diff --git a/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/install/chapter.sgml b/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/install/chapter.sgml new file mode 100644 index 0000000000..b9c9fba7f0 --- /dev/null +++ b/no_NO.ISO8859-1/books/handbook/install/chapter.sgml @@ -0,0 +1,5489 @@ + + + + + + + Jim + Mock + Restructured, reorganized, and parts + rewritten by + + + + + + Randy + Pratt + The sysinstall walkthrough, screenshots, and general + copy by + + + + + + Installere FreeBSD + + + Overblikk + + installasjon + + FreeBSD kommer med et enkelt tekst-basert installasjonsprogram kalt Sysinstall. +Dette er det standard installasjonsprogrammet for FreeBSD, men distributører kan lage sitt eget installasjonsprogram +om så skulle være ønskelig. Dette kapittelet forklarer hvordan man bruker Sysinstall til å +installere FreeBSD. + + Etter du har lest dette kapittelet, vil du vite følgende: + + + + Hvordan lage FreeBSD installasjonsdisketter. + + + + Hvordan FreeBSD refererer til og deler opp dine harddisker. + + + + Hvordan starte Sysinstall. + + + + Spørsmålene Sysinstall vil spørre deg, + hva de betyr og hvordan man svarer på dem. + + + + Før du leser dette kapittelet bør du: + + + + Lese den supporterte hardware-listen som shippet med den versjonen av FreeBSD + du installerer og sjekk at hva du har av hardware er supportert. + + + + + Generelt sett er disse installasjonsinstruksene skrevet for i386 (PC kombatibel) + arkitekturen. Hvis andre instruksjoner er spesifikke for andre platformer (for eksempel Alpha) vil de + bli listet. + + + + + + Før du installerer + + + Lag liste over komponenter + + Før du installerer FreeBSD burde du prøve å lage en liste over hva + slags komponenter du har i din maskin. FreeBSD installasjonsrutinene vil vise + deg komponentene (harddisker, nettverkskort, CDROM'er osv) med modellnumre og + produsent. FreeBSD vil også prøve å sette opp rett konfigurasjon for disse, noe + som inkluderer informasjon om IRQ og IO portbruk. Denne prosessen vil ikke alltid + fungere tilfresstillende på grunn av hvordan PC hardware er, og det er mulig + du må selv rette på hva FreeBSD har konfigurert. + + Hvis du allerede har et annet operativsystem installert, slik som + Windows eller Linux er det en god ide å bruke disse som en referanse for + hvordan din hardware er konfigurert. Hvis du ikke er helt sikker på hva slags + porter eller IRQ'er et kort bruker, kan det være printet på selve kortet. + Populære IRQ numre er 3, 5 og 7, og IO port-adresser er normalt skrevet som + hexadesimalske numre slik som 0x330. + + Vi anbefaler at du skriver ned eller printer denne informasjonen før + du installerer FreeBSD. Det kan hjelpe å bruke en tabell slik som denne: + + + Eksempel på komponenter + + + + + Komponentnavn + + IRQ + + IO port(er) + + Notater + + + + + + Første harddisk + + N/A + + N/A + + 4GB, laget av Seagate, første IDE master + + + + CDROM + + N/A + + N/A + + Første IDE slave + + + + Andre harddisk + + N/A + + N/A + + 2GB, laget av IBM, andre IDE master + + + + Første IDE kontroller + + 14 + + 0x1f0 + + + + + + Nettverkskort + + N/A + + N/A + + Intel 10/100 + + + + Modem + + N/A + + N/A + + 3Com 56K faxmodem, på COM1 + + + + … + + + +
+ + + + Ta Backup + + Hvis maskinen du installerer FreeBSD på inneholder viktige data så + vær sikker på at du har tatt backup av det, samt testet at backupen virker + før du installerer FreeBSD. FreeBSD installasjonsrutinen vil spørre deg + flere ganger før den skriver data til disk, men når den prosessen har startet, + er det ingen vei tilbake. + + + + Hvor Installere FreeBSD? + + Hvis du vil at FreeBSD skal bruke all disk, trenger du ikke lese + videre, men fortsette til neste seksjon. + + Hvis du derimot vil at FreeBSD skal installeres på en maskin hvor + et annet operativsystem allerede er installert, trenger du en forståelse om + hvordan data er lagt ut på disken og hvordan dette vil affektere deg. + + + Diskoversikt for i386 + + En PC disk kan deles opp i flere deler. Disse delene kalles + partisjoner. PC støtter opp til fire partisjoner + per disk. Disse partisjonene kalles primære partisjoner. + For å komme rundt dette problemet ble en ny partisjonstype laget, + utvidete partisjoner. En disk kan inneholde kun en + utvidet partisjon. Spesielle partisjoner, kalt logiske partisjoner + kan lages inni denne utvidete partisjonen. + + Hver partisjon har en partisjonsid som er + et nummer for å identifisere datatypen på partisjonen. FreeBSD partisjoner + har 165 som sin partisjonsid. + + Generelt har hvert enkelt operativsystem du vil bruke + egne måter å identifiserer partisjoner på. For eksempel DOS og dens + etterkommere, som Windows, legger til en bokstav på + hver primære og logiske partisjon. C: er utgangspunktet. + + FreeBSD må installeres på en primær partisjon. FreeBSD holder all + data, inkludert filer du lager, på denne ene partisjonen. Men hvis du + har flere disker så kan du lage en FreeBSD partisjon på alle, eller noen + av dem. Når du installerer FreeBSD må du ha en partisjon ledig. Dette kan + være en blank partisjon som du har laget på forhånd eller det kan være en + eksisterende partisjon som holder data du ikke lengre bryr deg noe om. + + Hvis du har en ekstra partisjon kan du bruke den. Du trenger kanskje å + minske en eller flere av dine eksisterende partisjoner først. + + En minimal installasjon av FreeBSD tar så lite som 100MB diskplass. + Men vi må få presisere at det er en veldig minimal + installasjon og du har nesten ingen plass for dine egne filer. En mer + realistisk minimum er 250MB uten et grafisk miljø (GUI) og 350MB eller + mer om du vil ha et grafisk miljø. Hvis du tenker på å installere mye + programvare, trenger du mer plass. + + Du kan bruke et kommersielt program slik som Partition + Magic til å utvide eller innskrenke dine partisjoner for å + lage plass for FreeBSD. Programkatalogen på CDROM'en + inneholder to gratis programmer som kan gjøre denne oppgaven, + FIPS og PResizer. Dokumentasjon for + begge disse er i den samme katalogen. + + + Ukorrekt bruk av disse programmene kan slette data på disken din. + Husk på å ha nye backuper som er testet før du bruker dem. + + + + Bruk av en eksisterende partisjon som er uforandret + + Si at du har en datamaskin med en enkelt 4GB disk som allerede har + en versjon av Windows installert og du har splittet opp disken i to + bokstaver, C: og D:, og + 0.5GB med data er på D:. + + Dette betyr at disken din har to partisjoner, en per bokstav. + Du kan kopiere all eksisterende data fra D: + til , noe som vil frigjøre den andre partisjonen. + Den er da klar for FreeBSD. + + + + Minke en eksisterende partisjon + + Si at du har en datamaskin med en enkelt 4GB disk som allerede + har en versjon av Windows installert. Da du installerte Windows laget + du en stor partisjon som gav deg en partisjon + som er 4GB stor. Du bruker for øyeblikket 1.5GB og vil at FreeBSD skal ha + 2GB. + + For å installere FreeBSD trenger du enten å: + + + + Ta backup av Windows og så reinstallere Windows på en + 2GB partisjon. + + + + Bruke en av programmene slik som + Partition Magic, beskrevet over, til å innskrenke + din Windowspartisjon. + + + + + + + + Diskoversikt for Alpha + + Alpha + + Du trenger en dedikert disk for FreeBSD på Alpha. Det er + ikke mulig å dele en disk med et annet operativsystem enda. + Denne disken kan enten være en SCSI disk eller en IDE disk, dette + kommer helt an på hva slags Alphamaskin du har og at maskinen kan + starte fra den. + + Slik som i Digital / Compaq manualene er all SRM input vist i + store bokstaver. SRM skiller mellom små og store bokstaver. + + For å finne navnene og typene av disker i maskinen din, bruk + SHOW DEVICE>/literal> kommandoen fra SRM konsollprompten: + + >>>show device +dka0.0.0.4.0 DKA0 TOSHIBA CD-ROM XM-57 3476 +dkc0.0.0.1009.0 DKC0 RZ1BB-BS 0658 +dkc100.1.0.1009.0 DKC100 SEAGATE ST34501W 0015 +dva0.0.0.0.1 DVA0 +ewa0.0.0.3.0 EWA0 00-00-F8-75-6D-01 +pkc0.7.0.1009.0 PKC0 SCSI Bus ID 7 5.27 +pqa0.0.0.4.0 PQA0 PCI EIDE +pqb0.0.1.4.0 PQB0 PCI EIDE + + Dette eksempelet er fra en Digital Personal Workstation 433au og + viser tre disker montert i maskinen. Den første er en CDROM som heter + og de andre to er disker som er kalt + og DKC100. + + Disker med navn DKx er SCSI disker. For eksempel + så refererer DKA100 til en SCSI med SCSI ID 1 på den + første SCSI bus'en (A), mens DKC300 refererer til en + SCSI disk med SCSI ID 3 på den tredje SCSI bus'en (C). PKx + refererer til selve SCSI kortet. CDROM'er blir sett på som hvilken som helst + SCSI harddisk, som sett i output'en. + + IDE disker har navn som DQx, mens + PQx er IDE kontrolleren. + + + + + + Samle sammen din nettverkskonfigurasjon + + Hvis du har planer om å koble deg til et nettverk som en del + av FreeBSD-installasjonen, (for eksempel hvis du installerer via en FTP + server eller en NFS server) trenger du å vite din nettverkskonfigurasjon. + Du vil bli spurt om denne informasjonen i løpet av installasjonen slik at + FreeBSD kan koble seg til nettverket for å gjøre ferdig installasjonen. + + + Koble til et Ethernet Nettverk eller Kabel/DSL Modem + + Hvis du kobler til et Ethernet nettverk eller du har en Internet- + oppkobling via kabel eller DSL trenger du følgende informasjon: + + + + IP adresse. + + + + IP adressen til din standard gateway. + + + + Hostnavn. + + + + DNS server IP adresser. + + + + Hvis du ikke har denne informasjonen så spør din administrator + eller ISP. De vil kanskje si at denne informasjonen blir tildelt + automatisk via DHCP. Hvis dette er tilfellet, + ta et notat av dette. + + + + Koble til via Modem + + Hvis du ringer opp en ISP via et vanlig modem kan du fremdeles + installere FreeBSD fra Internet. Dette vil bare ta veldig lang tid. + + Du trenger å vite følgende: + + + + Telefonnummeret til din ISP. + + + + COM-porten modemet ditt er koblet til. + + + + Ditt brukernavn og passord for din ISP konto. + + + + + + + Sjekk for FreeBSD Errata + + Selv om FreeBSD-prosjektet prøver som best de kan å få til at hver + release av FreeBSD er så stabil som mulig, kan det fremdeles være bugs + i prosessen. I veldig sjeldne omstendigheter kan disse bugs'ene affektere + installasjonsprosessen. Når disse problemene blir oppdaget og fikser vil de + automatisk bli notert i FreeBSD Errata, som ligger på FreeBSD web-stedet. + Du burde sjekke Errata'en før installasjonen for å være sikker på at det + ikke er noen nye problemer du burde være klar over. + + Informasjon om alle releases samt Errata for hver enkelt release, + finnes på følgende sted: + release + informasjon seksjonen på + FreeBSD webstedet. + + + + Gjør klar Bootdisketter + + FreeBSD kan installeres fra mange forskjellige media; CDROM, DVD, + FTP (både anonym og ikke anonym), NFS, tape eller en eksisterende MS-DOS + partisjon. + + + Hvis du har FreeBSD på CDROM eller DVD og datamaskinen din kan boote + fra CDROM eller DVD (en typisk BIOS-opsjon kalt Boot Order + eller liknende), trenger du ikke lese denne seksjonen. FreeBSD CDROM og DVD + images er bootbare og kan brukes til å installere FreeBSD uten noen andre + spesielle forhåndsregler. + + + FreeBSD installasjonsprosessen blir startet ved at du booter FreeBSD- + installasjonsprogrammet—det er ikke et program du kan kjøre fra et + annet operativsystem. For å gjøre dette trenger du å lage noen floppydisker + som er bootbare, og så boote fra disse. + + Hvis du ikke installerer direkte fra CDROM, DVD eller FTP + driver du antakeligvis å lager ditt eget installasjonsmedia (f.eks en MS-DOS + partisjon) som må klargjøres før du kan installere FreeBSD. Dette er en smule mer avansert + aktivitet og er dokumentert i . Dette dokumentet inkluderer + instruksjoner for hvordan lage din egen FTP site på ditt eget nettverk slik at + andre maskiner kan bruke din site som en FreeBSD installasjons-site. + + For å lage bootfloppydisker, følg disse punktene: + + + Få tak i Bootfloppyimages + + Bootdiskene ligger på ditt installasjonsmedium i floppies-katalogen + og kan også bli hentet fra + floppies directory. + + Floppyimage'ne har et .flp tilnavn. + floppies/ katalogen inneholder flere forskjellige + images og de som du skal ha kommer an på hvilken versjon av FreeBSD du + installerer og i noen tilfeller, hvilken hardware du installerer på. + I de fleste tilfeller trenger du to filer, kern.flp og + mfsroot.flp men sjekk README.TXT + i den samme katalogen for å være sikker. + + + Ditt FTP program må bruke binary mode for å hente + disse diskimagene. Noen weblesere har vært kjent for å bruke tekst + (eller ASCII mode, noe som vil være klart for deg om diskene + ikke kan boote. + + + + + Gjør klar Floppydisker + + Du må klargjøre en floppydisk per imagefil som du hentet. + Det er viktig at disse diskene er fri for feil. + Den enkleste måten å teste dette på er å formatere diskene selv. + Aldri stol på preformaterte disker. + + + Hvis du prøver å installere FreeBSD og installasjonsprogrammet + krasjer, fryser eller oppfører seg rart på andre måter, er