kan brukeren enkelt bytte - harddiskene rundt ved å fortelle BIOS'en at den skal bytte dem rundt. Det er akkurat som - å bytte kablene på diskene uten å åpne kassen. - - SCSI - BIOS - På dyrere systemer med SCSI-kontrollere inkluderer systemet ofte - BIOS-utbygginger som kan brukes til å bytte rundt på SCSIdiskene på samme måte. - - En bruker som er vant til å bruke slike fordeler vil bli overrasket - når resultatene i FreeBSD ikke blir som forventet. FreeBSD bruker ikke BIOS'en - og vet ikke om den logiske BIOS-disklisten. Dette kan føre til - høyst interessante situasjoner, spesielt når diskene er fysisk like i geometrisk - forstand, samt også klonet. - - Når man bruker FreeBSD må man alltid sette BIOS'en tilbake til - den vanlige disknummereringen før man installerer. Deretter må det - få stå i fred. Hvis du trenger å bytte diskene rundt, må du fysisk inn i - kassen og bytte kabler/jumpere. - - - En illustrasjon fra Bill og Fred's utrolige eventyr: - - Bill bygger om en gammel Wintel boks for å lage en ny FreeBSD boks - til Fred. Bill installerer en singel SCSIdisk som SCSIdisk null og - installerer FreeBSD på den. - - Fred begynner å bruke systemet men etter et par dager ser han at - den gamle SCSIdisken rapporterer en god del små feil og nevner dette til - Bill. - - Etter enda et par dager bestemmer Bill seg for å kikke nærmere på - denne situasjonen, så han finner en identisk SCSIdisk fra bakrommet. - En kvikk skanning av disken viser at det ikke er noe galt med den, så - Bill installerer denne disken som SCSIdisk fire og lager en imagekopi - fra disk en til disk fire. Nå som den nye disken er installert og ser - ut til å fungere fint, bestemmer Bill seg for at det er en god ide - å begynne å bruke den, så han bruker opsjoner i SCSI-BIOS'en til å - forandre på disklisten slik at systemet booter fra SCSIdisk fire isteden. - FreeBSD starter og alt er fryd og gammen. - - Fred fortsetter arbeidet sitt i et par dager til og snart bestemmer - Bill og Fred at det er på tide med et nytt eventyr. Det er på tide å oppgradere - til en nyere versjon av FreeBSD. Bill tar ut SCSIdisk null fordi den - ikke var helt god og setter inn en annen identisk disk fra bakrommet. - Bill installerer så den nye versjonen av FreeBSD på den nye SCSIdisk null - ved å bruke Fred's magiske Internet FTP floppydisker. Installasjonen - går bra. - - Fred bruker den nye versjonen av FreeBSD i et par dager og bestemmer - at den er god nok for bruk i ingeniøravdelingen. Det er på tide å - kopiere alt arbeidet hans fra den gamle versjonen. Så Fred mounter - SCSIdisk fire (den siste kopien av den eldre versjonen av FreeBSD). - Fred, til sin store forsrekkelse, finner ut at alt arbeidet hans som - lå på SCSIdisk fire er borte. - - Hvor ble det av all dataen? - - Da Bill lagde en imagekopi av den originale SCSIdisk null på SCSIdisk - fire ble disk fire den nye klonen. Da Bill gjorde om på - disklisten til SCSI-BIOS'en slik at han kunne boote på disk fire, lurte - han bare seg selv. FreeBSD kjørte fremdeles fra disk null. En slik - BIOS-forandring gjør at noe eller all Boot og Loaderkode hentes fra - den valgte BIOS-disken, men når FreeBSD-kernelen tar over vil BIOS disk- - listen bli ignorert, og FreeBSD vil gå tilbake til normal disknummerering. - I denne illustrasjonen fortsatte systemet å operere på den originale SCSIdisk - null og all Fred's data var der, ikke på SCSIdisk fire. Det at systemet - så ut som at det kjørte på disk fire var bare den vanlige menneskelige - forventningen. - - Vi kan derimot gladlig fortelle at ingen bytes ble drept eller skadet - på noen måte av vår oppdagelse av dette fenomenet. Den eldre SCSIdisk null - ble hentet fra bakrommet og alt arbeidet Fred hadde gjort var fremdeles der. - Og Bill vet nå at han kan telle så høyt som til null. - - Selv om SCSIdisker ble brukt i denne illustrasjonen så er konseptet - det samme ved bruk av IDE-disker. - - - - - - Diskorganisering - - Den minste organiseringen som FreeBSD bruker for å finne filer - er filnavnet. Det skilles mellom store og små bokstaver i filnavn, noe - som betyr at readme.txt og README.TXT - er to forskjellige filer. FreeBSD bruker ikke etternavnet - (.txt på en fil for å finne ut om filen er et - program, et dokument eller noen annen form for data. - - Filer er lagret i kataloger. En katalog kan inneholde null filer - eller mange hundre av dem. En katalog kan også inneholde andre kataloger, - noe som lar deg bygge opp et hieraki av kataloger inni hverandre. - Dette gjør det mye lettere å organisere data. - - Filer og kataloger er referert til ved å gi filen eller katalogen - et navn, fulgt av en slash, /, - som igjen er fulgt av et annet katalognavn om nødvendig. Hvis du har - katalog foo, som inneholder katalog - bar, som igjen inneholder filen - readme.txt, så blir det fulle navnet, eller - stien til filen: - foo/bar/readme.txt. - - Kataloger og filer er lagret i et filsystem. Hvert filsystem - inneholder en katalog øverst i treet som kalles en - rotkatalog for det filsystemet. Denne rotkatalogen kan - så inneholde andre kataloger. - - Så langt er dette antakeligvis likt andre operativsystemer du har - brukt. Det er et par forskjeller, for eksempel, DOS bruker - \ for å skille mellom filer og katalognavn, mens MacOS - bruker :. - - FreeBSD bruker ikke bokstaver for å angi drev - eller andre drevnavn i stien. Du kan ikke skrive - c:/foo/bar/readme.txt på FreeBSD. - - Istedenfor er ett filsystem markert som rotfilsystem. - Rotfilsystemet's rootkatalog er referert til som /. - Hvilket som helst annet filsystem er så montert (mountet) - under rotfilsystemet. Uansett hvor mange disker du har på ditt FreeBSD - system så ser hver katalog ut som at den er en del av samme disk. - - Si at du har tre filsystemer kalt A, - B, og C. Hvert filsystem har - en rotkatalog som inneholder to andre kataloger. Disse er kalt - A1, A2 (og det samme for de andre: - B1, B2 og - C1, C2). - - Kall A for rotfilsystemet. Hvis du brukte kommandoen - ls for å se på innholdet til denne katalogen - ville du se to underkataloger, A1 og - A2. Katalogtreet - ser ut som dette: - - / - | - +--- A1 - | - `--- A2 - - Et filsystem må bli montert på en katalog i ett annet filsystem. - Så si nå at du monterer filsystemet B på katalogen - A1. Rotkatalogen til B erstatter - A1, og katalogene i B kommer opp - som følger: - - / - | - +--- A1 - | | - | +--- B1 - | | - | `--- B2 - | - `--- A2 - - Filer som er i katalogene B1 eller - B2 kan nås ved å følge stien - /A1/B1 eller /A1/B2 - Filer som var i /A1 har blitt gjemt. - De vil dukke opp hvis B er - demontert (unmounted) fra A. - - Hvis B hadde blitt montert på A2 - ville diagrammet sett slik ut: - - / - | - +--- A1 - | - `--- A2 - | - +--- B1 - | - `--- B2 - - og stiene ville blitt /A2/B1 og - /A2/B2. - - Filsystemer kan bli montert på toppen av hverandre. Hvis vi - fortsetter med det forrige eksempelet: C - filsystemet kunne bli montert på toppen av B1 - katalogen i B filsystemet. - Diagrammet ser da slik ut: - - / - | - +--- A1 - | - `--- A2 - | - +--- B1 - | | - | +--- C1 - | | - | `--- C2 - | - `--- B2 - - Eller C kunne bli montert direkte på - A filsystemet, under A1 - katalogen: - - / - | - +--- A1 - | | - | +--- C1 - | | - | `--- C2 - | - `--- A2 - | - +--- B1 - | - `--- B2 - - Hvis du kjenner DOS så er dette ganske likt, men ikke identisk - til, kommandoen join. - - Dette er ikke noe du vanligvis trenger å bekymre deg noe om. - Når du installerer FreeBSD lager du filsystemer og bestemmer hvor du - skal montere dem. Deretter forandres de aldri hvis du ikke legger til - en ny disk. - - Det er mulig å ha ett stort rotfilsystem og ikke lage noen andre. - Det er noen ulemper ved dette og en fordel. - - - Fordelene ved flere filsystemer - - - Forskjellige filsystemer kan ha forskjellige - monteringsopsjoner. For eksempel, hvis du planlegger nøye så - kan rotfilsystemet bli montert read-only slik at du ikke ved en feiltagelse - sletter eller editerer en kritisk fil. - - - - FreeBSD optimaliserer automatisk filene på et filsystem i forhold - til hvordan filsystemet blir brukt. Så for eksempel et filsystem som inneholder - mange små filer og er brukt mye har en annen optimalisering enn et filsystem - som inneholder få men store filer. Ved å ha ett stort filsystem vil - denne optimaliseringen ikke fungere. - - - - FreeBSD's filsystemer er svært robuste hvis du mot formodning skulle - miste strømmen. Et strømbrudd på et kritisk punkt kan likevel skade strukturen - på filsystemet. Ved å splitte opp data over flere filsystemer er det mer - sannsynlig at systemet vil komme opp. Deretter er det lettere å hente data - fra backup om nødvendig. - - - - - Fordelen med et enkelt filsystem - - - Filsystemer har en konstant størrelse. Hvis du lager et - filsystem når du installerer FreeBSD og gir det en størrelse - kan du senere oppdage at du trenger å utvide partisjonen. - Dette er vanskelig å få til uten å ta backup, utvide filsystemet - til størrelsen du ønsker, og så laste tilbake data fra backupen. - - - - - - FreeBSD 4.4 og oppover har en spesiell kommando, - &man.growfs.8;. Denne kommandoen gjør det mulig å - utvide størrelsen på et filsystem uten å først ta backup. - Problemet er derfor borte. - - - - - Filsystemer finnes i partisjoner. Dette har ikke den samme meningen - som den tidligere bruken av ordet i dette kapitellet på grunn av - FreeBSD's Unixarv. Hver partisjon er identifisert av en bokstav, - a til h. Hver partisjon kan bare - inneholde ett filsystem, noe som betyr at filsystemer ofte blir - beskrevet som enten deres typiske monteringspunkt på rotfilsystemet, eller - bokstaven på partisjonen de finnes i. - - FreeBSD bruker også diskplass for swap. Swap - er FreeBSD's versjon av virtuelt minne. Dette gjør - at din datamaskin kan oppføre seg som om den har mer minne enn den faktisk - har. Når FreeBSD går tom for minne, flytter den en del av data'en som - i øyeblikket ikke er i bruk over til swap. Den flytter data tilbake - (og derfor flytter noe annet ut) når den trenger det. - - Noen partisjoner har spesielle assosierte navn. - - - - - - Partisjon - - Navn - - - - - - a - - Inneholder vanligvis rotfilsystemet - - - - b - - Inneholder vanligvis swap - - - - c - - Vanligvis den samme størrelsen som delen rundt. Dette gjør - at programmer som trenger å jobbe på hele delen (for eksempel en - bad block skanner) kan jobbe på c partisjonen. - Du vil ikke vanligvis lage et filsystem på denne partisjonen. - - - - d - - Partisjon d pleide å ha en spesiell - mening assosiert, men den er nå borte. Til denne dag kan noen - programmer oppføre seg rart om de blir fortalt at de skal jobbe - på partisjon d, så Sysinstall - vil vanligvis ikke lage partisjon d. - - - - - - Hver partisjon som inneholder et filsystem er lagret i hva FreeBSD - kaller en slice (del). En del er hva FreeBSD - kaller en partisjon og dette er igjen på grunn av FreeBSD's Unixbakgrunn. - Deler er nummerert fra 1 til 4. - - slices - partisjoner - farlig dedikering - - Delnumre følger komponentnavnet, putter en - s foran og starter med 1. Så da0 - s1 er den første delen på den første - SCSIdisken. Det kan bare være fire fysiske deler på en disk - men du kan ha logiske deler inni de fysiske delene av korrekt - type. Disse utvidete delene er nummerert fra 5 og utover, så - ad0s5 er den første - utvidete delen på en disk. Disse komponentene blir brukt av - filsystemer som forventer å okkupere en del. - - Deler som er farlig dedikerte fysiske - drev og andre drev inneholder - partisjoner, som er representert som - bokstaver fra a til h. - Denne bokstaven er lagt til komponentnavnet, så - da0a er a-partisjonen på det - første da drevet, noe som er farlig dedikert. - ad1s3e er den femte partisjonen - i den tredje delen av den andre IDE disken. - - Hver disk på systemet blir identifisert. Et disknavn starter med en - kode som indikerer typen disk og så et nummer som indikerer hvilken - disk det er. Disknummerering starter med 0 og ikke 1 som i del-nummerering. - Vanlige koder som du vil se er listet i - . - - Når du refererer til en partisjon så krever FreeBSD at du også - navngir delen og disken som inneholder partisjonen. Så når du referer - til en del burde du også referere til disk-navnet. Gjør dette ved å - liste opp disknavnet s, delnummeret og så - partisjonsbokstaven. Eksempler er vist i - . - - viser en konseptuell - modell av diskorganisering som burde hjelpe deg til å se ting klarere. - - For å kunne installere FreeBSD må du først konfigurere disk-delene. - Deretter må du lage partisjoner inni delene du vil bruke for FreeBSD, og til - slutt lage et filsystem (eller swap) i hver partisjon. Tilslutt må du velge - hvor filsystemet skal bli montert. - - - Vanlige disk-koder - - - - - Kode - - Mening - - - - - - ad - - ATAPI (IDE) disk - - - - da - - SCSI direct access disk - - - - acd - - ATAPI (IDE) CDROM - - - - cd - - SCSI CDROM - - - - fd - - Floppydisk - - - -
- - - Eksempel på Disk, Del, og Partisjonnavn - - - - - - Navn - - Mening - - - - - - ad0s1a - - Den første partisjonen (a) på den første - delen (s1) på den første IDE disken - (ad0). - - - - da1s2e - - Den femte partisjonen (e) på den - andre delen (s2) på den andre SCSI disken - (da1). - - - - - - - - Konseptuell Modell av en Disk - - Dette diagrammet viser FreeBSD's syn på den første IDE-disken - på systemet. Gå utifra at disken er 4GB stor og inneholder to - 2GB deler (DOS-partisjoner). Den første delen inneholder en DOS-disk, - C: og den andre delen inneholder en - FreeBSD-installasjon. Denne eksempelinstallasjonen av FreeBSD har tre - partisjoner og en swap-partisjon. - - De tre partisjonene vil inneholde ett filsystem hver. Partisjon - a vil bli brukt som rotfilsystem, - e for /var katalog- - hierarkiet, og f for - /usr kataloghierakiet. - - - - - - - - .-----------------. --. -| | | -| DOS / Windows | | -: : > Første del, ad0s1 -: : | -| | | -:=================: ==: --. -| | | Partisjon a, montert som / | -| | > referert til som ad0s2a | -| | | | -:-----------------: ==: | -| | | Partisjon b, brukt som swap | -| | > referert til som ad0s2b | -| | | | -:-----------------: ==: | Partisjon c, intet -| | | Partisjon e, brukt som /var > filsystem, hele -| | > referert til som ad0s2e | FreeBSD delen, -| | | | ad0s2c -:-----------------: ==: | -| | | | -: : | Partisjon f, brukt som /usr | -: : > referert til som ad0s2f | -: : | | -| | | | -| | --' | -`-----------------' --' - - - - - - - - Bruke FDisk til å lage deler - - - Ingen forandringer du lager vil foreløpig bli skrevet til - disk. Hvis du tror du har gjort en feil og vil starte igjen, kan du - bruke menyene for å gå ut av Sysinstall og - prøve igjen. Å skru av og på datamaskinen fungerer like bra også. - - - Etter du har valgt å begynne en standard installasjon i - Sysinstall vil denne beskjeden bli - vist: - - - Message - In the next menu, you will need to set up a DOS-style ("fdisk") - partitioning scheme for your hard disk. If you simply wish to devote - all disk space to FreeBSD (overwriting anything else that might be on - the disk(s) selected) then use the (A)ll command to select the default - partitioning scheme followed by a (Q)uit. If you wish to allocate only - free space to FreeBSD, move to a partition marked "unused" and use the - (C)reate command. - [ OK ] - - [ Press enter or space ] - - Trykk Enter som instruert. Du vil da bli vist - en liste over alle harddiskene som kernelen fant da den utførte - komponentsøket. - viser et eksempel fra et - system med to IDE disker. De har blitt kalt - ad0 og ad2. - -