det som regel + floppydiskene som først kan mistenkes. Prøv å skriv imagefilene til noen andre + disker og prøv på nytt. + + + + + Skriv Imagefilene til Floppydiskene + + .flp filene er ikke + regulære filer som du bare kan kopiere til disken. De er images for det + fullstendige innholdet på disken. Dette betyr at du ikke + kan bruke kommandoer som DOS' copy for å skrive filene til disk. + Istedenfor må du bruke spesifikke programmer for å skrive imagefilene direkte til + disken. + + DOS + Hvis du lager floppydiskene på en datamaskin som kjører DOS/Windows + trenger du et program som heter fdimage for å gjøre dette. + + Hvis du bruker floppydiskene fra CDROM'en og din CDROM er E:, + så eksekverer du følgende: + E:\> tools\fdimage floppies\kern.flp A: + + Gjenta denne kommandoen for hver .flp fil. Husk å + bytt disk mellom hver gang og gi diskene navn som korresponderer med hva som er + på dem. Modifiser kommandoen hvis du trenger det for å peke på hvor du har + plassert .flp filene. Hvis du ikke har CDROM'en så kan + fdimage hentes fra tools + katalogen på FreeBSD FTP siten. + + Hvis du skriver floppydiskene på et Unix system (som f.eks et annet + FreeBSD system) kan du bruke kommandoen &man.dd.1; til å skrive imagefilene + direkte til disk. På FreeBSD ville du kjørt: + &prompt.root; dd if=kern.flp of=/dev/fd0 + + På FreeBSD refererer /dev/fd0 til den første + floppydisken (I MS-DOS ville dette vært A:). + /dev/fd1 ville vært B: og så + videre. Andre Unixvarianter kan ha andre navn for floppydiskstasjoner så sjekk + relevant dokumentasjon. + + + + Du er nå klar for å installere FreeBSD. + + + + + Starte Installasjonen + + + Som standard vil ikke installasjonsprogrammet gjøre noen forandringer + til diskene dine før du ser følgende melding: + + Last Chance: Are you SURE you want continue the installation? + +If you're running this on a disk with data you wish to save then WE +STRONGLY ENCOURAGE YOU TO MAKE PROPER BACKUPS before proceeding! + +We can take no responsibility for lost disk contents! + + Installasjonen kan stoppes når som helst før den siste advarselen uten å + gjøre noen forandringer på harddisken. Hvis du ikke er sikker på om alt er + riktig konfigurert, kan du bare skru av maskinene din før du ser denne siste + advarselen og ingen skade vil bli gjort. + + + + Boote + + + Boot for i386 + + + + Start med maskinen din avskrudd. + + + + Skru på datamaskinen. Når den starter skal den vise en opsjon + for å gå inn i systemprogrammet, eller BIOS. De vanligste tastetrykkene + for dette er F2, F10, + Del, eller + + Alt + S + . Bruk den tastekombinasjonen som blir vist på skjermen. I noen + tilfeller vil datamaskinen vise et bilde mens den starter. Vanligvis kan du + trykke på Esc for å se de relevante beskjedene. + + + + Find opsjonen som kontrollerer hvilke komponenter systemet booter fra. + Dette er vanligvis vist som en liste over komponenter slik som: + Floppy, CDROM, + First Hard Disk, osv. + + Hvis du trengte å gjøre klar bootfloppies så sørg for at floppy disk + er din første bootbare komponent. Hvis du booter fra CDROM så sørg for + at denne er din første bootbare komponent. Hvis du er i tvil bør du sjekke + manualen som fulgte med datamaskinen din og/eller hovedkortmanualen. + + Gjør de nødvendige forandringer, lagre og gå ut av BIOS. Datamaskinen + bør nå restarte. + + + + Hvis du trengte å klargjøre bootfloppies, som beskrevet i + så vil en av dem være den første + bootdisken, antakeligvis den som inneholder kern.flp. + Putt denne disken i din floppystasjon. + + Hvis du booter fra CDROM så vil du først trenge å skru på datamaskinen + og sette inn CDROM'en ved første sjanse. + + Hvis datamaskinen din starter opp som normalt og laster ditt + eksisterende operativsystem, så vil enten: + + + + Diskene ble ikke satt i tidlig nok i bootprosessen. La dem være + i og restart datamaskinen. + + + + BIOS-forandringene du gjorde tidligere fungerte ikke. Prøv å + gjøre det på nytt til du får den riktige komponenten til å boote først. + + + + + + FreeBSD vil starte sin bootprosess. Hvis du booter fra CDROM vil du se noe + som likner dette: + + Verifying DMI Pool Data ........ +Boot from ATAPI CD-ROM : + 1. FD 2.88MB System Type-(00) +Uncompressing ... done + +BTX loader 1.00 BTX version is 1.01 +Console: internal video/keyboard +BIOS drive A: is disk0 +BIOS drive B: is disk1 +BIOS drive C: is disk2 +BIOS drive C: is disk3 +BIOS 639kB/261120kB available memory + +FreeBSD/i386 bootstrap loader, Revision 0.8 +(root@storm.FreeBSD.org.uk, Thu May 16 05:15:03 GMT 2002) +/kernel text=0x277391 data=0x3268c+0x332a8 | + +| +Hit [Enter] to boot immediately, or any other key for command prompt. +Booting [kernel] in 9 seconds... _ + + Hvis du booter fra floppydisk, vil du se noe som likner + på dette: + + Verifying DMI Pool Data ........ + +BTX loader 1.00 BTX version is 1.01 +Console: internal video/keyboard +BIOS drive A: is disk0 +BIOS drive C: is disk1 +BIOS 639kB/261120kB available memory + +FreeBSD/i386 bootstrap loader, Revision 0.8 +(root@storm.FreeBSD.org.uk, Thu May 16 05:15:03 GMT 2002) +/kernel text=0x277391 data=0x3268c+0x332a8 | + +Please insert MFS root floppy and press enter: + + Følg disse instruksjonene ved å ta ut + kern.flp disken, sett inn + mfsroot.flp disken og trykk + Enter. + + + + Uansett hvilket bootmedium du bootet fra vil bootprosessen komme til + dette punktet: + + Hit [Enter] to boot immediately, or any other key for command prompt. +Booting [kernel] in 9 seconds... _ + + Enten vent ti sekunder eller trykk Enter. Dette vil + starte kernelkonfigurasjonsmenyen. + + + + + + Booting for Alpha + + Alpha + + + + Start med maskinen skrudd av. + + + + Skru på maskinen og vent på en boot prompt. + + + + Hvis du trengte å klargjøre bootfloppydisker, som beskrevet i + , så vil en av dem være den første + bootdisken, antakeligvis den som inneholder kern.flp. + Putt denne disken i din floppystasjon og skriv følgende kommando for å + boote disken (bytt ut navnet på din floppystasjon om nødvendig): + + >>>BOOT DVA0 -FLAGS '' -FILE '' + + Hvis du booter fra CDROM, sett inn CDROM'en i stasjonen og skriv + følgende kommando for å starte installasjonen (bytt ut navnet på din CDROM- + stasjon om nødvendig): + + >>>BOOT DKA0 -FLAGS '' -FILE '' + + + + FreeBSD vil starte bootprosedyren. Hvis du booter fra en floppydisk + vil du se denne beskjeden etterhvert: + + Please insert MFS root floppy and press enter: + + Følg disse instruksjonene ved å ta ut + kern.flp disken, sett inn + mfsroot.flp disken, og trykk + Enter. + + + + Uansett hvilket bootmedium du bootet fra vil bootprosessen komme til + dette punktet: + + Hit [Enter] to boot immediately, or any other key for command prompt. +Booting [kernel] in 9 seconds... _ + + Enten vent ti sekunder eller trykk Enter. Dette vil + starte kernelkonfigurasjonsmenyen. + + + + + + + + + Kernelkonfigurering + + Kernelen er selve kjernen i operativsystemet. + Den har ansvaret for en lang rekke ting slik som adgang til alle komponenter + du har på ditt system, for eksempel harddisker, nettverkskort, lydkort og + så videre. Hver del av hardwaren supportert av FreeBSD-kernelen har en driver + assosiert med delen. Hver driver har et to eller trebokstavers navn, slik som + sa for SCSI sequential aksess-driver eller + sio for Serial I/O driveren (som tar seg av COM-porter). + + Når kernelen starter sjekker hver enkelt driver systemet for å se om + den hardwaren den supporterer eksisterer på ditt system. Hvis det viser seg + at det er tilfellet, vil driveren konfigurere hardwaren og gjør den tilgjengelig + for resten av kernelen. + + Denne måten å sjekke på er vanligvis referert til som komponentsøking + . Uheldigvis er det ikke alltid mulig å gjøre dette på en sikker måte. + Noen hardwaredrivere fungerer ikke bra sammen og søking for en type hardware kan noen + ganger gjøre at en annen type ikke fungerer. Dette er en designbegrensning for PC. + + Mange eldre komponenter kalles ISA-komponenter—istedet for + PCI-komponenter. ISA spesifikasjonen krever at hver komponent har noe + informasjon hardkodet i seg. Vanlige eksempler på dette er Interrupt + Request Line number (IRQ) og IO portadressen som driveren bruker. Denne + informasjonen er vanligvis satt ved å bruke fysiske jumpere + på selve kortet eller ved å bruke et DOS-basert program. + + Dette var ofte et problem fordi det ikke var mulig å la to komponenter + dele samme IRQ eller portadresse. + + Nyere komponenter følger PCI-spesifikasjonen som ikke krever dette, + siden komponentene skal kunne fungere med BIOS'en og bli fortalt hvilken + IRQ og IO portadresse komponenten kan bruke. + + Hvis du har noen ISA-komponenter i din datamaskin, så må FreeBSD's + driver for de komponentene bli konfigurert med den IRQ og portadressen + du har satt på kortet. Det er derfor det kan være en god ide å lage en + hardwareliste (se ). + + Uheldigvis kan de standard IRQ og minneportene som noen drivere bruker + kollidere med hverandre. Dette er fordi noen ISA-komponenter er shippet med + IRQ eller minneporter som kolliderer. Standarden i FreeBSD's drivere er med + vilje satt til å speile produsenten's standard slik at så mange komponenter + som mulig vil fungere med en gang. + + Dette er nesten aldri et problem på en dag til dag basis. + Din datamaskin vil normalt vanligvis ikke inneholde to typer komponenter + som kolliderer fordi en av dem ikke ville fungere (uansett operativsystem). + + Det vil bli et eventuelt problem når du installerer FreeBSD for første + gang fordi kernelen som brukes ved installering må inneholde så mange drivere + som mulig slik at så mange som mulig forskjellige hardwarekonfigurasjoner + kan støttes. Dette betyr at noen av disse driverne vil ha konfigurasjoner som + er i konflikt med hverandre. Komponentene søkes etter i en spesiell orden og hvis + du har en komponent som blir søkt etter sent i søkingen og som viser seg å være i + konflikt med en tidligere funnet komponent, så vil kanskje ikke din hardware fungere + eller bli riktig søkt etter når du installerer FreeBSD. + + På grunn av dette vil den første tingen du kan gjøre når du installerer + FreeBSD er å kikke på listen over drivere som er konfigurert i kernelen og enten + fjerne noen av dem (hvis du ikke har den komponenten) eller bekrefte (og forandre) + driverens konfigurasjon (hvis du har den komponenten) selv om standard konfigurasjon + er feil. + + Dette høres antakeligvis mye mer komplisert ut enn det faktisk er. + + viser den første + kernelkonfigurasjonsmenyen. Vi anbefaler at du velger + Start kernel configuration in full-screen visual + mode opsjonen siden den presenterer den enkleste menyen for + nye brukere. + +
+ Kernel Configuration Menu + + + + + + +
+ + Kernelkonfigurasjonsbildet () + er så delt opp i fire seksjoner. + + + + En kollapset liste over alle drivere som er markert som aktive + som igjen er inndelt i grupper slik som Storage og + Network. Hver driver har i sin forklaring et to eller trebokstavers + drivernavn, samt IRQ og minneport som er i bruk av driveren. I tillegg står + CONF ved siden av drivernavnet om den driveren er i konflikt med en annen + aktiv driver. Denne seksjonen viser også det totale nummeret av aktive drivere som er i + konflikt med hverandre. + + + + Drivere som er markert inaktive. De er fremdeles i kernelen, men + de vil ikke søke etter deres komponenter når kernelen starter. Disse + er inndelt i grupper på den samme måten som den aktive driverlisten. + + + + Flere detaljer om driveren som er valgt. Dette inkluderer IRQ + og minneportadresse. + + + + Informasjon om taster som kan brukes her. + + + +
+ The Kernel Device Configuration Visual Interface + + + + + + +
+ + Her vil det alltid bli listet opp eventuelle konflikter. Ikke bekymre deg + for dette, det er veldig vanlig. Alle driverne er aktivert og, som det allerede + har blitt forklart, noen av dem vil være i konflikt med hverandre. + + Du vil nå måtte jobbe deg gjennom lista over drivere som er i konflikt. + + + Løse Driverkonflikter + + + Trykk X. Dette vil ekspandere listen over drivere + slik at du kan se alle sammen. Bruk piltastene for å bevege deg ned eller + opp i den aktive driverlisten. + + viser resultatene når du trykker + X. + +
+ Ekspandert Driverliste + + + + + + +
+ + + + Deaktiver alle driverne for komponenter du vet at du ikke har. + For å deaktivere en driver, flytt markøren med piltastene og press + Del. Driveren vil bli flytter til + Inaktive Drivere listen. + + Hvis du ved en feil deaktiverer en komponent som du trenger så press + Tab for å svitsje til Inaktive Drivere + listen, velg driveren du deaktiverte og trykk Enter for å + flytte den tilbake til den aktive listen. + + + Ikke deaktiver sc0. Denne kontrollerer + skjermen og du trenger denne hvis du ikke installerer via en seriellkabel. + + + + Bare deaktiver atkbd0 hvis du bruker et + USB keyboard. Hvis du har et normalt keyboard må du beholde + atkbd0. + + + + + Hvis det ikke er noen listede konflikter, kan du hoppe over + denne delen. Ellers må du jobbe med de konfliktene som finnes. + Hvis noen ikke indikerer en lovlig konflikt, må + enten IRQ-adressen for komponentsøket forandres eller + IRQ-adressen på selve komponenten forandres. + + For å forandre driverens konfigurasjon for IRQ eller IO portadresse + må du velge komponenten og trykke Enter. Markøren + vil flytte til den tredje seksjonen av skjermen og du kan forandre + verdiene. Du bør skrive inn verdiene for IRQ og portadresse som du + oppdaget da du lagde hardwarelisten. Trykk Q når + du er ferdig å editere verdiene for komponenten og returnere til den + aktive driverlisten. + + Hvis du ikke er sikker på hva disse verdiene skal være kan du + prøve å bruke -1. Noen FreeBSD drivere kan sikkert + søke på hardwaren for å oppdage hva de korrekte verdiene skal være + og en verdi av -1 forteller søket at den skal gjøre + akkurat dette. + + Prosedyren for å forandre adresser på hardware varierer fra + komponent til komponent. På noen komponenter trenger du kanskje + å fysisk ta ut kortet fra maskinen og forandre jumpers eller DIP + svitsjer manuelt. Andre kort kan ha kommet med en DOS floppy som + inneholder de programmene som skal brukes for å konfigurere kortet. + Uansett situasjon, referer til dokumentasjonen som fulgte med kortet. + Dette krever åpenbart at du restarter datamaskinen din, så du må + boote tilbake i FreeBSDinstallasjonen når du er ferdig. + + + + Når alle konflikter er løst vil skjermen se ut som noe som dette: + . + +
+ Driverkonfigurasjon uten Konflikter + + + + + + +
+ + Som du kan se så er den aktive driverlisten mye mindre. + Den inneholder bare drivere for den hardwaren som faktisk eksisterer + på din maskin. + + Du kan nå lagre disse forandringene og gå til neste del av + installasjonen. Trykk Q for å gå videre. + Du vil se denne beskjeden: + + Save these parameters before exiting? ([Y]es/[N]o/[C]ancel) + + Svar Y for å lagre innstillingene og søket vil + begynne. Etter at søkresultatene er kommet opp i hvit og svart tekst, vil + Sysinstall starte og vise hovedmenyen. + (). + +
+ Sysinstall Hovedmeny + + + + + + +
+ + + + + + Se over Søkeresultatene + + De siste hundre linjene eller så som har gått over skjermen er lagret + og du bør kikke over dem. + + For å kikke på bufferen, trykk Scroll Lock. Dette + gjør at du kan gå opp og ned i den lagrede teksten. For å gjøre dette bruker + du piltastene eller PageUp og PageDown for å + se resultatene. Når du er ferdig, trykk Scroll Lock igjen. + + Gjør dette nå og gå igjennom teksten mens søket pågikk. Du vil se tekst + som likner på , selv om den eksakte teksten + vil være forskjellig. Det kommer helt an på hva slags komponenter du har i din + datamaskin. + +
+ Typiske Komponentsøkresultater + + avail memory = 253050880 (247120K bytes) +Preloaded elf kernel "kernel" at 0xc0817000. +Preloaded mfs_root "/mfsroot" at 0xc0817084. +md0: Preloaded image </mfsroot> 4423680 bytes at 0xc03ddcd4 + +md1: Malloc disk +Using $PIR table, 4 entries at 0xc00fde60 +npx0: <math processor> on motherboard +npx0: INT 16 interface +pcib0: <Host to PCI bridge> on motherboard +pci0: <PCI bus> on pcib0 +pcib1:<VIA 82C598MVP (Apollo MVP3) PCI-PCI (AGP) bridge> at device 1.0 on pci0 +pci1: <PCI bus> on pcib1 +pci1: <Matrox MGA G200 AGP graphics accelereator> at 0.0 irq 11 +isab0: <VIA 82C586 PCI-ISA bridge> at device 7.0 on pci0 +isa0: <iSA bus> on isab0 +atapci0: <VIA 82C586 ATA33 controller> port 0xe000-0xe00f at device 7.1 on pci0 +ata0: at 0x1f0 irq 14 on atapci0 +ata1: at 0x170 irq 15 on atapci0 +uhci0 <VIA 83C572 USB controller> port 0xe400-0xe41f irq 10 at device 7.2 on pci +0 +usb0: <VIA 83572 USB controller> on uhci0 +usb0: USB revision 1.0 +uhub0: VIA UHCI root hub, class 9/0, rev 1.00/1.00, addr1 +uhub0: 2 ports with 2 removable, self powered +pci0: <unknown card> (vendor=0x1106, dev=0x3040) at 7.3 +dc0: <ADMtek AN985 10/100BaseTX> port 0xe800-0xe8ff mem 0xdb000000-0xeb0003ff ir +q 11 at device 8.0 on pci0 +dc0: Ethernet address: 00:04:5a:74:6b:b5 +miibus0: <MII bus> on dc0 +ukph70: <Generic IEEE 802.3u media interface> on miibus0 +ukphy0: 10baseT, 10baseT-FDX, 100baseTX, 100baseTX-FDX, auto +ed0: <NE2000 PCI Ethernet (RealTek 8029)> port 0xec00-0xec1f irq 9 at device 10. +0 on pci0 +ed0 address 52:54:05:de:73:1b, type NE2000 (16 bit) +isa0: too many dependant configs (8) +isa0: unexpected small tag 14 +orm0: <Option ROM> at iomem 0xc0000-0xc7fff on isa0 +fdc0: <NEC 72065B or clone> at port 0x3f0-0x3f5,0x3f7 irq 6 drq2 on isa0 +fdc0: FIFO enabled, 8 bytes threshold +fd0: <1440-KB 3.5" drive> on fdc0 drive 0 +atkbdc0: <Keyboard controller (i8042)> at port 0x60,0x64 on isa0 +atkbd0: <AT Keyboard> flags 0x1 irq1 on atkbdc0 +kbd0 at atkbd0 +psm0: <PS/2 Mouse> irq 12 on atkbdc0 +psm0: model Generic PS/@ mouse, device ID 0 +vga0: <Generic ISA VGA> at port 0x3c0-0x3df iomem 0xa0000-0xbffff on isa0 +sc0: <System console> at flags 0x100 on isa0 +sc0: VGA <16 virtual consoles, flags=0x300> +sio0 at port 0x3f8-0x3ff irq 4 flags 0x10 on isa0 +sio0: type 16550A +sio1 at port 0x2f8-0x2ff irq 3 on isa0 +sio1: type 16550A +ppc0: <Parallel port> at port 0x378-0x37f irq 7 on isa0 +pppc0: SMC-like chipset (ECP/EPP/PS2/NIBBLE) in COMPATIBLE mode +ppc0: FIFO with 16/16/15 bytes threshold +plip0: <PLIP network interfce> on ppbus0 +ad0: 8063MB <IBM-DHEA-38451> [16383/16/63] at ata0-master UDMA33 +acd0: CD-RW <LITE-ON LTR-1210B> at ata1-slave PIO4 +Mounting root from ufs:/dev/md0c +/stand/sysinstall running as init on vty0 +
+ + Sjekk søkeresultatet for å være sikker på at FreeBSD fant alle + komponentene dine. Hvis en komponent ikke ble funnet, er den heller + ikke listet. Hvis komponentens driver trengte manuell konfigurering så + sjekk at du konfigurerte den riktig. + + Hvis du trenger å forandre noe i komponentsøket er det lett å + gå ut av Sysinstall og starte på nytt. + Det er også en god måte å gjøre seg kjent med prosessen på. + +
+ Velge Sysinstall Exit + + + + + + +
+ + Bruk piltastene for å velge + Exit Install fra hovedmenyen. + Du vil få følgende beskjed: + + + User Confirmation Requested + Are you sure you wish to exit? The system will reboot + (be sure to remove any floppies from the drives). + + [ Yes ] No + + Installasjonsprogrammet vil starte igjen om CD'en står i + og at [Yes] er valgt. + + Hvis du booter fra floppydisk, så ta ut mfsroot.flp + floppydisken og sett inn kern.flp før du rebooter. + + + + + Introdusering av Sysinstall + + Sysinstall er installasjons- + applikasjonen som følger med FreeBSD. Den er konsollbasert og er delt opp + i flere menyer og bilder som du kan bruke til å konfigurere og kontrollere + installasjonsprosessen. + + Sysinstall-systemet kontrolleres av + piltastene, Enter, Mellomromstasten og + andre taster. En detaljert forklaring av disse tastene og hva de gjør finnes + i Sysinstall's brukerhjelp. + + For å se brukerhjelpen, sørg for at + Usage-valget er valgt og at + [Select]-knappen er valgt, som vist i , trykk så Enter. + + Brukerhjelpen for hvordan bruke menyer vil så bli vist. Etter å ha + gått igjennom dem, trykk Enter for å gå tilbake + til hovedmenyen. + +
+ Velge Bruk fra Sysinstall's Hovedmeny + + + + + + +
+ + + Velge Dokumentasjonsmenyen + + Fra hovedmenyen, velg Doc med + piltastene og trykk Enter. + +
+ Velge Dokumentasjonsmenyen + + + + + + +
+ + Dette vil vise dokumentasjonsmenyen. + +
+ Sysinstall Dokumentasjonsmeny + + + + + + +
+ + Det er viktig å lese dokumentene som er her. + + For å se et dokument, velg hvilket dokument du ønsker å se + ved hjelp av piltastene og trykk Enter. Når du + er ferdig å lese et dokument, trykk Enter igjen, + og du vil gå tilbake til Dokumentasjonsmenyen. + + For å gå tilbake til hovedmenyen, velg + Exit med piltastene + og trykk Enter. + + + + Velge Keyboardmapping + + For å forandre keyboardmapping (språk), velg + Keymap fra menyen og trykk + Enter. + +
+ Sysinstall Hovedmeny + + + + + + +
+ + En annen keymapping velges ved å velge et menyvalg fra menyen. Bruk + opp/ned-pilene og trykk mellomromstasten. Ved å trykke + mellomromstasten igjen, tar du vekk ditt valg. Når du + er ferdig, velg &gui.ok; ved å bruke piltastene. Deretter trykker du + Enter. + + Bare en delvis liste er vist i dette bildet. Ved å velge + &gui.cancel; så vil den standard keymappingen brukes samt at + programmet går tilbake til Hovedinstallasjonsmenyen. + +
+ Sysinstall Keymap Meny + + + + + + +
+ + + + + Installasjonsopsjoner + + Velg Options og trykk + Enter. + +
+ Sysinstall Main Menu + + + + + + +
+ +
+ Sysinstall Options + + + + + + +
+ + Standardinnstillingene er vanligvis greie for de fleste brukere + og trenger ikke å forandres på. + + Forklaringen på den valgte opsjonen kommer opp i bunnen av skjermen + i blått. Merk deg at en av disse opsjonene er Use Defaults. + Dette valget setter alle verdier tilbake til standardverdier. + + Trykk F1 for å lese hjelp om de forskjellige + opsjonene. + + Ved å trykke Q vil du gå tilbake til + Installasjonsmenyen. + + + + Begynne En Standard Installasjon + + Standardinstallasjon er den + opsjonen som vi anbefaler for de som ikke har noen Unix eller FreeBSD + erfaring. Bruk piltastene til å velge Standard + og trykk Enter for å starte installasjonen. + +
+ Begin Standard Installation + + + + + + +
+ + + + + Klargjøre Diskplass + + Din første oppgave er å klargjøre diskplass for FreeBSD og gi den plassen + et navn slik at Sysinstall kan klargjøre den. + For å gjøre dette trenger du å vite hvordan FreeBSD forventer å finne + informasjon på disken. + + + BIOS-Nummerering + + Før du installerer og konfigurerer FreeBSD på ditt system er det + en viktig ting du bør være klar over. Spesielt hvis du har flere enn + en harddisk. + + DOS + Microsoft Windows + For en PC som kjører et BIOS-avhengig operativsystem slik som + MS-DOS eller Microsoft Windows vil BIOS'en sette opp en ordnet liste over + harddisker. Operativsystemet vil kaste seg over denne listen og gjøre + som BIOS'en har sagt. Dette betyr at brukeren kan boote fra en harddisk som + ikke står som såkalt primary master. Dette er spesielt greit for + noen brukere som har funnet ut at den enkleste og billigste måten å ta systembackup på er å + kjøpe en identisk harddisk som settes på f.eks secondary master. De kan + da rutinemessig ta kopier av den første disken ved å bruke Ghost + eller XCOPYfor å overføre data. Hvis den første disken feiler, + blir angrepet av virus eller på andre måter bli skadet, kan brukeren enkelt bytte de to + harddiskene rundt ved å fortelle BIOS'en at den skal bytte dem rundt. Det er akkurat som + å bytte kablene på diskene uten å faktisk trenge å åpne kassen. + + SCSI + BIOS + På dyrere systemer med SCSI-kontrollere inkluderer systemet ofte + BIOS-utbygginger som kan brukes til å bytte rundt på SCSIdiskene på samme måte. + + En bruker som er vant til å kunne bruke slike fordeler vil bli overrasket + når resultatene i FreeBSD ikke blir som forventet. FreeBSD bruker ikke BIOS'en + og vet ikke om den logiske BIOS-disklisten. Dette kan føre til + høyst interessante situasjoner, spesielt når diskene er fysisk like i geometrisk + forstand, samt også klonet. + + Når man bruker FreeBSD må man alltid sette BIOS'en tilbake til + den vanlige disknummereringen før man installerer. Deretter må det + få stå i fred. Hvis du trenger å bytte diskene rundt, må du fysisk inn i + kassen og bytte kabler/jumpere. + + + En illustrasjon fra Bill og Fred's utrolige eventyr: + + Bill bygger om en gammel Wintel boks for å lage en ny FreeBSD boks + til Fred. Bill installerer en singel SCSIdisk som SCSIdisk null og + installerer FreeBSD på den. + + Fred begynner å bruke systemet men etter et par dager ser han at + den gamle SCSIdisken rapporterer en god del små feil og nevner dette til + Bill. + + Etter enda et par dager bestemmer Bill seg for å kikke nærmere på + denne situasjonen, så han finner en identisk SCSIdisk fra bakrommet. + En kvikk skanning av disken viser at det ikke er noe galt med den, så + Bill installerer denne disken som SCSIdisk fire og lager en imagekopi + fra disk en til disk fire. Nå som den nye disken er installert og ser + ut til å fungere fint, bestemmer Bill seg for at det er en god ide + å begynne å bruke den, så han bruker opsjoner i SCSI-BIOS'en til å + forandre på disklisten slik at systemet booter fra SCSIdisk fire isteden. + FreeBSD booter og alt er fryd og gammen. + + Fred fortsetter arbeidet sitt i et par dager til og snart bestemmer + Bill og Fred at det er på tide med et nytt eventyr. Det er på tide å oppgradere + til en nyere versjon av FreeBSD. Bill tar ut SCSIdisk null fordi den + ikke var helt god og setter inn en annen identisk disk fra bakrommet. + Bill installerer så den nye versjonen av FreeBSD på den nye SCSIdisk null + ved å bruke Fred's magiske Internet FTP floppydisker. Installasjonen + går bra. + + Fred bruker den nye versjonen av FreeBSD i et par dager og bestemmer + at den er god nok for bruk i ingeniøravdelingen. Det er på tide å + kopiere alt arbeidet hans fra den gamle versjonen. Så Fred mounter + SCSIdisk fire (den siste kopien av den eldre versjonen av FreeBSD). + Fred, til sin store forsrekkelse, finner ut at alt arbeidet hans som + lå på SCSIdisk fire er borte. + + Hvor ble det av all dataen? + + Da Bill lagde en imagekopi av den originale SCSIdisk null på SCSIdisk + fire ble disk fire den nye klonen. Da Bill gjorde om på + disklisten til SCSI-BIOS'en slik at han kunne boote på disk fire, lurte + han bare seg selv. FreeBSD kjørte fremdeles fra disk null. En slik + BIOS-forandring gjør at noe eller all Boot og Loaderkode hentes fra + den valgte BIOS-disken, men når FreeBSD-kernelen tar over vil BIOS disk- + listen bli ignorert, og FreeBSD vil gå tilbake til normal disknummerering. + I denne illustrasjonen fortsatte systemet å operere på den originale SCSIdisk + null og all Fred's data var der, ikke på SCSIdisk fire. Det at systemet + så ut som at det kjørte på disk fire var bare den vanlige menneskelige + forventningen. + + Vi kan derimot gladlig fortelle at ingen bytes ble drept eller skadet + på noen måte av vår oppdagelse av dette fenomenet. Den eldre SCSIdisk null + ble hentet fra bakrommet og alt arbeidet Fred hadde gjort var fremdeles der. + Og Bill vet nå at han kan telle så høyt som til null. + + Selv om SCSIdisker ble brukt i denne illustrasjonen så er konseptet + det samme ved bruk av IDE-disker. + + + + + + Diskorganisering + + Den minste organiseringen som FreeBSD bruker for å finne filer + er filnavnet. Det skilles mellom store og små bokstaver i filnavn, noe + som betyr at readme.txt og README.TXT + er to forskjellige filer. FreeBSD bruker ikke etternavnet + (.txt på en fil for å finne ut om filen er et + program, et dokument eller noen annen form for data. + + Filer er lagret i kataloger. En katalog kan være tom eller inneholde + mange hundre filer. En katalog kan også inneholde andre kataloger + noe som lar deg bygge opp et hieraki av kataloger inni hverandre. + Dette gjør det mye lettere å organisere data. + + Filer og kataloger er referert til ved å gi filen eller katalogen + et navn, fulgt av en slash, /, + som igjen er fulgt av et annet katalognavn om nødvendig. Hvis du har + katalog foo, som inneholder katalog + bar, som igjen inneholder filen + readme.txt, så blir det fulle navnet, eller + stien til filen: + foo/bar/readme.txt. + + Kataloger og filer er lagret i et filsystem. Hvert filsystem + inneholder en katalog øverst i treet som kalles + rotkatalogen for det filsystemet. Denne rotkatalogen kan + så inneholde andre kataloger. + + Så langt er dette antakeligvis likt andre operativsystemer du har + brukt. Det er et par forskjeller, for eksempel, DOS bruker + \ for å skille mellom filer og katalognavn, mens MacOS + bruker :. + + FreeBSD bruker ikke bokstaver for å angi drev + eller andre drevnavn i stien. Du kan ikke skrive + c:/foo/bar/readme.txt på FreeBSD. + + Istedenfor er ett filsystem markert som rotfilsystem. + Rotfilsystemet's rotkatalog er referert til som /. + Hvilket som helst annet filsystem er så montert (mountet) + under rotfilsystemet. Uansett hvor mange disker du har på ditt FreeBSD + system så ser hver katalog ut som at den er en del av samme disk. + + Si at du har tre filsystemer kalt A, + B, og C. Hvert filsystem har + en rotkatalog som inneholder to andre kataloger. Disse er kalt + A1, A2 (og det samme for de andre: + B1, B2 og + C1, C2). + + Kall A for rotfilsystemet. Hvis du brukte kommandoen + ls for å se på innholdet til denne katalogen + ville du se to underkataloger, A1 og + A2. Katalogtreet + ser ut som dette: + + / + | + +--- A1 + | + `--- A2 + + Et filsystem må bli montert på en katalog i ett annet filsystem. + Så si nå at du monterer filsystemet B på katalogen + A1. Rotkatalogen til B erstatter + A1, og katalogene i B kommer opp + som følger: + + / + | + +--- A1 + | | + | +--- B1 + | | + | `--- B2 + | + `--- A2 + + Filer som er i katalogene B1 eller + B2 kan nåes ved å følge stien + /A1/B1 eller /A1/B2 + Filer som var i /A1 har blitt gjemt. + De vil dukke opp hvis B er + avmontert (unmounted) fra A. + + Hvis B hadde blitt montert på A2 + ville diagrammet sett slik ut: + + / + | + +--- A1 + | + `--- A2 + | + +--- B1 + | + `--- B2 + + og stiene ville blitt /A2/B1 og + /A2/B2. + + Filsystemer kan bli montert på toppen av hverandre. Hvis vi + fortsetter med det forrige eksempelet: C + filsystemet kunne bli montert på toppen av B1 + katalogen i B filsystemet. + Diagrammet ser da slik ut: + + / + | + +--- A1 + | + `--- A2 + | + +--- B1 + | | + | +--- C1 + | | + | `--- C2 + | + `--- B2 + + Eller C kunne bli montert direkte på + A filsystemet, under A1 + katalogen: + + / + | + +--- A1 + | | + | +--- C1 + | | + | `--- C2 + | + `--- A2 + | + +--- B1 + | + `--- B2 + + Hvis du kjenner DOS så er dette ganske likt, men ikke identisk + til kommandoen join. + + Dette er ikke noe du vanligvis trenger å bekymre deg noe om. + Når du installerer FreeBSD lager du filsystemer og bestemmer hvor du + skal montere dem. Deretter forandres de aldri hvis du ikke legger til + en ny disk. + + Det er mulig å ha ett stort rotfilsystem og ikke lage noen andre. + Det er noen bakdeler ved dette og en fordel. + + + Fordelene ved Flere Filsystemer + + + Forskjellige filsystemer kan ha forskjellige + monteringsopsjoner. For eksempel, hvis du planlegger nøye så + kan rotfilsystemet bli montert read-only slik at du ikke ved en feiltagelse + sletter eller editerer en kritisk fil. + + + + FreeBSD optimaliserer automatisk filene på et filsystem i forhold + til hvordan filsystemet blir brukt. Så for eksempel et filsystem som inneholder + mange små filer og er brukt mye har en annen optimalisering enn et filsystem + som inneholder få men store filer. Ved å ha ett stort filsystem vil + denne optimaliseringen ikke fungere. + + + + FreeBSD's filsystemer er svært robuste hvis du mot formodning skulle + miste strømmen. Et strømbrudd på et kritisk punkt kan likevel skade strukturen + på filsystemet. Ved å splitte opp data over flere filsystemer er det mer + sannsynlig at systemet vil komme opp. Deretter er det lettere å hente data + fra backup om nødvendig. + + + + + Fordelen Med et Enkelt Filsystem + + + Filsystemer har en konstant størrelse. Hvis du lager et + filsystem når du installerer FreeBSD og gir det en størrelse + kan du senere oppdage at du trenger å utvide partisjonen. + Dette er vanskelig å få til uten å ta backup, utvide filsystemet + til størrelsen du ønsker, og så laste tilbake data fra backupen. + + + + + + FreeBSD 4.4 og oppover har en spesiell kommando, + &man.growfs.8;. Denne kommandoen gjør det mulig å + utvide størrelsen på et filsystem uten å først ta backup. + Problemet er derfor borte. + + + + + Filsystemer finnes i partisjoner. Dette har ikke den samme meningen + som den tidligere bruken av ordet i dette kapitellet på grunn av + FreeBSD's Unixarv. Hver partisjon er identifisert av en bokstav, + a til h. Hver partisjon kan bare + inneholde ett filsystem, noe som betyr at filsystemer ofte blir + beskrevet som enten deres typiske monteringspunkt på rotfilsystemet, eller + bokstaven på partisjonen de finnes i. + + FreeBSD bruker også diskplass for swap. Swap + er FreeBSD's versjon av virtuelt minne. Dette gjør + at din datamaskin kan oppføre seg som om den har mer minne enn den faktisk + har. Når FreeBSD går tom for minne, flytter den en del av data'en som + i øyeblikket ikke er i bruk over til swap. Den flytter data tilbake + (og derfor flytter noe annet ut) når den trenger det. + + Noen partisjoner har noen spesielle navn assosiert. + + + + + + Partisjon + + Navn + + + + + + a + + Inneholder vanligvis rotfilsystemet + + + + b + + Inneholder vanligvis swap + + + + c + + Vanligvis den samme størrelsen som delen rundt. Dette gjør + at programmer som trenger å jobbe på hele delen (for eksempel en + bad block skanner) kan jobbe på c partisjonen. + Du vil vanligvis ikke lage et filsystem på denne partisjonen. + + + + d + + Partisjon d pleide å ha en spesiell + mening assosiert, men den er nå borte. Til denne dag kan noen + programmer oppføre seg rart om de blir fortalt at de skal jobbe + på partisjon d, så Sysinstall + vil vanligvis ikke lage partisjon d. + + + + + + Hver partisjon som inneholder et filsystem er lagret i hva FreeBSD + kaller en slice (del). En del er hva FreeBSD + kaller en partisjon og dette er igjen på grunn av FreeBSD's Unixbakgrunn. + Deler er nummerert fra 1 til 4. + + slices + partisjoner + farlig dedikering + + Delnumre følger komponentnavnet, putter en + s foran og starter med 1. Så da0 + s1 er den første delen på den første + SCSIdisken. Det kan bare være fire fysiske deler på en disk + men du kan ha logiske deler inni de fysiske delene av korrekt + type. Disse utvidete delene er nummerert fra 5 og utover, så + ad0s5 er den første + utvidete delen på en disk. Disse komponentene blir brukt av + filsystemer som forventer å okkupere en del. + + Deler som er farlig dedikerte fysiske + drev og andre drev inneholder + partisjoner, som er representert som + bokstaver fra a til h. + Denne bokstaven er lagt til komponentnavnet, så + da0a er a-partisjonen på det + første da drevet, noe som er farlig dedikert. + ad1s3e er den femte partisjonen + i den tredje delen av den andre IDE disken. + + Hver disk på systemet blir identifisert. Et disknavn starter med en + kode som indikerer typen disk og så et nummer som indikerer hvilken + disk det er. Disknummerering starter med 0 og ikke 1 som i del-nummerering. + Vanlige koder som du vil se er listet i + . + + Når du refererer til en partisjon så krever FreeBSD at du også + navngir delen og disken som inneholder partisjonen. Så når du refererer + til en del burde du også referere til disk-navnet. Gjør dette ved å + liste opp disknavnet s, delnummeret og så + partisjonsbokstaven. Eksempler er vist i + . + + viser en konseptuell + modell av diskorganisering som burde hjelpe deg til å se ting klarere. + + For å kunne installere FreeBSD må du først konfigurere disk-delene. + Deretter må du lage partisjoner inni delene du vil bruke for FreeBSD, og til + slutt lage et filsystem (eller swap) i hver partisjon. Tilslutt må du velge + hvor filsystemet skal bli montert. + + + Vanlige disk-koder + + + + + Kode + + Mening + + + + + + ad + + ATAPI (IDE) disk + + + + da + + SCSI direct access disk + + + + acd + + ATAPI (IDE) CDROM + + + + cd + + SCSI CDROM + + + + fd + + Floppydisk + + + +
+ + + Eksempel på Disk, Del, og Partisjonnavn + + + + + + Navn + + Mening + + + + + + ad0s1a + + Den første partisjonen (a) på den første + delen (s1) på den første IDE disken + (ad0). + + + + da1s2e + + Den femte partisjonen (e) på den + andre delen (s2) på den andre SCSI disken + (da1). + + + + + + + + Konseptuell Modell av en Disk + + Dette diagrammet viser FreeBSD's syn på den første IDE-disken + på systemet. Gå utifra at disken er 4GB stor og inneholder to + 2GB deler (DOS-partisjoner). Den første delen inneholder en DOS-disk, + C: og den andre delen inneholder en + FreeBSD installasjon. Denne eksempelinstallasjonen av FreeBSD har tre + partisjoner og en swap-partisjon. + + De tre partisjonene vil inneholde ett filsystem hver. Partisjon + a vil bil brukt som rotfilsystem, + e for /var katalog- + hierarkiet, og f for + /usr kataloghierakiet. + + + + + + + + .-----------------. --. +| | | +| DOS / Windows | | +: : > Første del, ad0s1 +: : | +| | | +:=================: ==: --. +| | | Partisjon a, montert som / | +| | > referert til som ad0s2a | +| | | | +:-----------------: ==: | +| | | Partisjon b, brukt som swap | +| | > referert til som ad0s2b | +| | | | +:-----------------: ==: | Partisjon c, intet +| | | Partisjon e, brukt som /var > filsystem, hele +| | > referert til som ad0s2e | FreeBSD delen, +| | | | ad0s2c +:-----------------: ==: | +| | | | +: : | Partisjon f, brukt som /usr | +: : > referert til som ad0s2f | +: : | | +| | | | +| | --' | +`-----------------' --' + + + + + + + + Bruke FDisk til å Lage Deler + + + Ingen forandringer du lager på dette punktet vil bli skrevet til + disk. Hvis du tror du har gjort en feil og vil starte igjen, kan du + bruke menyene for å gå ut av Sysinstall og + prøve igjen. Hvis du blir forvirret og ser ikke hvordan du går ut, bare + skru av datamaskinen din. + + + Etter du har valgt å begynne en standard installasjon i + Sysinstall vil denne beskjeden bli + vist: + + + Message + In the next menu, you will need to set up a DOS-style ("fdisk") + partitioning scheme for your hard disk. If you simply wish to devote + all disk space to FreeBSD (overwriting anything else that might be on + the disk(s) selected) then use the (A)ll command to select the default + partitioning scheme followed by a (Q)uit. If you wish to allocate only + free space to FreeBSD, move to a partition marked "unused" and use the + (C)reate command. + [ OK ] + + [ Press enter or space ] + + Trykk Enter som instruert. Du vil da bli vist + en liste over alle harddiskene som kernelen fant da den utførte + komponentsøket. + viser et eksempel fra et + system med to IDE disker. De har blitt kalt + ad0 og ad2. + +