- Velg Disk for FDisk - - - - - - -
- - Du lurer kanskje på hvorfor ad1 ikke er - listet her. Hvorfor er den ikke der? - - Tenk på hva som hadde skjedd hvis du hadde to IDE harddisker. - En som master på den første IDE-kontrolleren og en som master på - den andre IDE-kontrolleren. Hvis FreeBSD nummererte disse som den - fant dem, dvs som ad0 og - ad1 så ville alt fungere. - - Men hvis du la til en tredje disk som slave på den første - IDE-kontrolleren, ville den nå ha vært ad1, - og den tidligere ad1 ville blitt - ad2. Fordi komponentnavn (slik som - ad1s1a) blir brukt til å finne filsystemer, - ville du plutselig ha funnet ut at noen av dine filsystemer ikke lengre - ville se riktige ut. På grunn av dette måtte du ha forandret din - FreeBSD-konfigurasjon. - - For å komme rundt dette kan kernelen bli konfigurert til å navngi - IDE-disker basert på hvor de er og ikke i den rekkefølgen de ble funnet. - Med dette i minnet vil masterdisken på den andre IDE-kontrolleren - alltid bli - ad2, selv om det ikke er noen - ad0 eller ad1 - komponenter. - - Denne konfigurasjonen er standard for FreeBSD-kernelen. Derfor - vises ad0 og ad2. - Maskinen som dette bildet ble tatt fra hadde IDE-disker på begge - masterkanalene på IDE-kontrollerne og ingen disker på slave- - kanalene. - - Velg den disken du vil installere FreeBSD på og trykk &gui.ok;. - FDisk starter med et bilde likt det som - er vist i . - - FDisk-bildet er delt opp i tre deler. - - Den første seksjonen dekker de to første linjene av bildet og viser - detaljer om valgt disk. Dette inkluderer også dens FreeBSD-navn, - diskgeometrien og total diskplass. - - Den andre seksjonen av bildet viser delene som er på disken, hvor de starter og - slutter, hvor store de er, navnet FreeBSD har gitt dem, deres - forklaring og undertype. Dette eksempelet viser to små ubrukte deler, - det viser en stor FAT-del som nesten garantert er C: - i DOS / Windows, og en utvidet del som kan inneholde - andre drev-bokstaver for DOS / Windows. - - Den tredje seksjonen av bildet viser kommandoene du har til - rådighet i FDisk. - -
- Typiske Fdisk-partisjoner før editering - - - - - - -
- - Hva du gjør nå vil basere seg på hvordan du vil dele opp - disken din. - - Hvis du vil bruke FreeBSD for hele disken (noe som vil slette all - annen data på disken når du bekrefter at du vil at Sysinstall - skal fortsette senere i installasjonsprosessen) så kan - du trykke A som korresponderer til - Use Entire Disk opsjonen. Alle eksisterende deler vil - tas bort og erstattes med en liten del markert med unused - (ubrukt), (igjen er dette en gammel PC layoutgreie), samt en svær del - for FreeBSD. Hvis du gjør dette så burde du velge den nye FreeBSD-delen - ved å bruke piltastene og trykke S for å markere delen - som startbar. Skjermen vil så se omtrent ut som . - Merk deg a'en i Flags kolonnen. - Dette indikerer at denne delen er aktiv og vil bli - startet fra. - - Hvis du skal slette en eksisterende del for å gjøre plass for - FreeBSD så burde du velge delen ved hjelp av piltastene og så trykke - D. Deretter kan du trykke C. Da vil du bli - spurt om størrelsen på delen du vil lage. Skriv tallet du vil ha og - trykk Enter. - - Hvis du allerede har lagt plass for FreeBSD (kanskje ved å bruke - et program slik som Partition Magic) så kan - du trykke C for å lage en ny del. Igjen vil du bli - spurt om størrelsen på delen du vil lage. - -
- Fdisk-partisjonering ved bruk av hele disken - - - - - - -
- - Når du er ferdig, trykk Q. Forandringene dine - vil bli lagret i Sysinstall, men ikke - skrevet til disken enda. - - - - Boot manager - - Du har nå valget om å installere en boot manager. Generelt - burde du velge å installere FreeBSD's boot manager hvis: - - - - Du har mer enn en disk og har installert FreeBSD på en annen - disk enn den første. - - - - Du har installert FreeBSD ved siden av et annet operativsystem - på den samme disken og du vil kunne velge om du vil starte FreeBSD - eller det andre operativsystemet når du starter datamaskinen. - - - - Gjør ditt valg og trykk Enter. - -
- Sysinstall boot manager meny - - - - - - -
- - Hjelp, som du kan finne ved å trykke F1, - diskuterer problemene som du kan komme over når du prøver å dele - en harddisken mellom to operativsystemer. - - - - Lage deler på en annen disk - - Hvis det finnes mer enn en disk vil den gå tilbake til - Select Drives bildet etter du har valgt boot manager. Hvis du ønsker - å installere FreeBSD på mer enn en disk så kan du velge en annen - disk her og gjøre delingsprosessen på nytt ved hjelp av - FDisk. - -
- Exit Select Drive - - - - - - -
- - Tab-tasten svitsjer mellom siste valgte - disk, &gui.ok;, og - &gui.cancel;. - - Trykk Tab en gang for - &gui.ok;, så - trykk Enter - for å fortsette installasjonen. - - - - Lage partisjoner ved hjelp av - <application>Disklabel</application> - - Du må nå lage noen partisjoner inni hver del som du akkurat - har laget. Husk på at hver partisjon er bokstavgitt, fra - a til h, og at - partisjonene b, c, og - d har konvensjonelle meninger som du burde følge. - - Visse applikasjoner kan dra fordel av noen spesifikke partisjons- - skjemaer. Dette gjelder spesielt hvis du har partisjoner som går over flere - enn en disk. Likevel, hvis dette er din første FreeBSD-installasjon, trenger - du ikke å tenke for mye på hvordan du partisjonerer disken. Det er - viktigere at du installerer FreeBSD og lærer deg hvordan du skal bruke det. - Du kan alltid reinstallere FreeBSD for å forandre din partisjonsinformasjon - når du har gjort deg kjent med operativsystemet. - - Dette skjemaet har fire partisjoner— en for swap og tre for - filsystemer. - - - Partisjonering for Første Disk - - - - - Partisjon - - Filsystem - - Størrelse - - Forklaring - - - - - - a - - / - - 100MB - - Dette er rotfilsystemet. Alle andre filsystemer - vil bli montert under dette et eller annet sted. - 100MB er en grei størrelse for dette filsystemet. Du - vil ikke lagre for mye data på det siden en vanlig - FreeBSD-installasjon vil putte ca 40MB data her. - Den gjenstående plassen er for midlertidig data pluss at - du har nok plass for fremtidige versjoner av FreeBSD som - kanskje trenger mer plass i /. - - - - b - - N/A - - 2-3 x RAM - - Denne partisjonen inneholder swap. Å velge - riktig plass for swap er en kunst. En god tommelregel er at - swap-plassen bør være to eller tre ganger så mye minne du har. - Du bør også ha minimum 64MB swap, så hvis du har mindre enn - 32M minne i datamaskinen så sett swap til 64MB. - - Hvis du har mer enn en disk så kan du putte swap på - hver disk. FreeBSD vil så bruke hver disk for swap, noe - som effektivt øker effektiviteten ved swapping. I denne - saken, kalkuler den totale plass for swap du trenger - (f.eks 128MB) og så divider dette med hvor mange disker du - har (f.eks to disker) for å få hvor mye swap du bør putte - på hver disk. I dette eksempelet blir det 64MB per - disk. - - - - e - - /var - - 50MB - - /var katalogen inneholder filer av - varierende karakter. For det meste loggfiler og andre administrative filer. - Mange av disse filene er lest fra eller skrevet til mye ved - daglig kjøring av FreeBSD. Å putte disse filene på et annet - filsystem gjør at FreeBSD kan optimalisere aksesstid for disse - filene uten å affektere andre filer i andre kataloger som ikke - har samme belastning. - - - - f - - /usr - - Resten av disken - - Alle dine andre filer vil vanligvis bli lagret i - /usr, og dens underkataloger. - - - -
- - Hvis du installerer FreeBSD på flere enn en disk så må du også - lage partisjoner i de andre delene som du konfigurerte. Den enkleste - måten å gjøre dette på er å lage to partisjoner på hver disk, en - for swap og en for et filsystem. - - - Partisjonering for andre disker - - - - - Partisjon - - Filsystem - - Størrelse - - Forklaring - - - - - - b - - N/A - - Se forklaring - - Som allerede forklart så kan du splitte swap over - hver disk. Selv om a partisjonen er - ledig, så sier konvensjonen at swap skal være på - b partisjonen. - - - - e - - /diskn - - Resten av disken - - Resten av disken er en eneste stor partisjon. Denne kan enkelt - bli satt på a partisjonen istedenfor - e partisjonen. Likevel så sier konvensjonen - at a partisjonen på en del er reservert for - filsystemet som skal være rotfilsystem (/). - Du trenger ikke følge denne konvensjonen, men - Sysinstall gjør, så å følge den selv - gjør installasjonen litt renere. Du kan velge hvor du vil - montere filsystemet; dette eksempelet anbefaler at du monterer dem - som katalogene /diskn, - hvor n er et nummer som forandrer seg for hver - disk. Men du kan bruke andre navnmetoder om du ønsker. - - - -
- - Siden du har satt opp partisjonene dine kan du nå lage dem - ved å bruke Sysinstall. Du vil se denne - beskjeden: - - Message - Now, you need to create BSD partitions inside of the fdisk - partition(s) just created. If you have a reasonable amount of disk - space (200MB or more) and don't have any special requirements, simply - use the (A)uto command to allocate space automatically. If you have - more specific needs or just don't care for the layout chosen by - (A)uto, press F1 for more information on manual layout. - - [ OK ] - [ Press enter or space ] - - Trykk Enter for å starte FreeBSD partisjons- - editoren, kalt Disklabel. - - viser displayet når du først - starter Disklabel. Det er delt opp i - tre seksjoner. - - De første linjene viser navnet til disken du jobber på og - delen som inneholder den partisjonen du lager (akkurat nå - kaller Disklabel dette - Partition name og ikke del-navn). - Dette bildet viser også hvor mye ledig plass det er i delen; dvs, - plass som ble satt til side i delen men som enda ikke har blitt - tildelt til en partisjon. - - Den midterste delen av bildet viser partisjonene som har blitt - laget, navnet på filsystemet som hver partisjon inneholder, deres - størrelse og noen opsjoner assosiert med opprettingen av filsystemet. - - Den tredje og nederste delen av skjermen viser tastetrykkene som - er mulig i Disklabel. - -
- Sysinstall Disklabel Editor - - - - - - -
- - Disklabel kan automatisk lage - partisjoner for deg og gi dem standardstørrelser. Prøv dette nå ved å - trykke A. Du vil se en skjerm som likner på det som - er vist i . Standardene vil enten - være greie eller ikke. Dette kommer helt an på størrelsen på - disken du har. Hvis det er tilfellet, trenger du ikke å akseptere - standarden. - - - Standard partisjonering fra FreeBSD 4.5 og utover gir - /tmp katalogen en egen partisjon istedet for - å være en del av / partisjonen. Dette - gjøres for å holde / partisjonen ren for - temporære filer. - - -
- Sysinstall disklabel editor med automatiske standarder - - - - - - -
- - For å slette partisjonene og erstatte dem med dine egne, bruk - piltastene for å velge den første partisjonen og trykk - D for å slette den. Gjenta dette for å slette alle - de andre partisjonene. - - For å lage den første partisjonen (a, montert som - /), vær sikker på at diskinformasjonen på toppen - av skjermen er valgt og trykk C. En dialogboks - vil åpnes. Den vil spørre deg om størrelsen på den nye partisjonen (som vist - i ). Du kan skrive inn størrelsen i - et nummer (dvs, hvor mange disk blocks du vil bruke), eller som et nummer med - M for megabytes, G for gigabytes, eller - C for sylindere bak. - -
- Ledig plass for rotpartisjonen - - - - - - -
- - Standardstørrelsen som er vist vil lage en partisjon som tar - opp resten av delen. Hvis du bruker partisjonsstørrelsene forklart - tidligere, så slett det eksisterende nummer ved hjelp av - Mellomromstasten og skriv inn - 64M, som vist i - . Trykk så - &gui.ok;. - -
- Editere rotpartisjonsstørrelse - - - - - - -
- - Når du har valgt partisjonens størrelse så vil du bli spurt om - denne partisjonen vil inneholde et filsystem eller swap. Dialogboksen - er vist i . Denne første - partisjonen vil inneholde et filsystem, så sjekk at - FS er valgt og trykk så - Enter. - -
- Velg rotpartisjonstype - - - - - - -
- - Fordi du lager et filsystem, må du til slutt fortelle - Disklabel hvor filsystemet skal monteres. - Dialogboksen er vist i . - Rotfilsystemet's monteringspunkt er /, så skriv - /, og trykk så Enter. - -
- Velg rotmonteringspunkt - - - - - - -
- - Skjermen vil så bli oppdatert for å vise deg den nylagede - partisjonen. Du bør gjenta denne prosedyren for de andre - partisjonene. Når du lager swap-partisjonen vil du ikke bli spurt - om filsystemets monteringspunkt fordi swap-partisjoner er aldri montert. - Når du lager den siste partisjonen, /usr, kan - du bruke resten av delen, som foreslått. - - Ditt siste FreeBSD DiskLabel Editor bilde vil likne - , selv om dine verdier kan - være annerledes. Trykk Q for å bli ferdig. - -
- Sysinstall Disklabel editor - - - - - - -
- - - - - Velge hva som skal installeres - - - Velg distribusjonssett - - Å avgjøre hvilke distribusjonssett som skal installeres - er avhengig av hva maskinen skal brukes til samt hvor mye - diskplass som er tilgjengelig. De forhåndsvalgte opsjonene - strekker seg fra å installere minst mulig til alt sammen. - De som har lite til ingen Unix eller FreeBSD-erfaring bør velge - en av disse opsjonene. Å forandre på distribusjonssett er typisk - for en mer avansert bruker. - - Trykk F1 for mer informasjon om - distribusjonssettene og hva de inneholder. Når du er - ferdig med å lese hjelpen kan du trykke Enter - for å gå tilbake til Select Distributions menyen. - - Hvis et grafisk brukermiljø er ønskelig så kan et - distribusjonssett som har en X foran seg - i navnet velges. Konfigurasjonen til XFree86 og valget av en - standard desktop er en del av etterinstallasjonen. - - Standard XFree86-versjon installert er fra 4.x grenen. Du bør - sjekke om ditt grafikkort er støttet på - XFree86 websiden. - Hvis det er kun støttet under 3.x grenen så velg en distribusjon - uten X for installering. Etter installering kan du installere og - konfigurere Xfree86 3.x ved hjelp av portskolleksjonen. - - FreeBSD har nå gått over til Xorg's distribusjon istedet for - XFree86, men er enda ikke ferdig implementert og en total - konversasjon skjer først i 5-STABLE. - - Hvis du har tenkt å kompilere en brukerdefinert kernel så - velg en opsjon som inkluderer kildekoden. For mer informasjon om - hvorfor er brukerdefinert kernel burde bli bygget eller hvordan - bygge en brukerdefinert kernel. - - Det mest omfattende systemet er selvfølgelig det som inkluderer - alt. Hvis det er nok diskplass, velg All - som vist i ved å bruke piltastene og - trykke Enter. Hvis det er bekymring for diskplass, - velg en opsjon som er mer riktig for din situasjon. Andre - distribusjoner kan legges til etter installasjonen. - -
- Velge distribusjoner - - - - - - -