+ Velg Disk for FDisk + + + + + + +
+ + Du lurer kanskje på hvorfor ad1 ikke er + listet her. Hvorfor er den ikke der? + + Tenk på hva som hadde skjedd hvis du hadde to IDE harddisker. + En som master på den første IDE-kontrolleren og en som master på + den andre IDE-kontrolleren. Hvis FreeBSD nummererte disse som den + fant dem, dvs som ad0 og + ad1 så ville alt fungere. + + Men hvis du la til en tredje disk som slave på den første + IDE-kontrolleren, ville den nå ha vært ad1, + og den tidligere ad1 ville blitt + ad2. Fordi komponentnavn (slik som + ad1s1a) blir brukt til å finne filsystemer, + ville du plutselig ha funnet ut at noen av dine filsystemer ikke lengre + ville se riktige ut. På grunn av dette måtte du ha forandret din + FreeBSD-konfigurasjon. + + For å komme rundt dette kan kernelen bli konfigurert til å navngi + IDE-disker basert på hvor de er og ikke i den rekkefølgen de ble funnet. + Med dette i minnet vil masterdisken på den andre IDE-kontrolleren + alltid bli + ad2, selv om det ikke er noen + ad0 eller ad1 + komponenter. + + Denne konfigurasjonen er standard for FreeBSD-kernelen. Derfor + vises ad0 og ad2. + Maskinen som dette bildet ble tatt fra hadde IDE-disker på begge + masterkanalene på IDE-kontrollerne og ingen disker på slave- + kanalene. + + Velg den disken du vil installere FreeBSD på og trykk &gui.ok;. + FDisk starter med et bilde likt det som + er vist i . + + FDisk-bildet er delt opp i tre deler. + + Den første seksjonen dekker de to første linjene av bildet og viser + detaljer om valgt disk. Dette inkluderer også dens FreeBSD-navn, + diskgeometrien og total diskplass. + + Den andre seksjonen av bildet viser delene som er på disken. Hvor de starter og + slutter, hvor store de er, navnet FreeBSD har gitt dem, deres + forklaring og undertype. Dette eksempelet viser to små ubrukte deler, + det viser en svær FAT-del som nesten garantert er C: + i DOS / Windows, og en utvidet del som kan inneholde + andre drev-bokstaver for DOS / Windows. + + Den tredje seksjonen av bildet viser kommandoene du har til + rådighet i FDisk. + +
+ Typiske Fdisk-Partisjoner Før Editering + + + + + + +
+ + Hva du gjør nå vil basere seg på hvordan du vil dele opp + disken din. + + Hvis du vil bruke FreeBSD for hele disken (noe som vil slette all + annen data på disken når du bekrefter at du vil at Sysinstall + skal fortsette senere i installasjonsprosessen) så kan + du trykke A som korresponderer til + Use Entire Disk opsjonen. Alle eksisterende deler vil + tas bort og erstattes med en liten del markert med unused + (ubrukt), (igjen er dette en gammel PC designgreie), samt en svær del + for FreeBSD. Hvis du gjør dette så burde du velge den nye FreeBSD-delen + ved å bruke piltastene og trykke S for å markere delen + som bootbar. Skjermen vil så se omtrent ut som . + Merk deg a'en i Flags kolonnen. + Dette indikerer at denne delen er aktiv og vil bli + bootet fra. + + Hvis du skal slette en eksisterende del for å gjøre plass for + FreeBSD så burde du velge delen ved hjelp av piltastene og så trykke + D. Så kan du trykke C. Da vil du bli + spurt om størrelsen på delen du vil lage. Skriv tallet du vil ha og + trykk Enter. + + Hvis du allerede har laget plass for FreeBSD (kanskje ved å bruke + et program slik som Partition Magic) så kan + du trykke C for å lage en ny del. Igjen vil du bli + spurt om størrelsen på delen du vil lage. + +
+ Fdisk-partisjonering Ved Bruk av Hele Disken + + + + + + +
+ + Når du er ferdig, trykk Q. Forandringene dine + vil bli lagret i Sysinstall, men ikke + skrevet til disken enda. + + + + Installere en Boot Manager + + Du har nå valget om å installere en boot manager. Generelt + burde du velge å installere FreeBSD's boot manager hvis: + + + + Du har mer enn en disk og har installert FreeBSD på en annen + disk enn den første. + + + + Du har installert FreeBSD ved siden av et annet operativsystem + på den samme disken og du vil kunne velge om du vil starte FreeBSD + eller det andre operativsystemet når du starter datamaskinen. + + + + Gjør ditt valg og trykk Enter. + +
+ Sysinstall Boot Manager Meny + + + + + + +
+ + Hjelp, som du kan finne ved å trykke F1, + diskuterer problemene som du kan komme over når du prøver å dele + en harddisk mellom to operativsystemer. + + + + Lage Deler på En Annen Disk + + Hvis det finnes mer enn en disk vil den gå tilbake til + Select Drives bildet etter du har valgt boot manager. Hvis du ønsker + å installere FreeBSD på mer enn en disk så kan du velge en annen + disk her og gjøre delingsprosessen på nytt ved hjelp av + FDisk. + +
+ Exit Select Drive + + + + + + +
+ + Tab-tasten svitsjer mellom siste valgte + disk, &gui.ok;, og + &gui.cancel;. + + Trykk Tab en gang for + &gui.ok;, så + trykk Enter + for å fortsette installasjonen. + + + + Lage Partisjoner ved Hjelp av + <application>Disklabel</application> + + Du må nå lage noen partisjoner inni hver del som du akkurat + har laget. Husk på at hver partisjon er bokstavgitt, fra + a til h, og at + partisjonene b, c, og + d har konvensjonelle meninger som du burde følge. + + Visse applikasjoner kan dra fordel av noen partikulære partisjons- + skjemaer. Dette gjelder spesielt hvis du har partisjoner som går over flere + enn en disk. Likevel, hvis dette er din første FreeBSD-installasjon, trenger + du ikke å tenke for mye over hvordan du partisjonerer disken. Det er + viktigere at du installerer FreeBSD og lærer deg hvordan du skal bruke det. + Du kan alltid reinstallere FreeBSD for å forandre din partisjonsinformasjon + når du har gjort deg kjent med operativsystemet. + + Dette skjemaet har fire partisjoner— en for swap og tre for + filsystemer. + + + Partisjonering for Første Disk + + + + + Partisjon + + Filsystem + + Størrelse + + Forklaring + + + + + + a + + / + + 100MB + + Dette er rotfilsystemet. Alle andre filsystemer + vil bli montert under dette et eller annet sted. + 100MB er en grei størrelse for dette filsystemet. Du + vil ikke lagre for mye data på det siden en vanlig + FreeBSD-installasjon vil putte ca 40MB data her. + Den gjenstående plassen er for temporær data pluss at + du har nok plass for fremtidige versjoner av FreeBSD som + kanskje trenger mer plass i /. + + + + b + + N/A + + 2-3 x RAM + + Denne partisjonen inneholder swap. Å velge + riktig plass for swap er en kunst. En god tommelregel er at + swap-plassen bør være to eller tre ganger så mye minne du har. + Du bør også ha minimum 64MB swap, så hvis du har mindre enn + 32M minne i datamaskinen så sett swap til 64MB. + + Hvis du har mer enn en disk så kan du putte swap på + hver disk. FreeBSD vil så bruke hver disk for swap, noe + som øker effektiviteten ved swapping. I denne + saken, kalkuler den totale plassen for swap du trenger + (f.eks 128MB) og så divider dette med hvor mange disker du + har (f.eks to disker) for å få hvor mye swap du bør putte + på hver disk. I dette eksempelet blir det 64MB per + disk. + + + + e + + /var + + 50MB + + /var katalogen inneholder filer av + varierende karakter. Loggfiler og andre administrative filer. + Mange av disse filene er lest fra eller skrevet til mye ved + daglig kjøring av FreeBSD. Å putte disse filene på et annet + filsystem gjør at FreeBSD kan optimalisere aksesstid for disse + filene uten å affektere andre filer i andre kataloger som ikke + har samme belastning. + + + + f + + /usr + + Resten av disken + + Alle dine andre filer vil vanligvis bli lagret i + /usr, og dens underkataloger. + + + +
+ + Hvis du installerer FreeBSD på flere enn en disk så må du også + lage partisjoner i de andre delene som du konfigurerte. Den enkleste + måten å gjøre dette på er å lage to partisjoner på hver disk, en + for swap og en for et filsystem. + + + Partisjonering for Andre Disker + + + + + Partisjon + + Filsystem + + Størrelse + + Forklaring + + + + + + b + + N/A + + Se forklaring + + Som allerede forklart så kan du splitte swap over + hver disk. Selv om a partisjonen er + ledig, så sier konvensjonen at swap skal være på + b partisjonen. + + + + e + + /diskn + + Resten av disken + + Resten av disken er en eneste stor partisjon. Denne kan enkelt + bli satt på a partisjonen istedenfor + e partisjonen. Likevel så sier konvensjonen + at a partisjonen på en del er reservert for + filsystemet som skal være rotfilsystem (/). + Du trenger ikke følge denne konvensjonen, men + Sysinstall gjør, så å følge den selv + gjør installasjonen litt renere. Du kan velge hvor du vil + montere filsystemet; dette eksempelet anbefaler at du monterer dem + som katalogene /diskn, + hvor n er et nummer som forandrer seg for hver + disk. Men du kan bruke andre navnmetoder om du ønsker. + + + +
+ + Siden du har satt opp partisjonene dine kan du nå lage dem + ved å bruke Sysinstall. Du vil se denne + beskjeden: + + Message + Now, you need to create BSD partitions inside of the fdisk + partition(s) just created. If you have a reasonable amount of disk + space (200MB or more) and don't have any special requirements, simply + use the (A)uto command to allocate space automatically. If you have + more specific needs or just don't care for the layout chosen by + (A)uto, press F1 for more information on manual layout. + + [ OK ] + [ Press enter or space ] + + Trykk Enter for å starte FreeBSD partisjons- + editoren, kalt Disklabel. + + viser displayet når du først + starter Disklabel. Det er delt opp i + tre seksjoner. + + De første linjene viser navnet til disken du jobber på og + delen som inneholder den partisjonen du lager (på dette punktet + kaller Disklabel dette + Partition name og ikke del-navn). + Dette bildet viser også hvor mye ledig plass det er i delen; dvs, + plass som ble satt til side i delen men som enda ikke har blitt + assignert til en partisjon. + + Den midterste delen av bildet viser partisjonene som har blitt + laget, navnet på filsystemet som hver partisjon inneholder, deres + størrelse og noen opsjoner assosiert med lagingen av filsystemet. + + Den tredje og nederste delen av skjermen viser tastetrykkene som + er mulig i Disklabel. + +
+ Sysinstall Disklabel Editor + + + + + + +
+ + Disklabel kan automatisk lage + partisjoner for deg og gi dem standardstørrelser. Prøv dette nå ved å + trykke A. Du vil se en skjerm som likner på det som + er vist i . Standardene vil enten + være greie eller ikke. Dette kommer helt an på størrelsen på + disken du har. Hvis det er tilfellet, trenger du ikke å akseptere + standarden. + + + Standard partisjonering fra FreeBSD 4.5 og utover gir + /tmp katalogen en egen partisjon istedet for + å være en del av / partisjonen. Dette + gjøres for å holde / partisjonen ren for + temporære filer. + + +
+ Sysinstall Disklabel Editor Med Automatiske Standarder + + + + + + +
+ + For å slette partisjonene og erstatte dem med dine egne, bruk + piltastene for å velge den første partisjonen og trykk + D for å slette den. Gjenta dette for å slette alle + de andre partisjonene. + + For å lage den første partisjonen (a, montert som + /), vær sikker på at diskinformasjonen på toppen + av skjermen er valgt og trykk C. En dialogboks + vil åpnes. Den vil spørre deg om størrelsen på den nye partisjonen (som vist + i ). Du kan skrive inn størrelsen i + et nummer (dvs, hvor mange disk blocks du vil bruke), eller som et nummer med + M for megabytes, G for gigabytes, eller + C for sylindere bak. + +
+ Ledig Plass For Rotpartisjonen + + + + + + +
+ + Standardstørrelsen som er vist vil lage en partisjon som tar + opp resten av delen. Hvis du bruker partisjonsstørrelsene forklart + tidligere, så slett det eksisterende nummer ved hjelp av + Mellomromstasten og skriv inn + 64M, som vist i + . Trykk så + &gui.ok;. + +
+ Editere Rotpartisjonsstørrelse + + + + + + +
+ + Når du har valgt partisjonens størrelse så vil du bli spurt om + denne partisjonen vil inneholde et filsystem eller swap. Dialoboksen + er vist i . Denne første + partisjonen vil inneholde et filsystem, så sjekk at + FS er valgt og trykk så + Enter. + +
+ Velg Rotpartisjonstype + + + + + + +
+ + Fordi du lager et filsystem, må du til slutt fortelle + Disklabel hvor filsystemet skal monteres. + Dialogboksen er vist i . + Rotfilsystemet's monteringspunk er /, så skriv + /, og trykk så Enter. + +
+ Velg Rotmonteringspunkt + + + + + + +
+ + Skjermen vil så bli oppdatert for å vise deg den nylagede + partisjonen. Du bør gjenta denne prosedyren for de andre + partisjonene. Når du lager swap-partisjonen vil du ikke bli spurt + om filsystemets monteringspunkt fordi swap-partisjoner er aldri montert. + Når du lager den siste partisjonen, /usr, kan + du bruke resten av delen, som foreslått. + + Ditt siste FreeBSD DiskLabel Editor bilde vil likne + , selv om dine verdier kan + være annerledes. Trykk Q for å bli ferdig. + +
+ Sysinstall Disklabel Editor + + + + + + +
+ + + + + Velge Hva Som Skal Installeres + + + Velg Distribusjonssett + + Å avgjøre hvilke distribusjonssett som skal installeres + er avhengig av hva maskinen skal brukes til samt hvor mye + diskplass som er tilgjengelig. De forhåndsvalgte opsjonene + strekker seg fra å installere minst mulig til alt sammen. + De som har lite til ingen Unix eller FreeBSD-erfaring bør velge + en av disse opsjonene. Å forandre på distribusjonssett er typisk + for en mer avansert bruker. + + Trykk F1 for mer informasjon om + distribusjonssettopsjonene og hva de inneholder. Når du er + ferdig med å lese hjelpen kan du trykke Enter + for å gå tilbake til Select Distributions Menyen. + + Hvis et grafisk brukermiljø er ønskelig så kan et + distribusjonssett som har en X foran seg + i navnet velges. Konfigurasjonen til XFree86 og valget av en + standard desktop er en del av etterinstallasjonen. + + Standard XFree86-versjon installert er fra 4.x grenen. Du bør + sjekke om ditt grafikkort er støttet på + XFree86 websiden. + Hvis det er kun støttet under 3.x grenen så velg en distribusjon + uten X for installering. Etter installering kan du installere og + konfigurere Xfree86 3.x ved hjelp av portskolleksjonen. + + Hvis du har tenkt å kompilere en brukerdefinert kernel så + velg en opsjon som inkluderer kildekoden. For mer informasjon om + hvorfor er brukerdefinert kernel burde bli bygget eller hvordan + bygge en brukerdefinert kernel, se + . + + Det mest omfattende systemet er selvfølgelig det som inkluderer + alt. Hvis det er nok diskplass, velg All + som vist i ved å bruke piltastene og + trykke Enter. Hvis det er bekymrelse for diskplass, + velg en opsjon som er mer riktig for din situasjon. Andre + distribusjoner kan legges til etter installasjonen. + +
+ Velge Distribusjoner + + + + + + +
+ + + + Installere Portskolleksjonen + + Etter du har valgt den ønskede distribusjon så presenterer + det seg en mulighet for å installere FreeBSD portskolleksjonen. + Portskolleksjonen er en enkel og grei måte å installere + software på. Portskolleksjonen inneholder ingen kildekode som + er påkrevd for å kompilere software. Det er en kolleksjon av + filer som automatiserer henting, kompilering og installasjon. + diskuterer hvordan man bruker + portskolleksjonen. + + Installasjonsprogrammet sjekker ikke om du har nok plass for + installasjon. Velg denne opsjonen bare hvis du vet at du god nok plass. + + User Confirmation Requested + Would you like to install the FreeBSD ports collection? + + This will give you ready access to over &os.numports; ported software packages, + at a cost of around 165MB of disk space when "clean" and possibly much + more than that if a lot of the distribution tarballs are loaded + (unless you have the extra CDs from a FreeBSD CD/DVD distribution + available and can mount it on /cdrom, in which case this is far less + of a problem). + + The ports collection is a very valuable resource and well worth having + on your /usr partition, so it is advisable to say Yes to this option. + + For more information on the ports collection & the latest ports, + visit: + http://www.FreeBSD.org/ports + + [ Yes ] No + + Velg [ Yes ] med piltastene for å + installere portskolleksjonen eller [ No ] for + å hoppe over. Trykk Enter for å fortsette. + Velg Distribusjonsmenyen vil komme opp igjen. + +
+ Bekreft Distribusjoner + + + + + + +
+ + Hvis du er fornøyd med valgene, så + Exit ved hjelp av piltastene. + Vær sikker på at &gui.ok; er valgt, og trykk + Enter for å fortsette. + + + + + + Velge ditt Installasjonsmedium + + Hvis du installerer fra CDROM, bruk piltastene for å velge + Install from a FreeBSD CD/DVD. Sørg + for at &gui.ok; er valgt, og trykk + Enter for å fortsette med installasjonen. + + For andre installasjonsmetoder, velg riktig opsjon og + følg instruksjonene. + + Trykk F1 for å se hjelpen for + installasjonsmediumet. Trykk Enter + for å gå tilbake til media selection menyen. + +
+ Velg Installasjonsmedium + + + + + + +
+ + + FTP Installasjonsmodus + + + installasjon + nettverk + FTP + + + Det er tre mulige FTP installasjonsmoduser du kan velge: + aktiv FTP, passiv FTP eller via en HTTP proxy. + + + + FTP Aktiv, Installasjon fra en FTP + server + + + Denne opsjonen vil gjøre at alle FTP-overføringer + bruker Aktiv modus. Dette vil ikke + fungere gjennom brannmurer, men vil ofte fungere med + eldre FTP servere som ikke støtter passive modus. Hvis + oppkoblingen din henter med passive modus (standard), + prøv aktiv! + + + + + FTP Passiv, Installasjon fra en FTP server + gjennom en brannmur + + + + FTP + Passiv modus + + + Denne opsjonen instruerer FreeBSD til å bruke + Passiv modus for alle FTP operasjoner. + Dette muliggjør å passere gjennom en brannmur som ikke + aksepterer innkommende koblinger på vilkårlige port- + adresser. + + + + + FTP via en HTTP proxy, Installasjon fra en FTP server + gjennom en HTTP proxy + + + + FTP + via en HTTP proxy + + + denne opsjonen instruerer FreeBSD til å bruke + HTTP-protokollen (som en webleser) for å koble seg opp + til en proxy for alle FTP operasjoner. Proxy'en vil + oversette alt og sende det til FTP serveren. + Dette lar brukere å passere gjennom brannmurer som + ikke støtter FTP i det hele tatt, men støtter en + HTTP proxy. Du er nødt til å spesifisere proxy'en + i tillegg til FTP serveren. + + + + + For en proxy FTP server bør du vanligvis gi det samme navnet + på serveren du vil ha som en del av brukernavnet etter et + @ tegn. Proxy serveren deretter opptrer + som den ekte serveren. For eksempel, hvis du ville installere fra + ftp.FreeBSD.org, ved hjelp av proxy FTP + server foo.example.com, som hører på port + 1024. + + I denne situasjonen går du til opsjonsmenyen og setter FTP brukernavn + til ftp@ftp.FreeBSD.org, og passordet til din + emailadresse. Som installasjonsmedium spesifiserer du FTP (eller + passiv FTP hvis proxy'en støtter det) og URL'en + ftp://foo.example.com:1234/pub/FreeBSD. + + Siden /pub/FreeBSD fra + ftp.FreeBSD.org er proxied under + foo.example.com, kan du installere + fra den maskinen (som vil hente filene + fra ftp.FreeBSD.org etterhvert som + installasjonen trenger dem). + + + + + Bekrefte Installasjon + + Installasjonen kan nå fortsette om ønskelig. Dette er også + siste sjanse for å avbryte for å forhindre forandringer på + harddisken. + + User Confirmation Requested + Last Chance! Are you SURE you want to continue the installation? + + If you're running this on a disk with data you wish to save then WE + STRONGLY ENCOURAGE YOU TO MAKE PROPER BACKUPS before proceeding! + + We can take no responsibility for lost disk contents! + + [ Yes ] No + + Velg [ Yes ] og trykk + Enter for å fortsette. + + Installasjonstiden vil variere. Det kommer an på distribusjonen + som er valgt, installasjonsmedium og hvor rask maskinen er. + Det vil bli en serie av beskjeder som indikerer status. + + Installasjonen er ferdig når følgende beskjed blir + vist: + + Message + +Congratulations! You now have FreeBSD installed on your system. + +We will now move on to the final configuration questions. +For any option you do not wish to configure, simply select No. + +If you wish to re-enter this utility after the system is up, you may +do so by typing: /stand/sysinstall . + + [ OK ] + + [ Press enter to continue ] + + Trykk Enter for å fortsette med etterinstallasjons- + konfigurering. + + Hvis du velger [ No ] og trykker + Enter så vil installasjonen avbrytes + og ingen forandringer vil bli gjort på ditt system. Følgende + beskjed blir da vist: + + Message +Installation complete with some errors. You may wish to scroll +through the debugging messages on VTY1 with the scroll-lock feature. +You can also choose "No" at the next prompt and go back into the +installation menus to try and retry whichever operations have failed. + + [ OK ] + + Denne beskjeden blir generert fordi ingenting ble + installert. Trykk Enter for å gå tilbake til + Hovedinstallasjonsmenyen. + + + + Etterinstallation + + Konfigurasjon av forskjellige opsjoner venter etter + endt installasjon såfremt ingen feil oppstod. En opsjon kan + bli konfigurert ved å gå inn i konfigurasjonsopsjonene før + bootingen av det nye FreeBSD-systemet eller etter installasjon + ved å bruke /stand/sysinstall og velge + Configure. + + + Nettverkskonfigurering + + Hvis du konfigurerte PPP for en FTP installasjon før, vil ikke + dette bildet bli vist, men kan konfigureres senere som forklart over. + + For detaljert informasjon om Local Area Networks og + konfigurasjon av FreeBSD som en gateway/ruter, se forklaringen + + PPP - Pedantic PPP Primer. + + + User Confirmation Requested + Would you like to configure any Ethernet or SLIP/PPP network devices? + + [ Yes ] No + + For å konfigurere en nettverkskomponent, velg + [ Yes ] og trykk Enter. + Ellers, velg [ No ] for å fortsette. + +
+ Velge en Ethernet Komponent + + + + + + +
+ + Velg komponenten som skal konfigureres med piltastene og trykk + Enter. + + + User Confirmation Requested + Do you want to try IPv6 configuration of the interface? + + Yes [ No ] + + I dette private local area network var Internetprotokollen (IPv4) + ok, [ No ] ble valgt med piltastene og + Enter ble trykket. + + Hvis du vil prøve den nye Internetprotokollen (IPv6), velg + [ Yes ] og trykk Enter. + Det vil ta et par sekunder å skanne for RA servere. + + User Confirmation Requested + Do you want to try DHCP configuration of the interface? + + Yes [ No ] + + Hvis DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) ikke er nødvendig, + velg [ No ] med piltastene og trykk + Enter. + + Velger du [ Yes ] vil + dhclient kjøres, og hvis det fungerte, vil den + fylle inn konfigurasjonsinformasjon automatisk. Referer til + for mer informasjon. + + Følgende nettverkskonfigurasjonsbilde viser konfigurasjonen + av Ethernetkomponenten for et system som vil fungere som en + gatway for et lokalt nettverk (Local Area Network). + +
+ Sette Nettverkskonfigurasjon For ed0 + + + + + + +
+ + Bruk Tab for å velge informasjonsfeltene og + fyll inn korrekt informasjon: + + + + Host + + + Det kvalifiserte hostnavnet, dvs, k6-2.example.com i + dette tilfellet. + + + + + Domene + + + Navnet på domenet som maskinen din er i, + dvs example.com i dette tilfellet. + + + + + IPv4 Gateway + + + IP-adressen til hosten som fremmer pakker til + ikke-lokale destinasjoner. Fyll dette ut kun om maskinen + er en node på nettverket. La dette feltet være + blankt hvis maskinen er gateway'en til Internet + for nettverket. + + + + + + Navnetjener + + + Ip-adressen til din lokale navnetjener (DNS). Det er + ikke en lokal navnetjener på dette private nettverket så + IP-adressen for ISP'ens navnetjener (208.163.10.2) ble + brukt isteden. + + + + + IPv4-adresse + + + IP-adressen som ble brukt for denne komponenten var + 192.168.0.1 + + + + + Nettmaske + + + Adresseblokken som ble brukt for dette lokale nettverket + er en Klasse C blokk (192.168.0.0 - + 192.168.255.255). Standard nettmaske for et Klasse C + nettverk. (255.255.255.0). + + + + + Ekstra opsjoner til ifconfig + + + Noen komponentspesifikke opsjoner til ifconfig + du vil ha med. Det var ingen i dette tilfellet. + + + + + + Bruk Tab for å velge &gui.ok; + når du er ferdig og trykk Enter. + + + User Confirmation Requested + Would you like to Bring Up the ed0 interface right now? + + [ Yes ] No + + Ved å velge [ Yes ] of trykke + Enter vil bringe maskinen opp på nettverket + og være klar for bruk etter at installasjon er ferdig. + + + + Konfigurering Av Gateway + + User Confirmation Requested + Do you want this machine to function as a network gateway? + + [ Yes ] No + + Hvis maskinen vil være en gateway for et lokalt nettverk + samt å fremme pakker mellom andre maskiner, velg + [ Yes ] og trykk Enter. + Hvis maskinen er en node på nettverket, + velg [ No ] og trykk + Enter for å fortsette. + + + + Konfigurere Internet-tjenester + + User Confirmation Requested +Do you want to configure inetd and simple network services? + + Yes [ No ] + + These services can be enabled after installation by editing + /etc/inetd.conf with your favorite text editor. + See for more information. + Disse tjenestene kan aktiveres etter installasjon ved å editere + /etc/inetd.conf med din favoritteditor. + Se for mer informasjon. + + Velg [ Yes ] hvis du ønsker + å konfigurere disse tjenestene ved installasjon. En tilleggs- + bekreftelse vil vises: + + User Confirmation Requested +The Internet Super Server (inetd) allows a number of simple Internet +services to be enabled, including finger, ftp and telnetd. Enabling +these services may increase risk of security problems by increasing +the exposure of your system. + +With this in mind, do you wish to enable inetd? + + [ Yes ] No + + Velg [ Yes ] for å fortsette. + + User Confirmation Requested +inetd(8) relies on its configuration file, /etc/inetd.conf, to determine +which of its Internet services will be available. The default FreeBSD +inetd.conf(5) leaves all services disabled by default, so they must be +specifically enabled in the configuration file before they will +function, even once inetd(8) is enabled. Note that services for +IPv6 must be seperately enabled from IPv4 services. + +Select [Yes] now to invoke an editor on /etc/inetd.conf, or [No] to +use the current settings. + + [ Yes ] No + + Ved å velge [ Yes ] vil du få + anledning til å legge til tjenester ved å slette + # tegnet på begynnelsen av en linje. + +