- - - - Installere ports - - Etter du har valgt den ønskede distribusjon så presenterer - det seg en mulighet for å installere FreeBSD ports. - Portskolleksjonen er en enkel og grei måte å installere - software på. Den inneholder ingen kildekode som - er påkrevd for å kompilere software. Det er en kolleksjon av - filer som automatiserer henting, kompilering og installasjon. - - - Installasjonsprogrammet sjekker ikke om du har nok plass for - installasjon. Velg denne opsjonen bare hvis du vet at du god nok plass. - - User Confirmation Requested - Would you like to install the FreeBSD ports collection? - - This will give you ready access to over &os.numports; ported software packages, - at a cost of around 165MB of disk space when "clean" and possibly much - more than that if a lot of the distribution tarballs are loaded - (unless you have the extra CDs from a FreeBSD CD/DVD distribution - available and can mount it on /cdrom, in which case this is far less - of a problem). - - The ports collection is a very valuable resource and well worth having - on your /usr partition, so it is advisable to say Yes to this option. - - For more information on the ports collection & the latest ports, - visit: - http://www.FreeBSD.org/ports - - [ Yes ] No - - Velg [ Yes ] med piltastene for å - installere ports eller [ No ] for - å hoppe over. Trykk Enter for å fortsette. - Choose Distribution menyen vil komme opp igjen. - -
- Bekreft distribusjoner - - - - - - -
- - Hvis du er fornøyd med valgene, så - Exit ved hjelp av piltastene. - Vær sikker på at &gui.ok; er valgt, og trykk - Enter for å fortsette. - - - - - - Velge ditt installasjonsmedium - - Hvis du installerer fra CDROM, bruk piltastene for å velge - Install from a FreeBSD CD/DVD. Sørg - for at &gui.ok; er valgt, og trykk - Enter for å fortsette med installasjonen. - - For andre installasjonsmetoder, velg riktig opsjon og - følg instruksjonene. - - Trykk F1 for å se hjelpen for - installasjonsmediumet. Trykk Enter - for å gå tilbake til media selection menyen. - -
- Velg installasjonsmedium - - - - - - -
- - - FTP installasjonsmodus - - - installasjon - nettverk - FTP - - - Det er tre mulige FTP installasjonsmoduser du kan velge: - aktiv FTP, passiv FTP eller via en HTTP proxy. - - - - FTP Aktiv, Installasjon fra en FTP - server - - - Denne opsjonen vil gjøre at alle FTP-overføringer - bruker Aktiv modus. Dette vil ikke - fungere gjennom brannmurer, men vil ofte fungere med - eldre FTP servere som ikke støtter passiv modus. Hvis - oppkoblingen din henter med passiv modus (standard), - prøv aktiv! - - - - - FTP Passiv, Installasjon fra en FTP server - gjennom en brannmur - - - - FTP - Passiv modus - - - Denne opsjonen instruerer FreeBSD til å bruke - passiv modus for alle FTP operasjoner. - Dette muliggjør å passere gjennom en brannmur som ikke - aksepterer innkommende koblinger på vilkårlige port- - adresser. - - - - - FTP via en HTTP proxy, Installasjon fra en FTP server - gjennom en HTTP proxy - - - - FTP - via en HTTP proxy - - - Denne opsjonen instruerer FreeBSD til å bruke - HTTP-protokollen (som en webleser) for å koble seg opp - til en proxy for alle FTP operasjoner. Proxy'en vil - oversette alt og sende det til FTP serveren. - Dette lar brukere å passere gjennom brannmurer som - ikke støtter FTP i det hele tatt, men støtter en - HTTP proxy. Du er nødt til å spesifisere proxy'en - i tillegg til FTP serveren. - - - - - For en proxy FTP server bør du vanligvis gi det samme navnet - på serveren du vil ha som en del av brukernavnet etter et - @ tegn. Proxy serveren deretter opptrer - som den ekte serveren. For eksempel, hvis du vil installere fra - ftp.FreeBSD.org, ved hjelp av proxy FTP - server foo.eksempel.no, som hører på port - 1024. - - I denne situasjonen går du til opsjonsmenyen og setter FTP brukernavn - til ftp@ftp.FreeBSD.org, og passordet til din - emailadresse. Som installasjonsmedium spesifiserer du FTP (eller - passiv FTP hvis proxy'en støtter det) og URL'en - ftp://foo.eksempel.no:1234/pub/FreeBSD. - - Siden /pub/FreeBSD fra - ftp.FreeBSD.org er proxied under - foo.eksempel.no, kan du installere - fra den maskinen (som vil hente filene - fra ftp.FreeBSD.org etterhvert som - installasjonen trenger dem). - - - - - Bekrefte installasjon - - Installasjonen kan nå fortsette. Dette er også - siste sjanse for å avbryte for å forhindre forandringer på - harddisken. - - User Confirmation Requested - Last Chance! Are you SURE you want to continue the installation? - - If you're running this on a disk with data you wish to save then WE - STRONGLY ENCOURAGE YOU TO MAKE PROPER BACKUPS before proceeding! - - We can take no responsibility for lost disk contents! - - [ Yes ] No - - Velg [ Yes ] og trykk - Enter for å fortsette. - - Installasjonstiden vil variere. Det kommer an på distribusjonen - som er valgt, installasjonsmedium og hvor rask maskinen er. - Det vil bli en serie av beskjeder som indikerer status. - - Installasjonen er ferdig når følgende beskjed blir - vist: - - Message - -Congratulations! You now have FreeBSD installed on your system. - -We will now move on to the final configuration questions. -For any option you do not wish to configure, simply select No. - -If you wish to re-enter this utility after the system is up, you may -do so by typing: /stand/sysinstall . - - [ OK ] - - [ Press enter to continue ] - - Trykk Enter for å fortsette med etterinstallasjons- - konfigurering. - - Hvis du velger [ No ] og trykker - Enter så vil installasjonen avbrytes - og ingen forandringer vil bli gjort på ditt system. Følgende - beskjed blir da vist: - - Message -Installation complete with some errors. You may wish to scroll -through the debugging messages on VTY1 with the scroll-lock feature. -You can also choose "No" at the next prompt and go back into the -installation menus to try and retry whichever operations have failed. - - [ OK ] - - Denne beskjeden blir generert fordi ingenting ble - installert. Trykk Enter for å gå tilbake til - Hovedinstallasjonsmenyen. - - - - Etterinstallation - - Konfigurasjon av forskjellige opsjoner venter etter - endt installasjon såfremt ingen feil oppstod. En opsjon kan - bli konfigurert ved å gå inn i konfigurasjonsopsjonene før - start av det nye FreeBSD-systemet eller etter installasjon - ved å bruke /stand/sysinstall og velge - Configure. - - - Nettverkskonfigurering - - Hvis du konfigurerte PPP for en FTP installasjon før, vil ikke - dette bildet bli vist, men kan konfigureres senere som forklart over. - - For detaljert informasjon om Local Area Networks og - konfigurasjon av FreeBSD som en gateway/ruter, se forklaringen - - PPP - Pedantic PPP Primer. - - - User Confirmation Requested - Would you like to configure any Ethernet or SLIP/PPP network devices? - - [ Yes ] No - - For å konfigurere en nettverkskomponent, velg - [ Yes ] og trykk Enter. - Ellers, velg [ No ] for å fortsette. - -
- Velge en ethernet komponent - - - - - - -
- - Velg komponenten som skal konfigureres med piltastene og trykk - Enter. - - - User Confirmation Requested - Do you want to try IPv6 configuration of the interface? - - Yes [ No ] - - I private local area network var Internetprotokollen (IPv4) - ok, [ No ] ble valgt med piltastene og - Enter ble trykket. - - Hvis du vil prøve den nye Internetprotokollen (IPv6), velg - [ Yes ] og trykk Enter. - Det vil ta et par sekunder å skanne for RA servere. - - User Confirmation Requested - Do you want to try DHCP configuration of the interface? - - Yes [ No ] - - Hvis DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) ikke er nødvendig, - velg [ No ] med piltastene og trykk - Enter. - - Velger du [ Yes ] vil - dhclient kjøres, og hvis det fungerte, vil den - fylle inn konfigurasjonsinformasjon automatisk. - - Følgende nettverkskonfigurasjonsbilde viser konfigurasjonen - av Ethernetkomponenten for et system som vil fungere som en - gatway for et lokalt nettverk (Local Area Network). - -
- Sette nettverkskonfigurasjon dor ed0 - - - - - - -
- - Bruk Tab for å velge informasjonsfeltene og - fyll inn korrekt informasjon: - - - - Host - - - Det kvalifiserte hostnavnet, dvs, k6-2.eksempel.no i - dette tilfellet. - - - - - Domene - - - Navnet på domenet som maskinen din er i, - dvs eksempel.no i dette tilfellet. - - - - - IPv4 Gateway - - - IP-adressen til hosten som dytter pakker til - andre destinasjoner. Fyll dette ut kun om maskinen - er en node på nettverket. La dette feltet være - blankt hvis maskinen er gateway til Internet - for nettverket. - - - - - - Navnetjener - - - Ip-adressen til din lokale navnetjener (DNS). Det er - ikke en lokal navnetjener på dette private nettverket så - IP-adressen for ISP'ens navnetjener (208.163.10.2) ble - brukt isteden. - - - - - IPv4-adresse - - - IP-adressen som ble brukt for denne komponenten var - 192.168.0.1 - - - - - Nettmaske - - - Adresseblokken som ble brukt for dette lokale nettverket - er en Klasse C blokk (192.168.0.0 - - 192.168.255.255). Standard nettmaske for et Klasse C - nettverk. (255.255.255.0). - - - - - Ekstra opsjoner til ifconfig - - - Noen komponentspesifikke opsjoner til ifconfig - du vil ha med. Det var ingen i dette tilfellet. - - - - - - Bruk Tab for å velge &gui.ok; - når du er ferdig og trykk Enter. - - - User Confirmation Requested - Would you like to Bring Up the ed0 interface right now? - - [ Yes ] No - - Ved å velge [ Yes ] of trykke - Enter vil bringe maskinen opp på nettverket - og være klar for bruk etter at installasjon er ferdig. - - - - Konfigurering av gateway - - User Confirmation Requested - Do you want this machine to function as a network gateway? - - [ Yes ] No - - Hvis maskinen vil være en gateway for et lokalt nettverk - samt å dytte pakker mellom andre maskiner, velg - [ Yes ] og trykk Enter. - Hvis maskinen er en node på nettverket, - velg [ No ] og trykk - Enter for å fortsette. - - - - Konfigurere internet-tjenester - - User Confirmation Requested -Do you want to configure inetd and simple network services? - - Yes [ No ] - - Disse tjenestene kan aktiveres etter installasjon ved å editere - /etc/inetd.conf. - - Velg [ Yes ] hvis du ønsker - å konfigurere disse tjenestene ved installasjon. En tilleggs- - bekreftelse vil vises: - - User Confirmation Requested -The Internet Super Server (inetd) allows a number of simple Internet -services to be enabled, including finger, ftp and telnetd. Enabling -these services may increase risk of security problems by increasing -the exposure of your system. - -With this in mind, do you wish to enable inetd? - - [ Yes ] No - - Velg [ Yes ] for å fortsette. - - User Confirmation Requested -inetd(8) relies on its configuration file, /etc/inetd.conf, to determine -which of its Internet services will be available. The default FreeBSD -inetd.conf(5) leaves all services disabled by default, so they must be -specifically enabled in the configuration file before they will -function, even once inetd(8) is enabled. Note that services for -IPv6 must be seperately enabled from IPv4 services. - -Select [Yes] now to invoke an editor on /etc/inetd.conf, or [No] to -use the current settings. - - [ Yes ] No - - Ved å velge [ Yes ] vil du få - anledning til å legge til tjenester ved å slette - # tegnet på begynnelsen av en linje. - -
- Editere <filename>inetd.conf</filename> - - - - - - -
- - Etter å ha lagt til de ønskede tjenestene kan Esc - trykkes for å vise en meny som lar deg lagre forandringer, samt gå ut - av inetd konfigurasjonen. - - - - - Anonym FTP - - User Confirmation Requested - Do you want to have anonymous FTP access to this machine? - - Yes [ No ] - - - Ikke Tillate Anonym FTP - - Ved å velge [ No ] (som er standard) - og trykke Enter har fremdeles de brukerne som - har kontoer med passord tilgang til å bruke FTP. - - - - - Tillate anonym FTP - - Alle kan aksessere maskinen din hvis du tillater - anonyme FTP-koblinger. De sikkerhetsmessige implikasjonene bør - bli tatt i betraktning før aktivering av denne opsjonen. - - For å tillate anonym FTP, bruk piltastene til å velge - [ Yes ] og trykk Enter. - Følgende skjermbilde (eller liknende) vil vises: - -
- Standard anonym FTP konfigurasjon - - - - - - -
- - Ved å trykke F1 får du frem hjelpen: - - This screen allows you to configure the anonymous FTP user. - -The following configuration values are editable: - -UID: The user ID you wish to assign to the anonymous FTP user. - All files uploaded will be owned by this ID. - -Group: Which group you wish the anonymous FTP user to be in. - -Comment: String describing this user in /etc/passwd - - -FTP Root Directory: - - Where files available for anonymous FTP will be kept. - -Upload subdirectory: - - Where files uploaded by anonymous FTP users will go. - - Ftprotkatalogen finnes i /var - per standard. Hvis du ikke har nok plass der for forventet - FTP trafikk, så kan /usr katalogen - brukes ved å sette Ftprotkatalogen til - /usr/ftp. - - Når du er fornøyd med verdiene, trykk - Enter for å fortsette. - - User Confirmation Requested - Create a welcome message file for anonymous FTP users? - - [ Yes ] No - - Hvis du velger [ Yes ] og trykker - Enter, vil en editor starte og du kan editere - beskjeden etter eget ønske. - -
- Editere FTP velkomstbeskjed - - - - - - -
- - Dette er en teksteditor kalt ee. Bruk - instruksjonene for å forandre beskjeden. Du kan også forandre - beskjeden senere hvis du vil bruke din favoritteditor. - Merk deg filnavnet og hvor den ligger i bunnen av skjermen. - - Trykk Esc og en pop-up meny vil presentere deg - med a) leave editor. Trykk - Enter for å gå ut og fortsette. - - - - - Konfigurere Network File Services - - Network File Services (NFS) muliggjør deling av filer på - et nettverk. En maskin kan bli konfigurert som en server, en - klient eller begge deler. - - - NFS Server - - User Confirmation Requested - Do you want to configure this machine as an NFS server? - - Yes [ No ] - - Hvis en Network File System server eller klient - ikke trengs, velg [ No ] og trykk - Enter. - - Hvis du velger [ Yes ] vil en beskjed - komme opp som indikerer at exports filen må - lages. - - Message -Operating as an NFS server means that you must first configure an -/etc/exports file to indicate which hosts are allowed certain kinds of -access to your local filesystems. -Press [Enter] now to invoke an editor on /etc/exports - [ OK ] - - Trykk Enter for å fortsette. En teksteditor vil - starte og samtidig lage exports filen. - Du kan nå editere den. - -
- Editere <filename>exports</filename> - - - - - - -
- - Bruk instruksjonene for å legge til eksporterte filsystemer - nå eller senere ved å bruke din favoritteditor. Merk deg - filnavnet og hvor den ligger i bunnen av editorbildet. - - Trykk Esc og en pop-up meny vil presentere deg - med a) leave editor. Trykk - Enter for å gå ut og fortsette. - - - - NFS klient - - User Confirmation Requested - Do you want to configure this machine as an NFS client? - - Yes [ No ] - - Velg [ Yes ] eller - [ No ] med piltastene og - trykk Enter. - - - - - - Sikkerhetsprofil - - En sikkerhetsprofil er et sett med - konfigurasjonsopsjoner som prøver å oppnå nødvendig sikkerhet - ved å aktivere eller deaktivere visse programmer og andre - innstillinger. Jo hardere sikkerhetsprofil, jo færre programmer - vil bli aktivert per standard. Dette er en av basisprinsippene - for sikkerhet: aldri kjør noe du ikke trenger. - - Vennligst noter deg at sikkerhetsprofilen bare er en - standardinnstilling. Alle programmer kan bli aktivert eller - deaktivert etter du har installert FreeBSD ved å editere - eller legge til nødvendige linjer til - /etc/rc.conf. For mer informasjon, - vennligst se &man.rc.conf.5; manualsiden. - - Følgende tabell forklarer hva de forskjellige - sikkerhetsprofilene gjør. Kolonnene er valgene du har for en - sikkerhetsprofil. Nedover vil du finne programmer eller instillinger - som profilen aktiverer eller deaktiverer. - - - Mulige sikkerhetsprofiler - - - - - - - Ekstrem - - Moderat - - - - - - - &man.sendmail.8; - - NEI - - JA - - - - &man.sshd.8; - - NEI - - JA - - - - &man.portmap.8; - - NEI - - KANSKJE - - Portmapper er aktivert hvis maskinen har blitt - konfigurert som en NFS klient eller server tidligere - i installasjonen. - - - - - - NFS server - - NEI - - JA - - - - &man.securelevel.8; - - YES - - Hvis du velger en sikkerhetsprofil som setter - securelevel til Extreme eller - High må du være klar over - implikasjonene dette innebærer. Vennligst les - &man.init.8; manualsiden og studer meningene - med securelevels ekstra nøye. Det sparer deg - for mye trøbbel senere! - - - - NO - - - -
- - User Confirmation Requested - Do you want to select a default security profile for this host (select - No for "medium" security)? - - [ Yes ] No - - Ved å velge [ No ] og trykke - Enter setter sikkerhetsprofilen til medium. - - Ved å velge [ Yes ] og trykke - Enter kan du velge en annen - sikkerhetsprofil. - -
- Sikkerhetsprofilopsjoner - - - - - - -
- - Trykk F1 for å se hjelpen. Trykk - Enter for å gå tilbake til menyen. - - Bruk piltastene for å velge Medium - om du ikke er sikker på at et annet nivå trengs. - Med &gui.ok; valgt, trykk - Enter. - - En bekreftelse vil komme opp. Det kommer an på hvilken - sikkerhetsinnstilling du valgte. - - Message - -Moderate security settings have been selected. - -Sendmail and SSHd have been enabled, securelevels are -disabled, and NFS server setting have been left intact. -PLEASE NOTE that this still does not save you from having -to properly secure your system in other ways or exercise -due diligence in your administration, this simply picks -a standard set of out-of-box defaults to start with. - -To change any of these settings later, edit /etc/rc.conf - - [OK] - - Message - -Extreme security settings have been selected. - -Sendmail, SSHd, and NFS services have been disabled, and -securelevels have been enabled. -PLEASE NOTE that this still does not save you from having -to properly secure your system in other ways or exercise -due diligence in your administration, this simply picks -a more secure set of out-of-box defaults to start with. - -To change any of these settings later, edit /etc/rc.conf - - [OK] - - Trykk Enter for å fortsette med - etter-installasjonskonfigurasjon. - - - Sikkerhetsprofilen er ikke en sølvkule! Selv om du bruker - ekstreminstillingen trenger du å holde deg oppdatert på - sikkerhetsfronten ved å lese mailing - list. Det er viktig å bruke gode passord og generelt - holde seg inneforstått med sikkerhetspraksis. Sikkerhetsprofilen - setter bare ønskelig sikkerhet for bekvemmelighet ved installasjon. - - - - - - Systemets konsollinstillinger - - Det er flere opsjoner tilgjengelig for å forandre på - systemkonsollet. - - User Confirmation Requested - Would you like to customize your system console settings? - - [ Yes ] No - - For å se og konfigurere opsjonene, velg - [ Yes ] og trykk - Enter. - -
- Systemets konsollopsjoner - - - - - -
- - En vanlig brukt opsjon er skjermspareren. Bruk piltastene til - å velge Saver og trykk - Enter. - -
- Skjermspareropsjoner - - - - - - -
- - Velg ønsket skjermsparer ved hjelp av piltastene og deretter - trykk Enter. Systemets konsollopsjonmeny vil - vises igjen. - - Standard tidsintervall er 300 sekunder. For å forandre - tidsintervallet, velg Saver igjen. - I Skjermspareropsjonsmenyen, velg Timeout - ved hjelp av piltastene og trykk Enter. En pop-up- - meny vil komme opp: - -
- Screen saver timeout - - - - - - -
- - Etter du har forandret verdien, velg så &gui.ok; - og trykk Enter for å gå tilbake til Systemkonsoll- - menyen. - -
- System console configuration exit - - - - - - -
- - Ved å velge Exit og trykke - Enter vil etterinstallasjonen fortsette. - - - - Sette tidssone - - Sett tidssonen for maskinen din. Dette vil gjøre at - maskinen kan automatisk rette seg etter regionale tidsforandringer - samt gjøre andre tidsrelaterte funksjoner riktig. - - Eksempelet brukt er for en maskin som står i den østre tidssonen av - USA. Ditt valg vil variere utifra din geografiske beliggenhet. - - User Confirmation Requested - Would you like to set this machine's time zone now? - - [ Yes ] No - - Velg [ Yes ] og trykk - Enter for å sette tidssone. - - User Confirmation Requested - Is this machine's CMOS clock set to UTC? If it is set to local time - or you don't know, please choose NO here! - - Yes [ No ] - - Velg [ Yes ] - eller [ No ] ifølge hvordan maskinens - klokke er konfigurert og trykk Enter. - -
- Velg din region - - - - - - -
- - Regionen du er i kan velges ved å bruke piltastene og så - trykke Enter. - -
- Velg land - - - - - - -
- - Velg landet du er i ved hjelp av piltastene og trykk - Enter. - -
- Velg tidssone - - - - - - -
- - Tidssonen blir valgt ved å bruke piltastene og trykke - Enter. - - Confirmation - Does the abbreviation 'EDT' look reasonable? - - [ Yes ] No - - Bekreft om dette er korrekt. - Hvis det ser bra ut, trykk Enter for å - fortsette med etterinstallasjonen. - - - - Linux-kompabilitet - - User Confirmation Requested - Would you like to enable Linux binary compatibility? - - [ Yes ] No - - Selecting [ Yes ] and pressing - Enter will allow - running Linux software on FreeBSD. The install will proceed to add - the appropriate packages for Linux compatibility. - - Ved å velge [ Yes ] og trykke - Enter gjør at FreeBSD kan kjøre Linux-software. - Installasjonen vil da legge til de riktige pakkene for Linux-kompabilitet. - - Hvis du installerer via FTP, må maskinen være koblet opp på - Internet. En FTP server vil avogtil ikke ha alle distribusjonene - slik som Linux binærkompabilitet. Dette kan installeres senere om - nødvendig. - - - - - Musinnstillinger - - Denne opsjonen kan tillate deg å klippe ut/lime inn tekst i - konsollet og brukerprogrammer med en 3-knappers mus. Hvis du bruker - en 2-knappers mus, referer til manualsiden &man.moused.8; etter - installasjonen for detaljer om emulering av 3-knapper. Dette eksempelet - forklarer en vanlig muskonfigurasjon (ikke USB):. - - User Confirmation Requested - Does this system have a USB mouse attached to it? - - Yes [ No ] - - Velg [ Yes ] for en vanlig mus, eller - [ No ] for en USB mus og trykk - Enter. - -
- Velg musprotokolltype - - - - - - -
- - Bruk piltastene for å velge Type og - trykk Enter. - -
- Sett musprotokoll - - - - - - -
- - Musen brukt i dette eksempelet er en PS/2 type, så standard - Auto var riktig. For å forandre protokoll, - bruk piltastene for å velge en annen opsjon. Sørg for at &gui.ok; er valgt - og trykk Enter for å gå ut av denne menyen. - -
- Konfigurering av musport - - - - - - -
- - Bruk piltastene for å velge Port og - trykk Enter. - -
- Sett musport - - - - - - -
- - Dette systemet hadde en PS/2 mus, så standard - PS/2 var riktig. For å forandre porten, - bruk piltastene og trykk Enter. - -
- Aktiver musdaemon - - - - - - -
- - Til sist er musdaemon aktivert og testet. - -
- Test musdaemon - - - - - - -
- - Muskursoren flyttet seg rundt på skjermen, så musdaemon kjører. - - Velg [ Yes ] for å gå tilbake til forrige meny, - velg Exit med piltastene - og trykk Enter for å fortsette med - etterinstallasjonen. - - - - Konfigurere X-server - - For å kunne bruke et grafisk brukermiljø slik som - KDE, GNOME, - eller andre, må X-serveren være konfigurert. - - - For å kunne kjøre XFree86 som en vanlig bruker trenger du å - installere wrapper. Dette kan bli - lagt til fra Package Selection menyen. - - - For å se om ditt grafikkort er støttet, sjekk - XFree86 websiden. - - User Confirmation Requested - Would you like to configure your X server at this time? - - [ Yes ] No - - - Det er nødvendig å vite dine monitorspesifikasjoner og - grafikkortinformasjon. Utstyret kan skades hvis innstillinger - er ukorrekte. Hvis du ikke har denne informasjonen, velg - [ No ] og konfigurer X etter - installasjonen når du har informasjonen. Du kan bruke - /stand/sysinstall, velg - Configure og så - XFree86 for å gjøre dette. - - - - Hvis du har grafikkort og monitorinformasjon, velg - [ Yes ] og trykk Enter - for å fortsette konfigureringen av X serveren. - -
- Velg konfigurasjonsmetode menyen - - - - - - -
- - Det er flere måter å konfigurere X-server på. Bruk - piltastene til å velge en av metodene og trykk - Enter. Husk å les alle instruksjoner nøye. - - xf86cfg og - xf86cfg -textmode kan gjøre - skjermen svart og ta et par sekunder for å starte. Vær tålmodig. - - Følgende bilde vil illustrere bruken av - xf86config konfigurasjonsverktøyet. - Konfigurasjonsvalgene du gjør vil avhenge av hva slags hardware du - har i systemet, så dine valg vil antakeligvis være annerledes enn de - som er vist - - Message - You have configured and been running the mouse daemon. - Choose "/dev/sysmouse" as the mouse port and "SysMouse" or - "MouseSystems" as the mouse protocol in the X configuration utility. - - [ OK ] - - [ Press enter to continue ] - - Dette indikerer at musdaemon du konfigurerte før har blitt funnet. - Trykk Enter for å fortsette. - - Når du starter xf86config Vil du få en - liten introduksjon. - - This program will create a basic XF86Config file, based on menu selections you -make. - -The XF86Config file usually resides in /usr/X11R6/etc/X11 or /etc/X11. A sample -XF86Config file is supplied with XFree86; it is configured for a standard -VGA card and monitor with 640x480 resolution. This program will ask for a -pathname when it is ready to write the file. - -You can either take the sample XF86Config as a base and edit it for your -configuration, or let this program produce a base XF86Config file for your -configuration and fine-tune it. - -Before continuing with this program, make sure you know what video card -you have, and preferably also the chipset it uses and the amount of video -memory on your video card. SuperProbe may be able to help with this. - -Press enter to continue, or ctrl-c to abort. - - Ved å trykke Enter vil du starte mus- - konfigurasjonen. Husk på å følge instruksene og bruk - Mouse Systems som musprotokoll og - /dev/sysmouse som musport selv om - bruken av en PS/2 mus er vist som en illustrasjon. - - First specify a mouse protocol type. Choose one from the following list: - - 1. Microsoft compatible (2-button protocol) - 2. Mouse Systems (3-button protocol) - 3. Bus Mouse - 4. PS/2 Mouse - 5. Logitech Mouse (serial, old type, Logitech protocol) - 6. Logitech MouseMan (Microsoft compatible) - 7. MM Series - 8. MM HitTablet - 9. Microsoft IntelliMouse - -If you have a two-button mouse, it is most likely of type 1, and if you have -a three-button mouse, it can probably support both protocol 1 and 2. There are -two main varieties of the latter type: mice with a switch to select the -protocol, and mice that default to 1 and require a button to be held at -boot-time to select protocol 2. Some mice can be convinced to do 2 by sending -a special sequence to the serial port (see the ClearDTR/ClearRTS options). - -Enter a protocol number: 2 - -You have selected a Mouse Systems protocol mouse. If your mouse is normally -in Microsoft-compatible mode, enabling the ClearDTR and ClearRTS options -may cause it to switch to Mouse Systems mode when the server starts. - -Please answer the following question with either 'y' or 'n'. -Do you want to enable ClearDTR and ClearRTS? n - -You have selected a three-button mouse protocol. It is recommended that you -do not enable Emulate3Buttons, unless the third button doesn't work. - -Please answer the following question with either 'y' or 'n'. -Do you want to enable Emulate3Buttons? y - -Now give the full device name that the mouse is connected to, for example -/dev/tty00. Just pressing enter will use the default, /dev/mouse. - -Mouse device: /dev/sysmouse - - Keyboard er den neste tingen som skal konfigureres. En standard - 101-tasters modell er vist for illustrering. Hvilket som helst navn - kan bli brukt for varianten eller bare trykk Enter for - å bekrefte standard verdi. - - Please select one of the following keyboard types that is the better -description of your keyboard. If nothing really matches, -choose 1 (Generic 101-key PC) - - 1 Generic 101-key PC - 2 Generic 102-key (Intl) PC - 3 Generic 104-key PC - 4 Generic 105-key (Intl) PC - 5 Dell 101-key PC - 6 Everex STEPnote - 7 Keytronic FlexPro - 8 Microsoft Natural - 9 Northgate OmniKey 101 - 10 Winbook Model XP5 - 11 Japanese 106-key - 12 PC-98xx Series - 13 Brazilian ABNT2 - 14 HP Internet - 15 Logitech iTouch - 16 Logitech Cordless Desktop Pro - 17 Logitech Internet Keyboard - 18 Logitech Internet Navigator Keyboard - 19 Compaq Internet - 20 Microsoft Natural Pro - 21 Genius Comfy KB-16M - 22 IBM Rapid Access - 23 IBM Rapid Access II - 24 Chicony Internet Keyboard - 25 Dell Internet Keyboard - -Enter a number to choose the keyboard. - -1 - - -Please select the layout corresponding to your keyboard - - - 1 U.S. English - 2 U.S. English w/ ISO9995-3 - 3 U.S. English w/ deadkeys - 4 Albanian - 5 Arabic - 6 Armenian - 7 Azerbaidjani - 8 Belarusian - 9 Belgian - 10 Bengali - 11 Brazilian - 12 Bulgarian - 13 Burmese - 14 Canadian - 15 Croatian - 16 Czech - 17 Czech (qwerty) - 18 Danish - -Enter a number to choose the country. -Press enter for the next page - -1 - - -Please enter a variant name for 'us' layout. Or just press enter -for default variant - -us - - -Please answer the following question with either 'y' or 'n'. -Do you want to select additional XKB options (group switcher, -group indicator, etc.)