+ Editere <filename>inetd.conf</filename> + + + + + + +
+ + Etter å ha lagt til de ønskede tjenestene kan Esc + trykkes for å vise en meny som lar deg lagre forandringer, samt gå ut + av inetd konfigurasjonen. + + + + + Anonym FTP + + User Confirmation Requested + Do you want to have anonymous FTP access to this machine? + + Yes [ No ] + + + Ikke Tillate Anonym FTP + + Ved å velge [ No ] (som er standard) + og trykke Enter kan fremdeles de brukerne som + har kontoer med passord bruke FTP for å aksessere maskinen. + + + + + Tillate Anonym FTP + + Alle kan aksessere maskinen din hvis du tillater + anonyme FTP-koblinger. De sikkerhetsmessige implikasjonene bør + bli tatt i betraktning før aktivering av denne opsjonen. + For mer informasjon om sikkerhet, se . + + For å tillate anonym FTP, bruk piltastene til å velge + [ Yes ] og trykk Enter. + Følgende skjermbilde (eller liknende) vil vises: + +
+ Standard Anonym FTP Konfigurasjon + + + + + + +
+ + Ved å trykke F1 får du frem hjelpen: + + This screen allows you to configure the anonymous FTP user. + +The following configuration values are editable: + +UID: The user ID you wish to assign to the anonymous FTP user. + All files uploaded will be owned by this ID. + +Group: Which group you wish the anonymous FTP user to be in. + +Comment: String describing this user in /etc/passwd + + +FTP Root Directory: + + Where files available for anonymous FTP will be kept. + +Upload subdirectory: + + Where files uploaded by anonymous FTP users will go. + + Ftp rotkatalogen finnes i /var + per standard. Hvis du ikke har nok plass der for forventet + FTP trafikk, så kan /usr katalogen + brukes ved å sette FTP rotkatalogen til + /usr/ftp. + + Når du er fornøyd med verdiene, trykk + Enter for å fortsette. + + User Confirmation Requested + Create a welcome message file for anonymous FTP users? + + [ Yes ] No + + Hvis du velger [ Yes ] og trykker + Enter, vil en editor starte og du kan editere + beskjeden etter eget ønske. + +
+ Editere FTP Velkomstbeskjed + + + + + + +
+ + Dette er en text editor kalt ee. Bruk + instruksjonene for å forandre beskjeden. Du kan også forandre + beskjeden senere hvis du vil bruke din favoritteditor. + Merk deg filnavnet og hvor den ligger i bunnen av editorskjermen. + + Trykk Esc og en pop-up meny vil presentere deg + med a) leave editor. Trykk + Enter for å gå ut og fortsette. + + + + + Konfigurere Network File Services + + Network File Services (NFS) muliggjør deling av filer på + et nettverk. En maskin kan bli konfigurert som en server, en + klient eller begge deler. + Referer til for mer informasjon. + + + NFS Server + + User Confirmation Requested + Do you want to configure this machine as an NFS server? + + Yes [ No ] + + Hvis en Network File System server eller klient + ikke trengs, velg [ No ] og trykk + Enter. + + Hvis du velger [ Yes ] vil en beskjed + komme opp som indikerer at exports filen må + lages. + + Message +Operating as an NFS server means that you must first configure an +/etc/exports file to indicate which hosts are allowed certain kinds of +access to your local filesystems. +Press [Enter] now to invoke an editor on /etc/exports + [ OK ] + + Trykk Enter for å fortsette. En teksteditor vil + starte og samtidig lage exports filen. + Du kan nå editere den. + +
+ Editere <filename>exports</filename> + + + + + + +
+ + Bruk instruksjonene for å legge til eksporterte filsystemer + nå eller senere ved å bruke din favoritteditor. Merk deg + filnavnet og hvor den ligger i bunnen av editorbildet. + + Trykk Esc og en pop-up meny vil presentere deg + med a) leave editor. Trykk + Enter for å gå ut og fortsette. + + + + NFS Klient + + User Confirmation Requested + Do you want to configure this machine as an NFS client? + + Yes [ No ] + + Velg [ Yes ] eller + [ No ] med piltastene og + trykk Enter. + + + + + + Sikkerhetsprofil + + En sikkerhetsprofil er et sett med + konfigurasjonsopsjoner som prøver å oppnå nødvendig sikkerhet + ved å aktivere eller deaktivere visse programmer og andre + innstillinger. Jo hardere sikkerhetsprofil, jo færre programmer + vil bli aktivert per standard. Dette er en av basisprinsippene + for sikkerhet: aldri kjør noe du ikke trenger. + + Vennligst noter deg at sikkerhetsprofilen bare er en + standard innstilling. Alle programmer kan bli aktivert eller + deaktivert etter du har installert FreeBSD ved å editere + eller legge til nødvendige linjer til + /etc/rc.conf. For mer informasjon, + vennligst se &man.rc.conf.5; manualsiden. + + Følgende tabell forklarer hva de forskjellige + sikkerhetsprofilene gjør. Kolonnene er valgene du har for en + sikkerhetsprofil. Nedover vil du finne programmer eller instillinger + som profilen aktiverer eller deaktiverer. + + + Mulige sikkerhetsprofiler + + + + + + + Ekstrem + + Moderat + + + + + + + &man.sendmail.8; + + NEI + + JA + + + + &man.sshd.8; + + NEI + + JA + + + + &man.portmap.8; + + NEI + + KANSKJE + + Portmapper er aktivert hvis maskinen har blitt + konfigurert som en NFS klient eller server tidligere + i installasjonen. + + + + + + NFS server + + NEI + + JA + + + + &man.securelevel.8; + + YES + + Hvis du velger en sikkerhetsprofil som setter + securelevel til Extreme eller + High må du være klar over + implikasjonene dette innebærer. Vennligst les + &man.init.8; manualsiden og studer meningene + med securelevels ekstra nøye. Det sparer deg + for mye trøbbel senere! + + + + NO + + + +
+ + User Confirmation Requested + Do you want to select a default security profile for this host (select + No for "medium" security)? + + [ Yes ] No + + Ved å velge [ No ] og trykke + Enter setter sikkerhetsprofilen til medium. + + Ved å velge [ Yes ] og trykke + Enter kan du velge en annen + sikkerhetsprofil. + +
+ Sikkerhetsprofilopsjoner + + + + + + +
+ + Trykk F1 for å se hjelpen. Trykk + Enter for å gå tilbake til menyen. + + Bruk piltastene for å velge Medium + om du ikke er sikker på at et annet nivå trengs. + Med &gui.ok; valgt, trykk + Enter. + + En bekreftelsesbeskjed vil komme opp. Det kommer an på hvilken + sikkerhetsinstilling du valgte. + + Message + +Moderate security settings have been selected. + +Sendmail and SSHd have been enabled, securelevels are +disabled, and NFS server setting have been left intact. +PLEASE NOTE that this still does not save you from having +to properly secure your system in other ways or exercise +due diligence in your administration, this simply picks +a standard set of out-of-box defaults to start with. + +To change any of these settings later, edit /etc/rc.conf + + [OK] + + Message + +Extreme security settings have been selected. + +Sendmail, SSHd, and NFS services have been disabled, and +securelevels have been enabled. +PLEASE NOTE that this still does not save you from having +to properly secure your system in other ways or exercise +due diligence in your administration, this simply picks +a more secure set of out-of-box defaults to start with. + +To change any of these settings later, edit /etc/rc.conf + + [OK] + + Trykk Enter for å fortsette med + etter-installasjonskonfigurasjon. + + + Sikkerhestprofilen er ikke en sølvkule! Selv om du bruker + ekstreminstillingen trenger du å holde deg oppdatert på + sikkerhetsfronten ved å lese + url="../handbook/eresources.html#ERESOURCES-MAIL">mailing + list. Det er viktig å bruke gode passord og generelt + holde seg innforstått med sikkerhetspraksis. Sikkerhetsprofilen + setter bare ønskelig sikkerhet for bekvemmelighet ved installasjon. + + + + + + Systemets Konsollinstillinger + + Det er flere opsjoner tilgjengelig for å forandre på + systemkonsollet. + + User Confirmation Requested + Would you like to customize your system console settings? + + [ Yes ] No + + For å se og konfigurere opsjonene, velg + [ Yes ] og trykk + Enter. + +
+ Systemets Konsollopsjoner + + + + + +
+ + En vanlig brukt opsjon er skjermspareren. Bruk piltastene til + å velge Saver og trykk så + Enter. + +
+ Skjermspareropsjoner + + + + + + +
+ + Velg ønsket skjermsparer ved hjelp av piltastene og deretter + trykk Enter. Systemets konsollopsjon-meny vil + vises igjen. + + Standard tidsintervall er 300 sekunder. For å forandre + tidsintervallet, velg Saver igjen. + I Skjermspareropsjonsmenyen, velg Timeout + ved hjelp av piltastene og trykk Enter. En pop-up + meny vil komme opp: + +
+ Screen Saver Timeout + + + + + + +
+ + Etter du har forandre verdien, velg så &gui.ok; + og trykk Enter for å gå tilbake til Systemkonsoll- + menyen. + +
+ System Console Configuration Exit + + + + + + +
+ + Ved å velge Exit og trykke + Enter vil etterinstallasjonen fortsette. + + + + Sette Tidssone + + Sett tidssonen for maskinen din. Dette vil gjøre at + maskinen kan automatisk rette seg etter regionale tidsforandringer + samt gjøre andre tidsrelaterte funksjoner riktig. + + Eksempelet brukt er for en maskin som står i den østre tidssonen av + USA. Ditt valg vil variere utifra din geografiske beliggenhet. + + User Confirmation Requested + Would you like to set this machine's time zone now? + + [ Yes ] No + + Velg [ Yes ] og trykk + Enter for å sette tidssone. + + User Confirmation Requested + Is this machine's CMOS clock set to UTC? If it is set to local time + or you don't know, please choose NO here! + + Yes [ No ] + + Velg [ Yes ] + eller [ No ] ifølge hvordan maskinens + klokke er konfigurert og trykk Enter. + +
+ Velg Din Region + + + + + + +
+ + Regionen du er i kan velges ved å bruke piltastene og så + trykke Enter. + +
+ Velg Land + + + + + + +
+ + Velg landet du er i ved hjelp av piltastene og trykk + Enter. + +
+ Velg Tidssone + + + + + + +
+ + Tidssonen blir valgt ved å bruke piltastene og trykke + Enter. + + Confirmation + Does the abbreviation 'EDT' look reasonable? + + [ Yes ] No + + Bekreft om dette er korrekt. + Hvis det ser bra ut, trykk Enter for å + fortsette med etterinstallasjonen. + + + + Linux Kompabilitet + + User Confirmation Requested + Would you like to enable Linux binary compatibility? + + [ Yes ] No + + Selecting [ Yes ] and pressing + Enter will allow + running Linux software on FreeBSD. The install will proceed to add + the appropriate packages for Linux compatibility. + + Ved å velge [ Yes ] og trykke + Enter gjør at FreeBSD kan kjøre Linux-software. + Installasjonen vil da legge til de riktige pakkene for Linuxkompabilitet. + + Hvis du installerer via FTP, må maskinen være koblet opp på + Internet. En ftp server vil avogtil ikke ha alle distribusjonene + slik som Linux binærkompabilitet. Dette kan installeres senere om + nødvendig. + + + + + Musinnstillinger + + Denne opsjonen kan tillate deg å klippe ut/lime inn tekst i + konsollet og brukerprogrammer med en 3-knappers mus. Hvis du bruker + en 2-knappers mus, referer til manualsiden &man.moused.8; etter + installasjonen for detaljer om emulering av 3-knapper. Dette eksempelet + forklarer en vanlig muskonfigurasjon (ikke USB):. + + User Confirmation Requested + Does this system have a USB mouse attached to it? + + Yes [ No ] + + Velg [ Yes ] for en vanlig mus, eller + [ No ] for en USB mus og trykk + Enter. + +
+ Velg Musprotokolltype + + + + + + +
+ + Bruk piltastene for å velge Type og + trykk Enter. + +
+ Sett Musprotokoll + + + + + + +
+ + Musen brukt i dette eksempelet er en PS/w type, så standard + Auto var riktig. For å forandre protokoll, + bruk piltastene for å velge en annen opsjon. Sørg for at &gui.ok; er valgt + og trykk Enter for å gå ut av denne menyen. + +
+ Konfigurere Musport + + + + + + +
+ + Bruk piltastene for å velge Port og + trykk Enter. + +
+ Sette Musporten + + + + + + +
+ + Dette systemet hadde en PS/2 mus, så standard + PS/2 var riktig. For å forandre porten, + bruk piltastene og trykk Enter. + +
+ Aktiver Mus Daemon'en + + + + + + +
+ + Til sist er musdaemon'en aktivert og testet. + +
+ Test Musdaemon'en + + + + + + +
+ + Muskursoren flyttet seg rundt på skjermen, så musdaemon'en kjører. + + Velg [ Yes ] for å gå tilbake til forrige meny, + velg Exit med piltastene + og trykk Enter for å fortsette med + etterinstallasjonen. + + + + Konfigurere X-Server + + For å kunne bruke et grafisk brukermiljø slik som + KDE, GNOME, + eller andre, må X serveren være konfigurert. + + + For å kunne kjøre XFree86 som en vanlig bruker trenger du å + installere wrapper. Dette kan bli + lagt til fra Package Selection menyen. + + + For å se om ditt grafikkort er støttet, sjekk + XFree86 websiden. + + User Confirmation Requested + Would you like to configure your X server at this time? + + [ Yes ] No + + + Det er nødvendig å vite dine monitorspesifikasjoner og + grafikkortinformasjon. Utstyret kan skades hvis innstillinger + er ukorrekte. Hvis du ikke har denne informasjonen, velg + [ No ] og konfigurer X etter + installasjonen når du har informasjonen. Du kan bruke + /stand/sysinstall, velg + Configure og så + XFree86 for å gjøre dette. + + + + Hvis du har grafikkort og monitorinformasjon, velg + [ Yes ] og trykk Enter + for å fortsette konfigureringen av X serveren. + +