? n - - Neste steg er konfigurasjonen for monitoren. Aldri overdriv - hva monitoren din er i stand til. Den kan bli skadet! Hvis du er - i tvil, gjør konfigureringen etter du har fått tak i informasjonen. - - Now we want to set the specifications of the monitor. The two critical -parameters are the vertical refresh rate, which is the rate at which the -whole screen is refreshed, and most importantly the horizontal sync rate, -which is the rate at which scanlines are displayed. - -The valid range for horizontal sync and vertical sync should be documented -in the manual of your monitor. If in doubt, check the monitor database -/usr/X11R6/lib/X11/doc/Monitors to see if your monitor is there. - -Press enter to continue, or ctrl-c to abort. - - - -You must indicate the horizontal sync range of your monitor. You can either -select one of the predefined ranges below that correspond to industry- -standard monitor types, or give a specific range. - -It is VERY IMPORTANT that you do not specify a monitor type with a horizontal -sync range that is beyond the capabilities of your monitor. If in doubt, -choose a conservative setting. - - hsync in kHz; monitor type with characteristic modes - 1 31.5; Standard VGA, 640x480 @ 60 Hz - 2 31.5 - 35.1; Super VGA, 800x600 @ 56 Hz - 3 31.5, 35.5; 8514 Compatible, 1024x768 @ 87 Hz interlaced (no 800x600) - 4 31.5, 35.15, 35.5; Super VGA, 1024x768 @ 87 Hz interlaced, 800x600 @ 56 Hz - 5 31.5 - 37.9; Extended Super VGA, 800x600 @ 60 Hz, 640x480 @ 72 Hz - 6 31.5 - 48.5; Non-Interlaced SVGA, 1024x768 @ 60 Hz, 800x600 @ 72 Hz - 7 31.5 - 57.0; High Frequency SVGA, 1024x768 @ 70 Hz - 8 31.5 - 64.3; Monitor that can do 1280x1024 @ 60 Hz - 9 31.5 - 79.0; Monitor that can do 1280x1024 @ 74 Hz -10 31.5 - 82.0; Monitor that can do 1280x1024 @ 76 Hz -11 Enter your own horizontal sync range - -Enter your choice (1-11): 6 - -You must indicate the vertical sync range of your monitor. You can either -select one of the predefined ranges below that correspond to industry- -standard monitor types, or give a specific range. For interlaced modes, -the number that counts is the high one (e.g. 87 Hz rather than 43 Hz). - - 1 50-70 - 2 50-90 - 3 50-100 - 4 40-150 - 5 Enter your own vertical sync range - -Enter your choice: 2 - -You must now enter a few identification/description strings, namely an -identifier, a vendor name, and a model name. Just pressing enter will fill -in default names. - -The strings are free-form, spaces are allowed. -Enter an identifier for your monitor definition: Hitachi - - Neste er å velge et grafikkort fra en liste. Hvis du - passerer kortet ditt i listen, fortsett å trykke - Enter og listen vil gjenta. Bare et lite - utvalg fra denne listen er vist. - - Now we must configure video card specific settings. At this point you can -choose to make a selection out of a database of video card definitions. -Because there can be variation in Ramdacs and clock generators even -between cards of the same model, it is not sensible to blindly copy -the settings (e.g. a Device section). For this reason, after you make a -selection, you will still be asked about the components of the card, with -the settings from the chosen database entry presented as a strong hint. - -The database entries include information about the chipset, what driver to -run, the Ramdac and ClockChip, and comments that will be included in the -Device section. However, a lot of definitions only hint about what driver -to run (based on the chipset the card uses) and are untested. - -If you can't find your card in the database, there's nothing to worry about. -You should only choose a database entry that is exactly the same model as -your card; choosing one that looks similar is just a bad idea (e.g. a -GemStone Snail 64 may be as different from a GemStone Snail 64+ in terms of -hardware as can be). - -Do you want to look at the card database? y - - - -288 Matrox Millennium G200 8MB mgag200 -289 Matrox Millennium G200 SD 16MB mgag200 -290 Matrox Millennium G200 SD 4MB mgag200 -291 Matrox Millennium G200 SD 8MB mgag200 -292 Matrox Millennium G400 mgag400 -293 Matrox Millennium II 16MB mga2164w -294 Matrox Millennium II 4MB mga2164w -295 Matrox Millennium II 8MB mga2164w -296 Matrox Mystique mga1064sg -297 Matrox Mystique G200 16MB mgag200 -298 Matrox Mystique G200 4MB mgag200 -299 Matrox Mystique G200 8MB mgag200 -300 Matrox Productiva G100 4MB mgag100 -301 Matrox Productiva G100 8MB mgag100 -302 MediaGX mediagx -303 MediaVision Proaxcel 128 ET6000 -304 Mirage Z-128 ET6000 -305 Miro CRYSTAL VRX Verite 1000 - -Enter a number to choose the corresponding card definition. -Press enter for the next page, q to continue configuration. - -288 - -Your selected card definition: - -Identifier: Matrox Millennium G200 8MB -Chipset: mgag200 -Driver: mga -Do NOT probe clocks or use any Clocks line. - -Press enter to continue, or ctrl-c to abort. - - - -Now you must give information about your video card. This will be used for -the "Device" section of your video card in XF86Config. - -You must indicate how much video memory you have. It is probably a good -idea to use the same approximate amount as that detected by the server you -intend to use. If you encounter problems that are due to the used server -not supporting the amount memory you have (e.g. ATI Mach64 is limited to -1024K with the SVGA server), specify the maximum amount supported by the -server. - -How much video memory do you have on your video card: - - 1 256K - 2 512K - 3 1024K - 4 2048K - 5 4096K - 6 Other - -Enter your choice: 6 - -Amount of video memory in Kbytes: 8192 - -You must now enter a few identification/description strings, namely an -identifier, a vendor name, and a model name. Just pressing enter will fill -in default names (possibly from a card definition). - -Your card definition is Matrox Millennium G200 8MB. - -The strings are free-form, spaces are allowed. -Enter an identifier for your video card definition: - - Neste er videomoduser som settes for ønsket resolusjon. - De vanlige brukbare er 640x480, 800x600, og 1024x768 - men de er en funksjon av hva grafikkortet kan gjøre, monitorstørrelse - og øyekomfort. Når du velger en fargedybde (color depth), velg - den høyeste modusen ditt kort støtter. - - For each depth, a list of modes (resolutions) is defined. The default -resolution that the server will start-up with will be the first listed -mode that can be supported by the monitor and card. -Currently it is set to: - -"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 8-bit -"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 16-bit -"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 24-bit - -Modes that cannot be supported due to monitor or clock constraints will -be automatically skipped by the server. - - 1 Change the modes for 8-bit (256 colors) - 2 Change the modes for 16-bit (32K/64K colors) - 3 Change the modes for 24-bit (24-bit color) - 4 The modes are OK, continue. - -Enter your choice: 2 - -Select modes from the following list: - - 1 "640x400" - 2 "640x480" - 3 "800x600" - 4 "1024x768" - 5 "1280x1024" - 6 "320x200" - 7 "320x240" - 8 "400x300" - 9 "1152x864" - a "1600x1200" - b "1800x1400" - c "512x384" - -Please type the digits corresponding to the modes that you want to select. -For example, 432 selects "1024x768" "800x600" "640x480", with a -default mode of 1024x768. - -Which modes? 432 - -You can have a virtual screen (desktop), which is screen area that is larger -than the physical screen and which is panned by moving the mouse to the edge -of the screen. If you don't want virtual desktop at a certain resolution, -you cannot have modes listed that are larger. Each color depth can have a -differently-sized virtual screen - -Please answer the following question with either 'y' or 'n'. -Do you want a virtual screen that is larger than the physical screen? n - - - -For each depth, a list of modes (resolutions) is defined. The default -resolution that the server will start-up with will be the first listed -mode that can be supported by the monitor and card. -Currently it is set to: - -"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 8-bit -"1024x768" "800x600" "640x480" for 16-bit -"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 24-bit - -Modes that cannot be supported due to monitor or clock constraints will -be automatically skipped by the server. - - 1 Change the modes for 8-bit (256 colors) - 2 Change the modes for 16-bit (32K/64K colors) - 3 Change the modes for 24-bit (24-bit color) - 4 The modes are OK, continue. - -Enter your choice: 4 - - - -Please specify which color depth you want to use by default: - - 1 1 bit (monochrome) - 2 4 bits (16 colors) - 3 8 bits (256 colors) - 4 16 bits (65536 colors) - 5 24 bits (16 million colors) - -Enter a number to choose the default depth. - -4 - - Til slutt trenger konfigurasjonen å bli lagret. Sørg for å - skrive /etc/XF86Config som navn på filen - konfigurasjonen lagres til. - - I am going to write the XF86Config file now. Make sure you don't accidently -overwrite a previously configured one. - -Shall I write it to /etc/X11/XF86Config? n - -Please answer the following question with either a 'y' or 'n'. -Shall I write it to the default location, /usr/X11R6/etc/X11/XF86Config? n - -Do you want it written to the current directory as 'XF86Config'? n - -Please give a filename to write to: /etc/XF86Config - - Hvis konfigurasjonen feiler så kan du prøve igjen ved å velge - [ Yes ] når følgende beskjed - kommer opp: - - User Confirmation Requested -The XFree86 configuration process seems to have -failed. Would you like to try again? - - [ Yes ] No - - - Hvis du har trøbbel med å konfigurere XFree86, velg - [ No ], trykk Enter - og fortsett med installasjonsprosessen. Etter installasjonen - kan du bruke xf86cfg -textmode eller - xf86config for å aksessere kommandolinje- - konfigurasjonsverktøyene som root. - Hvis du velger å ikke konfigurere XFree86 - nå, vil den neste menyen bli for pakkevelging. - - Standardinnstilling for å drepe serveren er tastesekvensen - - CtrlAlt - Backspace. Dette kan gjøres hvis - noe er galt med serverinnstillingene eller for å begrense - hardwareskader. - - - Tastekombinasjonen som lar deg forandre videomodus vil - også la deg forandre modus mens X kjører: - - CtrlAlt+ - eller - - CtrlAlt- - . - - - Etter installasjon kan displayet justeres for høyde, bredde - eller sentrering ved å bruke xvidtune - etter at du har Xfree86 kjørende med - xvidtune. - - Det er advarsler om at uvettig bruk kan skade ditt utstyr. - Følg advarselen. Hvis du er i tvil, ikke gjør det. Bruk monitorkontrollene - isteden for å justere displayet for X Windows. Det kan være noen - forskjeller i displayet når du går tilbake til tekstmodus, men det - er bedre enn å ødelegge utstyr. - - Les &man.xvidtune.1; manualsiden før du justerer noe. - - Etterfulgt av en godkjent XFree86-konfigurasjon vil den gå videre - til et valg om hvilken desktop du ønsker å bruke. - - - - Velge en standard X desktop - - Det fins mange forskjellige window managers. De går fra å være - svært basiske miljøer til fulle desktopmiljøer med et svært sortement - av software. Noen trenger bare minimal diskplass og lite minne, mens - andre som har flere muligheter trenger mye mer. Den beste måten å - finne ut av hvilken som passer best for deg er å prøve et par. - Mange finnes i portskolleksjonen eller som pakker og kan bli - lagt til etter installasjon. - - Du kan velge en av de populære desktopene som installeres og - konfigureres som standard desktop. Dette vil gi deg muligheten til - å starte det rett etter installasjon. - -
- Velge standard desktop - - - - - - -
- - Bruk piltastene for å velge en desktop og trykk - Enter. Installasjonen av valgt desktop vil - begynne. - - - - Installere pakker - - Pakker er forhåndskompilerte binærfiler og er en enkel måte - å installere programvare på. - - Installasjonen av en pakke er vist for å illustrere. Flere - pakker kan også bli lagt til nå hvis ønskelig. Etter installasjon - så kan /stand/sysinstall brukes for å legge til - flere pakker. - - User Confirmation Requested - The FreeBSD package collection is a collection of hundreds of - ready-to-run applications, from text editors to games to WEB servers - and more. Would you like to browse the collection now? - - [ Yes ] No - - Ved å velge [ Yes ] og trykke - Enter vil du bli presentert med - pakkevelgingsbildet: - -
- Velg pakkekategori - - - - - - -
- - Alle pakker vil bli vist om - All er valgt eller så kan du velge - en bestemt kategori. Uthev ditt valg med piltastene og trykk - Enter. - - - Dette er en god tid å installere - wrapper på slik at du kan - kjøre XFree86 som vanlig bruker. - - - En meny vil vise alle pakkene tilgjengelige for det valget som - ble gjort: - -
- Velg pakker - - - - - - -
- - Bash shellet er valgt. - Velg så mange som du vil ha ved å utheve pakkene og deretter trykke - Mellomromstasten. En kort forklaring på hver pakke vil - dukke opp i bunnen av venstre hjørne på skjermen. - - Ved å trykke Tab vil du gå mellom sist valgte - pakke, &gui.ok;, og &gui.cancel;. - - Når du er ferdig med å markere pakkene du vil installere, trykk - Tab en gang for å gå ned til &gui.ok; og trykk - Enter for å gå tilbake til Package Selection menyen. - - Venstre og høyre piltaster vil også la deg hoppe mellom &gui.ok; - og &gui.cancel;. Denne metoden kan også brukes til å velge &gui.ok; og - trykke Enter for å gå tilbake til Package Selection - menyen. - -
- Installere pakker - - - - - - -
- - Bruk piltastene for å velge [ Install ] - og trykk Enter. Du trenger så å bekrefte at - du vil installere pakkene: - -
- Bekrefte pakkeinstallasjon - - - - - - -
- - Ved å velge &gui.ok; og trykke Enter vil - starte pakkeinstallasjonen. Installasjonsbeskjeder vil dukke opp - til installasjonen er komplett. Noter feilmeldinger hvis det er - noen. - - Den siste konfigurasjonen fortsetter etter at du er ferdig. - - - - Legge til brukere/grupper - - Du bør legge til iallefall en bruker ved installasjon slik at - du kan bruke systemet uten å være innlogget som - root. Rotpartisjonen er generelt veldig liten - og det å kjøre applikasjoner som root kan - fort fylle den opp. En større fare finner du under: - - User Confirmation Requested - Would you like to add any initial user accounts to the system? Adding - at least one account for yourself at this stage is suggested since - working as the "root" user is dangerous (it is easy to do things which - adversely affect the entire system). - - [ Yes ] No - - Velg [ Yes ] og trykk - Enter for å fortsette med å legge til en bruker. - -
- Velge legg til bruker - - - - - - -
- - Velg Add User med piltastene - og trykk Enter. - -
- Legg til brukerinformasjon - - - - - - -
- - Forklaringer vil dukke opp i den nedre del av - skjermen. Ting kan bli valgt med Tab for - å assistere med å skrive inn nødvendig informasjon: - - - - Login ID - - - Login-navnet til den nye brukeren (kreves) - - - - - UID - - - Nummerisk ID for brukeren (blank for - autoamtisk valg) - - - - - Gruppe - - - Login gruppenavn for denne brukeren (blank for - automatisk valg) - - - - - Passord - - - Passordet for brukeren (vær forsiktig - når du skriver i dette feltet!) - - - - - Fullt navn - - - Brukerens fulle navn (kommentar) - - - - - Medlemsgrupper - - - Gruppene denne brukeren tilhører (f.eks har - tilganger til) - - - - - Hjemmekatalog - - - Brukerens hjemmekatalog (blank for - standard) - - - - - Login shell - - Brukerens login shell (blank for - standard). (/bin/sh) - - - - - Login shellet ble forandret fra /bin/sh til - /usr/local/bin/bash for å bruke - bash shell som ble installert som - pakke. Ikke prøv å bruke et shell som ikke eksisterer for da får du - ikke logget inn. - - Brukeren ble også lagt til gruppen wheel for - å kunne ha muligheten til å bli en superbruker med root - privilegier. - - Når du er fornøyd, trykk &gui.ok; og - User and Group Management menyen vil komme opp igjen: - -
- Gå ut av User and Group Management - - - - - - -
- - Grupper kan også bli lagt til nå hvis nødvendig. - Ellers så kan dette bli aksessert ved å bruke - /stand/sysinstall etter at installasjonen - er ferdig. - - Når du er ferdig med å legge til brukere, velg - Exit med piltastene og trykk - Enter for å fortsette installasjonen. - - - - Sett <username>root</username> Passord - - Message - Now you must set the system manager's password. - This is the password you'll use to log in as "root". - - [ OK ] - - [ Press enter to continue ] - - Trykk Enter for å sette root - passordet. - - Du må skrive passordet to ganger. Enten husk passordet eller - skriv det ned et sted så du ikke glemmer det. - - Changing local password for root. - New password : - Retype new password : - - Installasjonen vil fortsette etter at passordet er - korrekt skrevet to ganger. - - - - Gå ut av install - - Hvis du trenger å konfigurere flere nettverkskomponenter eller - gjøre annen konfigurasjon kan du gjøre dette nå eller etter - installasjonen med /stand/sysinstall. - - User Confirmation Requested - Visit the general configuration menu for a chance to set any last - options? - - Yes [ No ] - - Velg [ No ] med piltastene og - trykk Enter for å gå tilbake til Main - Installation Menyen. - -
- Gå ut av install - - - - - - -
- - velg [X Exit Install] med piltastene - og trykk Enter. Du vil bli spurt om du virkelig - vil gå ut av installasjonen: - - User Confirmation Requested - Are you sure you wish to exit? The system will reboot (be sure to - remove any floppies from the drives). - - [ Yes ] No - - Velg [ Yes ] og ta ut floppydisken hvis - du bootet fra floppy. CDROM'en er låst til maskinen rebooter. - CDROM'en blir så låst opp og CD'en kan tas ut (kjapt). - - Systemet vil reboote, så se om det er noen feilmeldinger. - - - - - FreeBSD-start - - - FreeBSD-start på i386 - - Hvis alt gikk bra vil du se beskjeder fly over skjermen - og du vil komme til loginprompten. Du kan se inneholdet av - beskjedene ved å trykke Scroll-Lock - samt bruke PgUp og PgDn. - Trykker du Scroll-Lock igjen går du tilbake - til prompten. - - Beskjeden i sin helhet kan kanskje ikke vises (ikke stor nok - buffer) men den kan sees fra kommandolinjen etter du har logget inn - ved å skrive dmesg i prompten. - - Bruk det brukernavnet/passordet du lagde ved installasjonen for å - logge inn (rpratt, i dette eksempelet). Unngå å logge inn som - root bortsett fra når det er nødvendig. - - Typiske bootbeskjeder: - -Copyright (c) 1992-2002 The FreeBSD Project. -Copyright (c) 1979, 1980, 1983, 1986, 1988, 1989, 1991, 1992, 1993, 1994 - The Regents of the University of California. All rights reserved. -FreeBSD 4.6-RC2 #0: Sat May 18 05:10:05 GMT 2002 - root@storm.FreeBSD.org.uk:/usr/src/sys/compile/GENERIC -Timecounter "i8254" frequency 1193182 Hz -CPU: AMD-K6(tm) 3D processor (300.68-MHz 586-class CPU) - Origin = "AuthenticAMD" Id = 0x580 Stepping = 0 - Features=0x8001bf<FPU,VME,DE,PSE,TSC,MSR,MCE,CX8,MMX> - AMD Features=0x80000800<SYSCALL,3DNow!> -real memory = 268435456 (262144K bytes) -config> di sn0 -config> di lnc0 -config> di le0 -config> di ie0 -config> di fe0 -config> di cs0 -config> di bt0 -config> di aic0 -config> di aha0 -config> di adv0 -config> q -avail memory = 256311296 (250304K bytes) -Preloaded elf kernel "kernel" at 0xc0491000. -Preloaded userconfig_script "/boot/kernel.conf" at 0xc049109c. -md0: Malloc disk -Using $PIR table, 4 entries at 0xc00fde60 -npx0: <math processor> on motherboard -npx0: INT 16 interface -pcib0: <Host to PCI bridge> on motherboard -pci0: <PCI bus> on pcib0 -pcib1: <VIA 82C598MVP (Apollo MVP3) PCI-PCI (AGP) bridge> at device 1.0 on pci0 -pci1: <PCI bus> on pcib1 -pci1: <Matrox MGA G200 AGP graphics accelerator> at 0.0 irq 11 -isab0: <VIA 82C586 PCI-ISA bridge> at device 7.0 on pci0 -isa0: <ISA bus> on isab0 -atapci0: <VIA 82C586 ATA33 controller> port 0xe000-0xe00f at device 7.1 on pci0 -ata0: at 0x1f0 irq 14 on atapci0 -ata1: at 0x170 irq 15 on atapci0 -uhci0: <VIA 83C572 USB controller> port 0xe400-0xe41f irq 10 at device 7.2 on pci0 -usb0: <VIA 83C572 USB controller> on uhci0 -usb0: USB revision 1.0 -uhub0: VIA UHCI root hub, class 9/0, rev 1.00/1.00, addr 1 -uhub0: 2 ports with 2 removable, self powered -chip1: <VIA 82C586B ACPI interface> at device 7.3 on pci0 -ed0: <NE2000 PCI Ethernet (RealTek 8029)> port 0xe800-0xe81f irq 9 at -device 10.0 on pci0 -ed0: address 52:54:05:de:73:1b, type NE2000 (16 bit) -isa0: too many dependant configs (8) -isa0: unexpected small tag 14 -fdc0: <NEC 72065B or clone> at port 0x3f0-0x3f5,0x3f7 irq 6 drq 2 on isa0 -fdc0: FIFO enabled, 8 bytes threshold -fd0: <1440-KB 3.5" drive> on fdc0 drive 0 -atkbdc0: <keyboard controller (i8042)> at port 0x60-0x64 on isa0 -atkbd0: <AT Keyboard> flags 0x1 irq 1 on atkbdc0 -kbd0 at atkbd0 -psm0: <PS/2 Mouse> irq 12 on atkbdc0 -psm0: model Generic PS/2 mouse, device ID 0 -vga0: <Generic ISA VGA> at port 0x3c0-0x3df iomem 0xa0000-0xbffff on isa0 -sc0: <System console> at flags 0x1 on isa0 -sc0: VGA <16 virtual consoles, flags=0x300> -sio0 at port 0x3f8-0x3ff irq 4 flags 0x10 on isa0 -sio0: type 16550A -sio1 at port 0x2f8-0x2ff irq 3 on isa0 -sio1: type 16550A -ppc0: <Parallel port> at port 0x378-0x37f irq 7 on isa0 -ppc0: SMC-like chipset (ECP/EPP/PS2/NIBBLE) in COMPATIBLE mode -ppc0: FIFO with 16/16/15 bytes threshold -ppbus0: IEEE1284 device found /NIBBLE -Probing for PnP devices on ppbus0: -plip0: <PLIP network interface> on ppbus0 -lpt0: <Printer> on ppbus0 -lpt0: Interrupt-driven port -ppi0: <Parallel I/O> on ppbus0 -ad0: 8063MB <IBM-DHEA-38451> [16383/16/63] at ata0-master using UDMA33 -ad2: 8063MB <IBM-DHEA-38451> [16383/16/63] at ata1-master using UDMA33 -acd0: CDROM <DELTA OTC-H101/ST3 F/W by OIPD> at ata0-slave using PIO4 -Mounting root from ufs:/dev/ad0s1a -swapon: adding /dev/ad0s1b as swap device -Automatic boot in progress... -/dev/ad0s1a: FILESYSTEM CLEAN; SKIPPING CHECKS -/dev/ad0s1a: clean, 48752 free (552 frags, 6025 blocks, 0.9% fragmentation) -/dev/ad0s1f: FILESYSTEM CLEAN; SKIPPING CHECKS -/dev/ad0s1f: clean, 128997 free (21 frags, 16122 blocks, 0.0% fragmentation) -/dev/ad0s1g: FILESYSTEM CLEAN; SKIPPING CHECKS -/dev/ad0s1g: clean, 3036299 free (43175 frags, 374073 blocks, 1.3% fragmentation) -/dev/ad0s1e: filesystem CLEAN; SKIPPING CHECKS -/dev/ad0s1e: clean, 128193 free (17 frags, 16022 blocks, 0.0% fragmentation) -Doing initial network setup: hostname. -ed0: flags=8843<UP,BROADCAST,RUNNING,SIMPLEX,MULTICAST> mtu 1500 - inet 192.168.0.1 netmask 0xffffff00 broadcast 192.168.0.255 - inet6 fe80::5054::5ff::fede:731b%ed0 prefixlen 64 tentative scopeid 0x1 - ether 52:54:05:de:73:1b -lo0: flags=8049<UP,LOOPBACK,RUNNING,MULTICAST> mtu 16384 - inet6 fe80::1%lo0 prefixlen 64 scopeid 0x8 - inet6 ::1 prefixlen 128 - inet 127.0.0.1 netmask 0xff000000 -Additional routing options: IP gateway=YES TCP keepalive=YES -routing daemons:. -additional daemons: syslogd. -Doing additional network setup:. -Starting final network daemons: creating ssh RSA host key -Generating public/private rsa1 key pair. -Your identification has been saved in /etc/ssh/ssh_host_key. -Your public key has been saved in /etc/ssh/ssh_host_key.pub. -The key fingerprint is: -cd:76:89:16:69:0e:d0:6e:f8:66:d0:07:26:3c:7e:2d root@k6-2.example.com - creating ssh DSA host key -Generating public/private dsa key pair. -Your identification has been saved in /etc/ssh/ssh_host_dsa_key. -Your public key has been saved in /etc/ssh/ssh_host_dsa_key.pub. -The key fingerprint is: -f9:a1:a9:47:c4:ad:f9:8d:52:b8:b8:ff:8c:ad:2d:e6 root@k6-2.example.com. -setting ELF ldconfig path: /usr/lib /usr/lib/compat /usr/X11R6/lib -/usr/local/lib -a.out ldconfig path: /usr/lib/aout /usr/lib/compat/aout /usr/X11R6/lib/aout -starting standard daemons: inetd cron sshd usbd sendmail. -Initial rc.i386 initialization:. -rc.i386 configuring syscons: blank_time screensaver moused. -Additional ABI support: linux. -Local package initilization:. -Additional TCP options:. - -FreeBSD/i386 (k6-2.example.com) (ttyv0) - -login: rpratt -Password: - - Genereringen av RSA og DSA-nøkler kan ta litt tid på - eldre maskiner. Dette skjer kun første gang du starter opp en - ny installasjon. Starting etter den første vil generelt være - raskere. - - Hvis X-server er konfigurert og en standard desktop er valgt, - kan den bli startet ved å skrive startx på - kommandolinjen. - - - - Start av FreeBSD på Alpha - - Alpha - - Når installasjonsprosedyren er ferdig, kan du starte - FreeBSD ved å skrive noe som dette på SRM prompten: - - >>>BOOT DKC0 - - Dette instruerer firmwaren til å starte fra den spesifiserte - disken. For å la FreeBSD starte automatisk i fremtiden, bruk - disse kommandoene: - - >>> SET BOOT_OSFLAGS A ->>> SET BOOT_FILE '' ->>> SET BOOTDEF_DEV DKC0 ->>> SET AUTO_ACTION BOOT - - Startbeskjedene vil være de samme (men ikke identiske) til - de som produseres av FreeBSD starten på i386-plattformen. - - - - - FreeBSD-avslutning (shutdown) - - Det er viktig å avslutte operativsystemet på en ordentlig måte. - Ikke bare skru av strømmen. Bli en superbruker ved å skrive - su på kommandolinjen. Skriv inn - root passordet. Dette vil fungere kun hvis - brukeren er medlem av gruppen wheel. Hvis ikke, logg inn som - root og bruk - shutdown -h now. - - The operating system has halted. -Please press any key to reboot. - - Det er sikkert å skru av strømmen etter at shutdown-kommandoen - har blitt eksekvert og beskjeden Please press any key to - reboot vises. Hvis en tast trykkes istedenfor å skru av strømmen, - vil systemet reboote. - - Du kan også bruke - - Ctrl - Alt - Del - - tastekombinasjonen for å restarte systemet, men dette er ikke - anbefalt ved normal kjøring. - - - - - - Supportert hardware - - hardware - FreeBSD kjører på mange forskjellige varianter av ISA, VLB, EISA, and PCI - buss-baserte PC'er med Intel, AMD, Cyrix, eller NexGen x86 - prosessorer, pluss en rekke maskiner basert på Compaq Alpha prosessoren. - Support for standard IDE eller ESDI konfigurasjoner, forskjellige SCSI- - kontrollere, PCMCIA-kort, USB-komponenter, nettverks og seriellkort er - også tilgjengelig. FreeBSD støtter også IBM's microchannel - (MCA) buss. - - En liste over support hardware er tilgjengelig med hver FreeBSD release - i FreeBSD's Hardware Notes. Dette dokumentet finnes vanligvis i en fil som - heter HARDWARE.TXT i toppnivåkatalogen på en CDROM - eller FTP distribusjon, eller i sysinstall's - dokumentasjonsmeny. Den lister opp, for hver arkitektur, hva slags - komponenter som er kjent for å være supportert ved hver - release av FreeBSD. - - - - Feilsøking - - - installasjon - feilsøking - - Den følgende seksjonen dekker vanlig installasjonsfeilsøking, slik - som f.eks vanlige problemer folk har rapportert. Det er også et par - spørsmål og svar for folk som ønsker å dual-starte FreeBSD med - MS-DOS. - - - Om noe går galt - - På grunn av forskjellige restriksjoner på PC-arkitekturen er det - umulig for komponentsøk å være 100% riktige. Men det er likevel - et par ting du kan gjøre hvis det feiler. - - Sjekk Hardware Notes for din versjon av - FreeBSD for å være sikker på at din hardware er supportert. - - Hvis din hardware er supportert og du fremdeles opplever at det - henger eller andre problemer så restart datamaskinen og når - den visuelle kernelkonfigurasjonsopsjonen blir gitt, så velg den. - Dette vil la deg gå gjennom din hardware. - Kernelen på bootdiskene er konfigurert på basis av at de fleste - hardwarekomponenter har produsentstandardkonfigurasjon når det kommer til - IRQ'er , IO-adresser og DMA-kanaler. Hvis din hardware har blitt - omkonfigurert trenger du antakeligvis å bruke konfigurasjonseditoren - for å fortelle FreeBSD hvor den kan finne ting. - - Det er også mulig at et komponentsøk for en komponent som ikke - er tilstede i maskinen vil lage problemer for et senere søk for - en annen komponent. I den situasjonen så bør søket for de driverne som feiler - bli deaktivert. - - - Noen installasjonsproblemer kan bli unngått eller omgått ved å - oppdatere firmware på forskjellige komponenter. Det mest - vanlige er hovedkortet. Hovedkort-firmware kan også bli referert til - som BIOS og flesteparten av hovekortprodusentene eller - maskinprodusentene har en webside hvor oppgraderinger og oppgraderings- - informasjon finnes. - - De fleste produsentene anbefaler ikke å oppgradere hovekortet eller - BIOS hvis det ikke er en god grunn for det. - Oppgraderingsprosessen kan gå galt og dermed skade - BIOS chippen. - - - - Ikke deaktiver noen drivere du trenger ved installasjon, slik - som skjermen (sc0). Hvis - installasjonen stopper eller feiler på mysiske måter etter du har - gått ut av konfigurasjonseditoren, har du antakeligvis tatt vekk - eller slettet noe du ikke burde ha gjort. Restart og prøv igjen. - - - I konfigurasjonsmodus kan du: - - - - Liste opp komponentdriverne som er installert i kernelen. - - - - Deaktivere komponentdrivere for hardware som ikke finnes i - ditt system. - - - - Forandre IRQ'er, DRQ'er, og IO port-adresser som er i bruk - av en komponentdriver. - - - - Etter du har justert kernelen til å matche din hardware- - konfigurasjon, trykk Q for å starte med de nye - innstillingene. Når installasjonen er ferdig vil forandringer du - gjorde i konfigurasjonsmodusen bli permanent slik at du ikke - trenger å rekonfigurere hver gang du starter. Det er fremdeles - ganske sannsynlig at du trenger å bygge en - brukerdefinert kernel. - - - - - MS-DOS spørsmål og svar - - DOS - Mange brukere ønsker å installere FreeBSD på PC som MS-DOS - allerede ligger på. Her er noen vanlige spørsmål om installasjon - av FreeBSD på slike systemer: - - - - - Hjelp, jeg har ingen plass! Trenger jeg å slette alt først? - - - - Hvis din maskin allerede kjører MS-DOS og har lite eller ingen - plass for FreeBSD-installasjon er ikke alt håp ute! - FIPS applikasjonen som følger med i - tools katalogen på FreeBSD - CDROM'en eller forskjellige FreeBSD FTP sites kan være til hjelp. - - - FIPS - - FIPS lar deg splitte en eksisterende - MS-DOS partisjon i to deler. Den tar vare på den originale - partisjonen og lar deg installere på den andre ledige delen. - Først defragmenterer du din MS-DOS partisjon ved hjelp av - Windows DEFRAG verktøyet (gå inn - i Explorer, høyreklikk på harddisken, velg defrag), eller - Norton Disk Tools. Så må du kjøre FIPS. - Den vil spørre deg om resten av informasjonen den trenger. - Etterpå kan du reboote og installere FreeBSD på den nye ledige - delen. Se Distributions menyen for et estimat - av hvor mye ledig plass du trenger for den installasjonen du vil ha. - - - Partition Magic - - Et veldig brukbart produkt - fra PowerQuest - kalt Partition Magic. Denne applikasjonen - har mye mer funksjonalitet enn FIPS og - er anbefalt hvis du planlegger å ofte legge til eller ta vekk - operativsystemer. Det koster penger så hvis du - har planer om å installere FreeBSD en gang og så la det være der, - så er FIPS helt greit. - - - - - - Kan jeg bruke komprimerte MS-DOS filsystemer fra - fra FreeBSD? - - - - Nei. Hvis du bruker et verktøy slik som - Stacker eller - DoubleSpace, vil - FreeBSD bare kunne bruke den plassen som måtte være - ukomprimert på filsystemet. Resten av filsystemet vil - dukke opp som en stor fil (den stackede/doublespacede fila!). - Ikke slett filen for da vil du nok angre - stort! - - Det er antakeligvis bedre å lage en ny - ukomprimert primær MS-DOS partisjon og bruke denne for - kommunikasjon mellom MS-DOS og FreeBSD. - - - - - - Kan jeg montere min utvidete MS-DOS partisjon? - - - - partisjoner - deler - Ja. DOS utvidete partisjoner er mappet inn på slutten - av de andre delene i FreeBSD, f.eks ditt - D: drev vil kanskje bli - /dev/da0s5, ditt - E: drev, - /dev/da0s6, og så videre. Dette eksempelet - går utifra at din utvidete partisjon er på SCSIdisk 0. For - IDE-disker, bytt ut ad - med da hvis du installerer 4.0-RELEASE - eller høyere, og bytt ut wd med - da hvis du installerer en versjon eldre - enn 4.0 Ellers så monterer du utvidete partisjoner på samme måte - som alle andre DOS drev, for eksempel: - - &prompt.root; mount -t msdos /dev/ad0s5 /dos_d - - - - - - - Alpha spørsmål og svar - - Alpha - - Denne seksjonen svarer på noen vanlige spørsmål om - installasjon av FreeBSD på Alphasystemer. - - - - - Kan jeg boote fra ARC eller Alpha BIOS konsollet? - - - ARC - Alpha BIOS - SRM - - - Nei. &os;, akkurat som Compaq Tru64 og VMS, vil bare boote - fra SRM-konsollet. - - - - - - Hjelp, jeg har ingen plass! Må jeg slette alt - først? - - - - Beklageligvis, ja. - - - - - - Kan jeg montere mine Compaq Tru64 eller VMS filsystemer? - - - - Nei, ikke foreløpig. - - - - - - - - - - - Valentino - Vaschetto - Contributed by - - - - - - Avansert installasjonsguide - - Denne seksjonen forklarer hvordan installere FreeBSD i - eksepsjonelle situasjoner. - - - Installere FreeBSD på et system uten en monitor - eller tastatur - - - installasjon - headless (seriellkonsoll) - - seriellkonsoll - Denne typen installasjon kalles for en blind - installasjon fordi maskinen som du prøver å installere - FreeBSD enten er monitorløs eller ikke har en VGA output engang. - Hvordan er dette mulig? Ved å bruke en seriellkonsoll. - En seriellkonsoll er egentlig bare en annen maskin som fungerer - som display og keyboard for et system. For å gjøre dette, følg - disse stegene: - - - - Hent de riktige boot images - - Først trenger du å hente de riktige images slik - at du kan starte installasjonsprogrammet. Hemmeligheten - ved å bruke et seriellkonsoll er at du vil fortelle bootloader - at den skal sende I/O til en seriellport isteden for - å vise konsolloutput på en VGA-komponent samt prøve å - lese input fra et lokalt keyboard. Nok om det nå, la oss - gå tilbake til å hente images. - - Du trenger: - kern.flp - og - mfsroot.flp - fra - - floppies katalogen. - - - - Skriv images til floppy - - Imagefilene, som kern.flp er - ikke regulære filer som du kopierer til - disketter. Istedenfor er det images av det komplette innholdet av - disketten. - - Dette betyr at du ikke kan bruke - kommandoer slik som DOS' copy for å skrive - filene til diskett. Istedenfor må du bruke spesifikke verktøy for - å skrive imagene direkte til disketten. - - - fdimage - - Hvis du lager floppies på en datamaskin som kjører - DOS, så har vi et verktøy for å gjøre dette kalt - fdimage. - - Hvis du bruker floppies fra CDROM'en, og din - CDROM er E:, så kan du kjøre - dette: - - E:\> tools\fdimage floppies\kern.flp A: - - Gjenta dette for hver .flp - file. Husk å bytte diskett hver gang. - Forandre på kommandolinjen hvis det er nødvendig. Det kommer an på - hvor du har lagt .flp filene. Hvis du ikke har CDROM'en - så finner du fdimage på tools - directory FreeBSD FTP siten. - - Hvis du skriver images på et Unix-system (som - f.eks et annet FreeBSD-system) kan du bruke &man.dd.1; - kommandoen for å skrive images direkte til disk. - På FreeBSD ville du kjørt: - - &prompt.root; dd if=kern.flp of=/dev/fd0 - - På FreeBSD refererer /dev/fd0 til den første - floppydisken (I MS-DOS ville dette vært A:). - /dev/fd1 ville vært B: og så - videre. Andre Unixvarianter kan ha andre navn for floppydiskstasjoner så sjekk - relevant dokumentasjon. - - - - Boote til et Seriellkonsoll ved Hjelp av Bootdiskene - - - Ikke prøv å monter floppy hvis den er skrivebeskyttet - - - - montering - - Hvis du skal starte på de diskettene du akkurat laget, - så ville FreeBSD starte sin vanlige installasjonsmodus. - Vi vil at FreeBSD skal starte et seriellkonsoll for vår - installasjon. For å gjøre dette, må du montere - kern.flp disketten på ditt FreeBSD-system - ved å bruke &man.mount.8; kommandoen. - - &prompt.root; mount /dev/fd0 /mnt - - Nå som disketten er montert, må du gå inn i diskettkatalogen. - - &prompt.root; cd /mnt - - Her må du sette disketten til å boote til et - seriellkonsoll. Du må lage en fil som heter - boot.config og som inneholder - /boot/loader -h. Alt dette gjør er å gi et flagg til - bootloaderen for å boote til seriellkonsollet. - - &prompt.root; echo "/boot/loader -h" > boot.config - - Nå som du har disketten konfigurert riktig kan du - avmontere disketten ved å bruke &man.umount.8; - kommandoen - - &prompt.root; cd / -&prompt.root; umount /mnt - - Nå kan du ta ut disketten fra diskettstasjonen - - - - - Koble til din nullmodemkabel - - nullmodemkabel - Nå trenger du å koble en nullmodemkabel mellom - de to maskinene. Koble kabelen til seriellporten - på de to maskinene. En vanlig seriellkabel - vil ikke fungere her, du trenger en null- - modemkabel fordi den har kryssede vaierne inni. - - - - - Starte installasjon - - Det er på tide å begynne på selve installasjonen. Putt - kern.flp disketten i diskettstasjonen - i den maskinen du har tenkt å installere på, og skru på - maskinen. - - - - - Koble til den blinde maskinen - - - cu - - Koble til den blinde maskinen med - &man.cu.1;: - - &prompt.root; cu -l /dev/cuaa0 - - - - Og det var det! Du bør være i stand til å kontrollere den blinde - maskinen gjennom cu sesjonen nå. Den vil spørre deg - om å sette inn mfsroot.flp, og etter det vil den - komme opp med noen valg om hvilken terminal som skal brukes. - Bare velg FreeBSD fargekonsoll og fortsett med installasjonen! - - - - - - Gjøre klar ditt eget installasjonsmedium - - - For å unngå repetisjon, FreeBSD disk i denne konteksten - betyr en FreeBSD CDROM eller DVD som du har kjøpt eller produsert selv. - - - - Det kan være noen situasjoner hvor du trenger å lage ditt eget - FreeBSD installasjonsmedium. Dette kan være fysisk media, slik som - tape eller en kilde som Sysinstall kan - bruke for å hente filene fra, slik som en lokal FTP site, eller en - MS-DOS partisjon. For eksempel: - - - - Du har mange maskiner koblet til ditt lokale nettverk, og en - FreeBSD disk. Du vil lage en lokal FTP site ved å bruke FreeBSD - disken for så å ha maskinene dine bruke denne istedet for å - koble seg til Internet. - - - - Du har en FreeBSD disk, FreeBSD kjenner ikke igjen din CD/DVD- - ROM, men DOS/Windows gjør. Så derfor vil du kopiere FreeBSD - installasjonsfilene til en DOS-partisjon på den samme maskinen og - installere FreeBSD ved hjelp av de filene. - - - - Datamaskinen du vil installere på har ikke en CD/DVDROM eller - et nettverkskort, men du kan koble opp en - Laplink seriell eller paralellkabel til en - maskin som har. - - - - Du vil lage en tape som kan brukes til å installere - FreeBSD med. - - - - - Lage en lokal FTP site med en FreeBSD disk - - installasjon - nettverk - FTP - - - FreeBSD-disker er lagt ut på den samme måten som på FTP siten. - Dette gjør det enkelt for deg å lage en lokal FTP site som kan brukes - av andre maskiner på ditt nettverk når du skal installere FreeBSD. - - - - Pass på at CD'en er i CDROM'en på FreeBSD-maskinen som - vil fungere som FTP, og at den er montert på - /cdrom. - - &prompt.root; mount /cdrom - - - - Lag en konto for anonym FTP i - /etc/passwd. Gjør dette ved å editere - /etc/passwd ved hjelp av &man.vipw.8; og - legg til denne linjen. - - ftp:*:99:99::0:0:FTP:/cdrom:/nonexistent - - - - Husk å sjekke om FTP-tjenesten er aktivert i - /etc/inetd.conf. - - - - Alle som er koblet til nettverket hvor denne maskinen står kan nå - velge FTP som mediatype og skrive inn - ftp://din maskin - etter å ha valgt Other i FTP sites-menyen ved - installasjon. - - - Dette er OK for en maskin som er på ditt lokale nettverk og - som er beskyttet av en brannmur. Å gjøre FTP-tjenesten tilgjengelig - til andre maskiner på Internet (og ikke ditt lokale nettverk) - kan tiltrekke seg crackere og andre uvedkommende. Vi anbefaler på - det sterkeste at du følger gode sikkerhetsprinsipper om du gjør - dette. - - - - - Lag installasjonsdisketter - - - installasjon - disker - - - Hvis du må installere fra diskett (noe vi anbefaler at du - ikke gjør) enten fordi du har usupportert - hardware eller rett og slett fordi du insisterer på å gjøre - ting på den harde måten, så må du først lage noen disketter for - installasjonen. - - Som et minimum trenger du så mange 1.44MB eller 1.2MB disketter - som det tar å holde alle filene i - bin (binærdistribusjonen) katalogen. - Hvis du lager disketter i DOS, så - MÅ de bli formatert ved å bruke - FORMAT kommandoen. Hvis du bruker Windows så - bruk Utforsker til å formatere diskettene (høyreklikk på - A: stasjonen, og velg "Format". - - Ikke stol på produsentformaterte - disketter. Format dem en gang til, bare for å være sikker. Mange - problemer rapportert fra våre brukere før har vært akkurat - dette med førformaterte disketter. Derfor advarer vi mot dette - nå. - - Hvis du lager diskettene på en annen FreeBSD-maskin så - er en format ingen dum ide, selv om du ikke trenger å - putte et DOS-filsystem på hver disk. Du kan bruke - disklabel og newfs - kommandoene for å lage et UFS-filsystem på dem istedenfor, - slik som følgende kommandoer (for en 3.5" 1.44MB floppy) - illustrerer: - - &prompt.root; fdformat -f 1440 fd0.1440 -&prompt.root; disklabel -w -r fd0.1440 floppy3 -&prompt.root; newfs -t 2 -u 18 -l 1 -i 65536 /dev/fd0 - - - Bruk fd0.1200 og - floppy5 for 5.25" 1.2MB disketter. - - - Så kan du montere dem og skrive til dem akkurat som - hvilket som helst annet filsystem. - - Etter du har formatert diskettene så trenger du å - kopiere filene til dem. Distribusjonsfilene er delt opp - på en bekvemmelig måte slik at 5 av dem passer på en - vanlig 1.44 floppydisk. Gå igjennom alle diskettene dine - og velg så mange filer som går inn på hver enkelt disk, helt - til du har alle distribusjonene du vil ha. Hver - distribusjon må inn i en underkatalog på disketten, dvs: - a:\bin\bin.aa, - a:\bin\bin.ab, og så videre. - - Når du kommer til Mediaskjermen ved installasjon, velg - Floppy og du vil bli spurt om resten. - - - - Installere fra en MS-DOS partisjon - - - installasjon - fra MS-DOS - - Å klargjøre for en installasjon fra en MS-DOS partisjon - gjøres på følgende måte: kopier filene fra distribusjonen - til en katalog på partisjonen. for eksempel - c:\freebsd. Katalogstrukturen på CDROM'en eller - FTP siten må bli delvis reprodusert i denne katalogen, så vi - anbefaler at du bruker DOS' xcopy - kommando hvis du kopierer fra CD. For eksempel, klargjøring for - en minimumsinstallasjon av FreeBSD: - - C:\> md c:\freebsd -C:\> xcopy e:\bin c:\freebsd\bin\ /s -C:\> xcopy e:\manpages c:\freebsd\manpages\ /s - - Dette går utifra at C: er hvor du har - ledig plass og at E: er din CDROM. - - Hvis du ikke har en CDROM, kan du hente distribusjonen fra - ftp.FreeBSD.org. - Hver distribusjon er i sin egen katalog. For eksempel, - bin distribusjonen fins i &rel.current;/bin/ - katalogen. - - For så mange distribusjoner du ønsker å installere fra en MS-DOS - partisjon (og som du har ledig plass for) kan du installere hver - enkelt under c:\freebsd — - BIN distribusjonen er den eneste som kreves for en - minimumsinstallasjon. - - - - - Lage en installasjonstape - - - installasjon - fra QIC/SCSI Tape - - Å installere fra tape er antakeligvis den enkleste metoden - i motsetning til en FTP/CD installasjon. Installasjonsprogrammet - forventer at filene bare er tar'et på tapen. Etter du har hentet - alle distribusjonsfilene du er interessert i, kan du bare tar'e - dem til tape: - - &prompt.root; cd /freebsd/distdir -&prompt.root; tar cvf /dev/rwt0 dist1 ... dist2 - - Nå du skal utføre installasjonen må du være sikker på - at du har nok plass i en eller annen temporær katalog - (noe du får lov til å velge) for å imøtekomme - hele innholdet til tapen du har laget. - På grunn av den måten sekvensielle taper fungerer på, trenger du - en god del temporær lagringsplass. Det er ikke umulig at du - vil trenge like mye temporær plass som all plassen på tapen. - - - ved installasjonsstart må tapen være i stasjonen - før du starter fra disketten. Det er mulig - installasjonssøket ikke vil finne den i så måte. - - - - - Før en nettverksinstallasjon - - - installasjon - nettverk - seriell (SLIP or PPP) - - - installasjon - nettverk - paralell (PLIP) - - - installasjon - nettverk - Ethernet - - Det er tre typer nettverksinstallasjoner du kan gjøre. - Seriellport (SLIP or PPP), Paralellport (PLIP (laplink-kabel)), - eller Ethernet (en standard Ethernetkontroller (inkluderer - noe PCMCIA)). - - SLIP-support er ganske så primitiv og er vanligvis innskrenket - til en seriellkabel som går fra en laptop til en annen - maskin. SLIP-installasjonen har ingen dialupmuligheter, så - du må bruke en hard-link, slik som eksempelet over. PPP er det - som du bør bruke så langt det er mulig. - - Hvis du bruker et modem så er PPP nesten garantert ditt - eneste valg. Husk å ha din ISP's informasjon tilgjengelig, siden - du trenger å vite dette ganske tidlig i installasjonen. - - Hvis du bruker PAP eller CHAP for å koblet deg opp til din - ISP (hvis du kan koble deg til din ISP i Windows uten å bruke - et script, med andre ord) så er alt du trenger å gjøre å taste inn - dial i ppp prompten. - Ellers er du nødt til å vite hvordan du ringer opp din ISP ved å - bruke AT kommandoene spesifikt til ditt modem. - Dette er fordi PPP-dialeren bare har en veldig simpel terminal- - emulator innebygd.Referer til - FAQ for mer informasjon. - Hvis du har problemer kan du logge til skjermen ved å bruke - set log local .... - - Hvis en hardlinket kobling til en annen FreeBSD (2.0-R eller - høyere) maskin finnes kan du installere over en laplink - paralellportkabel. Dataoverføring over paralellporten - er mye raskere enn over en seriell linje, (opp til 50kbytes/sek) - noe som naturligvis resulterer i en raskere installasjon. - - For den raskest mulige installasjonen er Ethernet alltid - en god ide. FreeBSD supporterer de fleste vanlige PC Ethernet- - kort. En tabell over hvilke kort som er supportert (og deres - innstillinger) finnes i Hardware Notes i hver release av - FreeBSD. Hvis du bruker et av de supporterte PCMCIA Ethernet- - kortene så vær sikker på at det er satt inn før - laptopen er skrudd på! FreeBSD supporterer ikke for - øyeblikket såkalt "hot-swapping" av PCMCIA-kort ved installasjon. - - Du trenger å vite din IP-adresse på nettverket, netmaskverdien - for din adresseklasse, samt navnet på maskinen din. Hvis du installerer - over en PPP-oppkobling og ikke har en statisk IP, ikke fortvil, - IP-adressen kan bli dynamisk formidlet av din ISP. Din system- - administrator kan fortelle deg hvilke verdier du skal bruke - for ditt nettverk. Hvis du refererer til andre maskiner ved navn - i stedet for IP, så trenger du også en navnetjener og antakeligvis - navnet på gateway'en (hvis du bruker PPP så er det din ISP's IP- - adresse) du skal bruke. Hvis du vil installere fra FTP via en - http proxy, trenger du også å vite proxyen's adresse. Hvis du - bare har noen eller ingen svar på disse spørsmålene, så spør din - systemadministrator eller ISP før du prøver - denne typen installasjon. - - - Før installasjon via NFS - - - installasjon - nettverk - NFS - - En NFS-installasjon er ganske rett fram. Bare kopier - FreeBSD distribusjonsfilene du vil ha til en server et eller - annet sted og så pek NFS-valget i installasjonen mot den. - - Hvis denne serveren bare supporterer en - priviligert port (som er den generelle standarden - for Sun arbeidsstasjoner) trenger du å sette en opsjon i - Options-menyen før installasjonen kan fortsette. - - Hvis du har et Ethernet-kort av dårlig kvalitet, og du - merker at alt går fryktelig sent kan du også ta en titt på - opsjonene i Options for å se om det er noe du kan bruke. - - For at NFS-installasjon skal fungere så må serveren - støtte underkatalogmontering, dvs, hvis din FreeBSD 4.6 - distribusjonskatalog finnes på: - ziggy:/usr/archive/stuff/FreeBSD, så må - ziggy tillate direkte montering av - /usr/archive/stuff/FreeBSD, ikke bare - /usr eller - /usr/archive/stuff. - - I FreeBSD's /etc/exports fil er dette - kontrollert med opsjonen. Andre NFS- - servere kan ha andre innstillinger. Hvis du får meldingen - permission denied er det ganske sikkert at du ikke - har aktivert dette riktig. - - - - - - Property changes on: head/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/install/chapter.xml ___________________________________________________________________ Deleted: svn:keywords ## -1 +0,0 ## -FreeBSD=%H \ No newline at end of property Deleted: svn:mime-type ## -1 +0,0 ## -text/sgml \ No newline at end of property Index: head/no_NO.ISO8859-1/books/Makefile =================================================================== --- head/no_NO.ISO8859-1/books/Makefile (revision 52057) +++ head/no_NO.ISO8859-1/books/Makefile (nonexistent) @@ -1,13 +0,0 @@ -# -# The FreeBSD Documentation Project -# The FreeBSD Norwegian Documentation Project -# -# $FreeBSD$ -# - -SUBDIR= handbook - -ROOT_SYMLINKS= handbook - -DOC_PREFIX?= ${.CURDIR}/../.. -.include "${DOC_PREFIX}/share/mk/doc.project.mk" Property changes on: head/no_NO.ISO8859-1/books/Makefile ___________________________________________________________________ Deleted: svn:keywords ## -1 +0,0 ## -FreeBSD=%H \ No newline at end of property Index: head/no_NO.ISO8859-1/Makefile =================================================================== --- head/no_NO.ISO8859-1/Makefile (revision 52057) +++ head/no_NO.ISO8859-1/Makefile (nonexistent) @@ -1,9 +0,0 @@ -# $FreeBSD$ - -#SUBDIR = articles -SUBDIR+= books - -COMPAT_SYMLINK = no - -DOC_PREFIX?= ${.CURDIR}/.. -.include "${DOC_PREFIX}/share/mk/doc.project.mk" Property changes on: head/no_NO.ISO8859-1/Makefile ___________________________________________________________________ Deleted: svn:keywords ## -1 +0,0 ## -FreeBSD=%H \ No newline at end of property Index: head/no_NO.ISO8859-1 =================================================================== --- head/no_NO.ISO8859-1 (revision 52057) +++ head/no_NO.ISO8859-1 (nonexistent) Property changes on: head/no_NO.ISO8859-1 ___________________________________________________________________ Deleted: svn:mergeinfo ## -0,4 +0,0 ## Reverse-merged /projects/xml-tools/no_NO.ISO8859-1:r39637-41644 Reverse-merged /projects/sgml2xml/no_NO.ISO8859-1:r39076-39533 Reverse-merged /projects/db5/no_NO.ISO8859-1:r41723-43125 Reverse-merged /projects/entities/no_NO.ISO8859-1:r40180-42225 Index: head/sr_YU.ISO8859-2/articles/Makefile.inc =================================================================== --- head/sr_YU.ISO8859-2/articles/Makefile.inc (revision 52057) +++ head/sr_YU.ISO8859-2/articles/Makefile.inc (nonexistent) @@ -1,3 +0,0 @@ -# $FreeBSD$ - -DESTDIR?= ${DOCDIR}/sr_YU.ISO8859-2/articles/${.CURDIR:T} Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/articles/Makefile.inc ___________________________________________________________________ Deleted: svn:keywords ## -1 +0,0 ## -FreeBSD=%H \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/articles/Makefile =================================================================== --- head/sr_YU.ISO8859-2/articles/Makefile (revision 52057) +++ head/sr_YU.ISO8859-2/articles/Makefile (nonexistent) @@ -1,15 +0,0 @@ -# $FreeBSD$ - -#SUBDIR = committers-guide -#SUBDIR+= explaining-bsd -#SUBDIR+= freebsd-questions -#SUBDIR+= fonts -#SUBDIR+= ipsec-must -#SUBDIR+= mh -#SUBDIR+= new-users -#SUBDIR+= programming-tools - -# ROOT_SYMLINKS+= new-users - -DOC_PREFIX?= ${.CURDIR}/../.. -.include "${DOC_PREFIX}/share/mk/doc.project.mk" Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/articles/Makefile ___________________________________________________________________ Deleted: svn:keywords ## -1 +0,0 ## -FreeBSD=%H \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/Makefile.inc =================================================================== --- head/sr_YU.ISO8859-2/Makefile.inc (revision 52057) +++ head/sr_YU.ISO8859-2/Makefile.inc (nonexistent) @@ -1,3 +0,0 @@ -# $FreeBSD$ - -DOC_PREFIX?= ${.CURDIR}/../.. Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/Makefile.inc ___________________________________________________________________ Deleted: svn:keywords ## -1 +0,0 ## -FreeBSD=%H \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/1.png =================================================================== Cannot display: file marked as a binary type. svn:mime-type = image/png Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/1.png ___________________________________________________________________ Deleted: svn:mime-type ## -1 +0,0 ## -image/png \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/2.png =================================================================== Cannot display: file marked as a binary type. svn:mime-type = image/png Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/2.png ___________________________________________________________________ Deleted: svn:mime-type ## -1 +0,0 ## -image/png \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/3.png =================================================================== Cannot display: file marked as a binary type. svn:mime-type = image/png Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/3.png ___________________________________________________________________ Deleted: svn:mime-type ## -1 +0,0 ## -image/png \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/4.png =================================================================== Cannot display: file marked as a binary type. svn:mime-type = image/png Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/4.png ___________________________________________________________________ Deleted: svn:mime-type ## -1 +0,0 ## -image/png \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/5.png =================================================================== Cannot display: file marked as a binary type. svn:mime-type = image/png Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/5.png ___________________________________________________________________ Deleted: svn:mime-type ## -1 +0,0 ## -image/png \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/6.png =================================================================== Cannot display: file marked as a binary type. svn:mime-type = image/png Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/6.png ___________________________________________________________________ Deleted: svn:mime-type ## -1 +0,0 ## -image/png \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/7.png =================================================================== Cannot display: file marked as a binary type. svn:mime-type = image/png Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/7.png ___________________________________________________________________ Deleted: svn:mime-type ## -1 +0,0 ## -image/png \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/8.png =================================================================== Cannot display: file marked as a binary type. svn:mime-type = image/png Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/8.png ___________________________________________________________________ Deleted: svn:mime-type ## -1 +0,0 ## -image/png \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/9.png =================================================================== Cannot display: file marked as a binary type. svn:mime-type = image/png Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/9.png ___________________________________________________________________ Deleted: svn:mime-type ## -1 +0,0 ## -image/png \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/10.png =================================================================== Cannot display: file marked as a binary type. svn:mime-type = image/png Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/share/images/callouts/10.png ___________________________________________________________________ Deleted: svn:mime-type ## -1 +0,0 ## -image/png \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/l10n.ent =================================================================== --- head/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/l10n.ent (revision 52057) +++ head/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/l10n.ent (nonexistent) @@ -1,4 +0,0 @@ - - - - Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/l10n.ent ___________________________________________________________________ Deleted: svn:keywords ## -1 +0,0 ## -FreeBSD=%H \ No newline at end of property Deleted: svn:mime-type ## -1 +0,0 ## -text/sgml \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/entities.ent =================================================================== --- head/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/entities.ent (revision 52057) +++ head/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/entities.ent (nonexistent) @@ -1,18 +0,0 @@ - - - - -%freebsd; - -%mailing-lists; - -%newsgroups; - -%teams; - -%trademarks; Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/entities.ent ___________________________________________________________________ Deleted: svn:keywords ## -1 +0,0 ## -FreeBSD=%H \ No newline at end of property Deleted: svn:mime-type ## -1 +0,0 ## -text/sgml \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/catalog.xml =================================================================== Cannot display: file marked as a binary type. svn:mime-type = application/xml Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/share/xml/catalog.xml ___________________________________________________________________ Deleted: svn:keywords ## -1 +0,0 ## -FreeBSD=%H \ No newline at end of property Deleted: svn:mime-type ## -1 +0,0 ## -application/xml \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/books/Makefile.inc =================================================================== --- head/sr_YU.ISO8859-2/books/Makefile.inc (revision 52057) +++ head/sr_YU.ISO8859-2/books/Makefile.inc (nonexistent) @@ -1,3 +0,0 @@ -# $FreeBSD$ - -DESTDIR?= ${DOCDIR}/sr_YU.ISO8859-2/books/${.CURDIR:T} Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/books/Makefile.inc ___________________________________________________________________ Deleted: svn:keywords ## -1 +0,0 ## -FreeBSD=%H \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/books/faq/Makefile =================================================================== --- head/sr_YU.ISO8859-2/books/faq/Makefile (revision 52057) +++ head/sr_YU.ISO8859-2/books/faq/Makefile (nonexistent) @@ -1,25 +0,0 @@ -# $FreeBSD$ -# -# Build the FreeBSD FAQ -# - -MAINTAINER=random@boxnetwork.net - -DOC?= book - -FORMATS?= html-split html - -INSTALL_COMPRESSED?= gz -INSTALL_ONLY_COMPRESSED?= - -# -# SRCS lists the individual XML files that make up the document. Changes -# to any of these files will force a rebuild -# - -# XML content -SRCS= book.xml - -DOC_PREFIX?= ${.CURDIR}/../../.. - -.include "${DOC_PREFIX}/share/mk/doc.project.mk" Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/books/faq/Makefile ___________________________________________________________________ Deleted: svn:keywords ## -1 +0,0 ## -FreeBSD=%H \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/books/Makefile =================================================================== --- head/sr_YU.ISO8859-2/books/Makefile (revision 52057) +++ head/sr_YU.ISO8859-2/books/Makefile (nonexistent) @@ -1,13 +0,0 @@ -#SUBDIR = corp-net-guide -#SUBDIR+= design-44bsd -#SUBDIR+= developers-handbook -SUBDIR+= faq -#SUBDIR+= fdp-primer -#SUBDIR+= handbook -#SUBDIR+= porters-handbook -#SUBDIR+= ppp-primer - -#ROOT_SYMLINKS= faq handbook - -DOC_PREFIX?= ${.CURDIR}/../.. -.include "${DOC_PREFIX}/share/mk/doc.project.mk" Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/books/Makefile ___________________________________________________________________ Deleted: svn:keywords ## -1 +0,0 ## -FreeBSD=%H \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2/Makefile =================================================================== --- head/sr_YU.ISO8859-2/Makefile (revision 52057) +++ head/sr_YU.ISO8859-2/Makefile (nonexistent) @@ -1,9 +0,0 @@ -# $FreeBSD$ - -SUBDIR = articles -#SUBDIR+= books - -COMPAT_SYMLINK = sr - -DOC_PREFIX?= ${.CURDIR}/.. -.include "${DOC_PREFIX}/share/mk/doc.project.mk" Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2/Makefile ___________________________________________________________________ Deleted: svn:keywords ## -1 +0,0 ## -FreeBSD=%H \ No newline at end of property Index: head/sr_YU.ISO8859-2 =================================================================== --- head/sr_YU.ISO8859-2 (revision 52057) +++ head/sr_YU.ISO8859-2 (nonexistent) Property changes on: head/sr_YU.ISO8859-2 ___________________________________________________________________ Deleted: svn:mergeinfo ## -0,4 +0,0 ## Reverse-merged /projects/db5/sr_YU.ISO8859-2:r41723-43125 Reverse-merged /projects/entities/sr_YU.ISO8859-2:r40180-42225 Reverse-merged /projects/xml-tools/sr_YU.ISO8859-2:r39637-41644 Reverse-merged /projects/sgml2xml/sr_YU.ISO8859-2:r39076-39533 Index: head/Makefile =================================================================== --- head/Makefile (revision 52057) +++ head/Makefile (revision 52058) @@ -1,58 +1,57 @@ # $FreeBSD$ # # The user can override the default list of languages to build and install # with the DOC_LANG variable. # .if defined(ENGLISH_ONLY) && !empty(ENGLISH_ONLY) DOC_LANG= en_US.ISO8859-1 .endif .if defined(DOC_LANG) && !empty(DOC_LANG) SUBDIR = ${DOC_LANG} .else SUBDIR = en_US.ISO8859-1 SUBDIR+= bn_BD.UTF-8 SUBDIR+= da_DK.ISO8859-1 SUBDIR+= de_DE.ISO8859-1 SUBDIR+= el_GR.ISO8859-7 SUBDIR+= es_ES.ISO8859-1 SUBDIR+= fr_FR.ISO8859-1 SUBDIR+= hu_HU.ISO8859-2 SUBDIR+= it_IT.ISO8859-15 SUBDIR+= ja_JP.eucJP SUBDIR+= ko_KR.UTF-8 SUBDIR+= mn_MN.UTF-8 SUBDIR+= nl_NL.ISO8859-1 SUBDIR+= pl_PL.ISO8859-2 SUBDIR+= pt_BR.ISO8859-1 SUBDIR+= ru_RU.KOI8-R -SUBDIR+= sr_YU.ISO8859-2 SUBDIR+= tr_TR.ISO8859-9 SUBDIR+= zh_CN.UTF-8 SUBDIR+= zh_TW.UTF-8 .endif SUBDIR+= share DOC_PREFIX?= ${.CURDIR} .if exists(/usr/bin/svnlite) SVN?= /usr/bin/svnlite .else SVN?= /usr/local/bin/svn .endif update: .if !exists(${SVN}) @${ECHODIR} "--------------------------------------------------------------" @${ECHODIR} ">>> ${SVN} is required to update ${.CURDIR}" @${ECHODIR} "--------------------------------------------------------------" @${EXIT} .else @${ECHODIR} "--------------------------------------------------------------" @${ECHODIR} ">>> Updating ${.CURDIR} from svn repository" @${ECHODIR} "--------------------------------------------------------------" cd ${.CURDIR}; ${SVN} update .endif .include "${DOC_PREFIX}/share/mk/doc.project.mk"