+ Velg Konfigurasjonsmetode Menyen + + + + + + +
+ + Det er flere måter å konfigurere X serveren på. Bruk + piltastene til å velge en av metodene og trykk + Enter. Husk å les alle instruksjoner nøye. + + xf86cfg og + xf86cfg -textmode kan gjøre + skjermen svart og ta et par sekunder for å starte. Vær tålmodig. + + Følgende bilde vil illustrere bruken av + xf86config konfigurasjonsverktøyet. + Konfigurasjonsvalgene du gjør vil avhenge av hva slags hardware du + har i systemet, så dine valg vil antakeligvis være annerledes enn de + som er vist + + Message + You have configured and been running the mouse daemon. + Choose "/dev/sysmouse" as the mouse port and "SysMouse" or + "MouseSystems" as the mouse protocol in the X configuration utility. + + [ OK ] + + [ Press enter to continue ] + + Dette indikerer at musdaemon'en du konfigurerte før har blitt funnet. + Trykk Enter for å fortsette. + + Når du starter xf86config Vil du få en + liten introduksjon. + + This program will create a basic XF86Config file, based on menu selections you +make. + +The XF86Config file usually resides in /usr/X11R6/etc/X11 or /etc/X11. A sample +XF86Config file is supplied with XFree86; it is configured for a standard +VGA card and monitor with 640x480 resolution. This program will ask for a +pathname when it is ready to write the file. + +You can either take the sample XF86Config as a base and edit it for your +configuration, or let this program produce a base XF86Config file for your +configuration and fine-tune it. + +Before continuing with this program, make sure you know what video card +you have, and preferably also the chipset it uses and the amount of video +memory on your video card. SuperProbe may be able to help with this. + +Press enter to continue, or ctrl-c to abort. + + Ved å trykke Enter vil du starte mus- + konfigurasjonen. Husk på å følge instruksene og bruk + Mouse Systems som musprotokoll og + /dev/sysmouse som musport selv om + bruken av en PS/2 mus er vist som en illustrasjon. + + First specify a mouse protocol type. Choose one from the following list: + + 1. Microsoft compatible (2-button protocol) + 2. Mouse Systems (3-button protocol) + 3. Bus Mouse + 4. PS/2 Mouse + 5. Logitech Mouse (serial, old type, Logitech protocol) + 6. Logitech MouseMan (Microsoft compatible) + 7. MM Series + 8. MM HitTablet + 9. Microsoft IntelliMouse + +If you have a two-button mouse, it is most likely of type 1, and if you have +a three-button mouse, it can probably support both protocol 1 and 2. There are +two main varieties of the latter type: mice with a switch to select the +protocol, and mice that default to 1 and require a button to be held at +boot-time to select protocol 2. Some mice can be convinced to do 2 by sending +a special sequence to the serial port (see the ClearDTR/ClearRTS options). + +Enter a protocol number: 2 + +You have selected a Mouse Systems protocol mouse. If your mouse is normally +in Microsoft-compatible mode, enabling the ClearDTR and ClearRTS options +may cause it to switch to Mouse Systems mode when the server starts. + +Please answer the following question with either 'y' or 'n'. +Do you want to enable ClearDTR and ClearRTS? n + +You have selected a three-button mouse protocol. It is recommended that you +do not enable Emulate3Buttons, unless the third button doesn't work. + +Please answer the following question with either 'y' or 'n'. +Do you want to enable Emulate3Buttons? y + +Now give the full device name that the mouse is connected to, for example +/dev/tty00. Just pressing enter will use the default, /dev/mouse. + +Mouse device: /dev/sysmouse + + Keyboard er den neste tingen som skal konfigureres. En standard + 101-tasters modell er vist for illustrering. Hvilket som helst navn + kan bli brukt for varianten eller bare trykk Enter for + å bekrefte standard verdi. + + Please select one of the following keyboard types that is the better +description of your keyboard. If nothing really matches, +choose 1 (Generic 101-key PC) + + 1 Generic 101-key PC + 2 Generic 102-key (Intl) PC + 3 Generic 104-key PC + 4 Generic 105-key (Intl) PC + 5 Dell 101-key PC + 6 Everex STEPnote + 7 Keytronic FlexPro + 8 Microsoft Natural + 9 Northgate OmniKey 101 + 10 Winbook Model XP5 + 11 Japanese 106-key + 12 PC-98xx Series + 13 Brazilian ABNT2 + 14 HP Internet + 15 Logitech iTouch + 16 Logitech Cordless Desktop Pro + 17 Logitech Internet Keyboard + 18 Logitech Internet Navigator Keyboard + 19 Compaq Internet + 20 Microsoft Natural Pro + 21 Genius Comfy KB-16M + 22 IBM Rapid Access + 23 IBM Rapid Access II + 24 Chicony Internet Keyboard + 25 Dell Internet Keyboard + +Enter a number to choose the keyboard. + +1 + + +Please select the layout corresponding to your keyboard + + + 1 U.S. English + 2 U.S. English w/ ISO9995-3 + 3 U.S. English w/ deadkeys + 4 Albanian + 5 Arabic + 6 Armenian + 7 Azerbaidjani + 8 Belarusian + 9 Belgian + 10 Bengali + 11 Brazilian + 12 Bulgarian + 13 Burmese + 14 Canadian + 15 Croatian + 16 Czech + 17 Czech (qwerty) + 18 Danish + +Enter a number to choose the country. +Press enter for the next page + +1 + + +Please enter a variant name for 'us' layout. Or just press enter +for default variant + +us + + +Please answer the following question with either 'y' or 'n'. +Do you want to select additional XKB options (group switcher, +group indicator, etc.)? n + + Neste steg er konfigurasjonen for monitoren. Aldri overdriv + hva monitoren din er i stand til. Den kan bli skadet. Hvis du er + i tvil, gjør konfigureringen etter du har fått tak i informasjonen. + + Now we want to set the specifications of the monitor. The two critical +parameters are the vertical refresh rate, which is the rate at which the +whole screen is refreshed, and most importantly the horizontal sync rate, +which is the rate at which scanlines are displayed. + +The valid range for horizontal sync and vertical sync should be documented +in the manual of your monitor. If in doubt, check the monitor database +/usr/X11R6/lib/X11/doc/Monitors to see if your monitor is there. + +Press enter to continue, or ctrl-c to abort. + + + +You must indicate the horizontal sync range of your monitor. You can either +select one of the predefined ranges below that correspond to industry- +standard monitor types, or give a specific range. + +It is VERY IMPORTANT that you do not specify a monitor type with a horizontal +sync range that is beyond the capabilities of your monitor. If in doubt, +choose a conservative setting. + + hsync in kHz; monitor type with characteristic modes + 1 31.5; Standard VGA, 640x480 @ 60 Hz + 2 31.5 - 35.1; Super VGA, 800x600 @ 56 Hz + 3 31.5, 35.5; 8514 Compatible, 1024x768 @ 87 Hz interlaced (no 800x600) + 4 31.5, 35.15, 35.5; Super VGA, 1024x768 @ 87 Hz interlaced, 800x600 @ 56 Hz + 5 31.5 - 37.9; Extended Super VGA, 800x600 @ 60 Hz, 640x480 @ 72 Hz + 6 31.5 - 48.5; Non-Interlaced SVGA, 1024x768 @ 60 Hz, 800x600 @ 72 Hz + 7 31.5 - 57.0; High Frequency SVGA, 1024x768 @ 70 Hz + 8 31.5 - 64.3; Monitor that can do 1280x1024 @ 60 Hz + 9 31.5 - 79.0; Monitor that can do 1280x1024 @ 74 Hz +10 31.5 - 82.0; Monitor that can do 1280x1024 @ 76 Hz +11 Enter your own horizontal sync range + +Enter your choice (1-11): 6 + +You must indicate the vertical sync range of your monitor. You can either +select one of the predefined ranges below that correspond to industry- +standard monitor types, or give a specific range. For interlaced modes, +the number that counts is the high one (e.g. 87 Hz rather than 43 Hz). + + 1 50-70 + 2 50-90 + 3 50-100 + 4 40-150 + 5 Enter your own vertical sync range + +Enter your choice: 2 + +You must now enter a few identification/description strings, namely an +identifier, a vendor name, and a model name. Just pressing enter will fill +in default names. + +The strings are free-form, spaces are allowed. +Enter an identifier for your monitor definition: Hitachi + + Neste er å velge et grafikkort fra en liste. Hvis du + passerer kortet ditt i listen, fortsett å trykke + Enter og listen vil gjenta. Bare et lite + utvalg fra denne listen er vist. + + Now we must configure video card specific settings. At this point you can +choose to make a selection out of a database of video card definitions. +Because there can be variation in Ramdacs and clock generators even +between cards of the same model, it is not sensible to blindly copy +the settings (e.g. a Device section). For this reason, after you make a +selection, you will still be asked about the components of the card, with +the settings from the chosen database entry presented as a strong hint. + +The database entries include information about the chipset, what driver to +run, the Ramdac and ClockChip, and comments that will be included in the +Device section. However, a lot of definitions only hint about what driver +to run (based on the chipset the card uses) and are untested. + +If you can't find your card in the database, there's nothing to worry about. +You should only choose a database entry that is exactly the same model as +your card; choosing one that looks similar is just a bad idea (e.g. a +GemStone Snail 64 may be as different from a GemStone Snail 64+ in terms of +hardware as can be). + +Do you want to look at the card database? y + + + +288 Matrox Millennium G200 8MB mgag200 +289 Matrox Millennium G200 SD 16MB mgag200 +290 Matrox Millennium G200 SD 4MB mgag200 +291 Matrox Millennium G200 SD 8MB mgag200 +292 Matrox Millennium G400 mgag400 +293 Matrox Millennium II 16MB mga2164w +294 Matrox Millennium II 4MB mga2164w +295 Matrox Millennium II 8MB mga2164w +296 Matrox Mystique mga1064sg +297 Matrox Mystique G200 16MB mgag200 +298 Matrox Mystique G200 4MB mgag200 +299 Matrox Mystique G200 8MB mgag200 +300 Matrox Productiva G100 4MB mgag100 +301 Matrox Productiva G100 8MB mgag100 +302 MediaGX mediagx +303 MediaVision Proaxcel 128 ET6000 +304 Mirage Z-128 ET6000 +305 Miro CRYSTAL VRX Verite 1000 + +Enter a number to choose the corresponding card definition. +Press enter for the next page, q to continue configuration. + +288 + +Your selected card definition: + +Identifier: Matrox Millennium G200 8MB +Chipset: mgag200 +Driver: mga +Do NOT probe clocks or use any Clocks line. + +Press enter to continue, or ctrl-c to abort. + + + +Now you must give information about your video card. This will be used for +the "Device" section of your video card in XF86Config. + +You must indicate how much video memory you have. It is probably a good +idea to use the same approximate amount as that detected by the server you +intend to use. If you encounter problems that are due to the used server +not supporting the amount memory you have (e.g. ATI Mach64 is limited to +1024K with the SVGA server), specify the maximum amount supported by the +server. + +How much video memory do you have on your video card: + + 1 256K + 2 512K + 3 1024K + 4 2048K + 5 4096K + 6 Other + +Enter your choice: 6 + +Amount of video memory in Kbytes: 8192 + +You must now enter a few identification/description strings, namely an +identifier, a vendor name, and a model name. Just pressing enter will fill +in default names (possibly from a card definition). + +Your card definition is Matrox Millennium G200 8MB. + +The strings are free-form, spaces are allowed. +Enter an identifier for your video card definition: + + Neste er videomoduser som settes for ønsket resolusjon. + De vanlige brukbare er 640x480, 800x600, og 1024x768 + men de er en funksjon av hva grafikkortet kan gjøre, monitorstørrelse + og øyekomfort. Når du velger en fargedybde (color depth), velg + den høyeste modusen ditt kort støtter. + + For each depth, a list of modes (resolutions) is defined. The default +resolution that the server will start-up with will be the first listed +mode that can be supported by the monitor and card. +Currently it is set to: + +"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 8-bit +"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 16-bit +"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 24-bit + +Modes that cannot be supported due to monitor or clock constraints will +be automatically skipped by the server. + + 1 Change the modes for 8-bit (256 colors) + 2 Change the modes for 16-bit (32K/64K colors) + 3 Change the modes for 24-bit (24-bit color) + 4 The modes are OK, continue. + +Enter your choice: 2 + +Select modes from the following list: + + 1 "640x400" + 2 "640x480" + 3 "800x600" + 4 "1024x768" + 5 "1280x1024" + 6 "320x200" + 7 "320x240" + 8 "400x300" + 9 "1152x864" + a "1600x1200" + b "1800x1400" + c "512x384" + +Please type the digits corresponding to the modes that you want to select. +For example, 432 selects "1024x768" "800x600" "640x480", with a +default mode of 1024x768. + +Which modes? 432 + +You can have a virtual screen (desktop), which is screen area that is larger +than the physical screen and which is panned by moving the mouse to the edge +of the screen. If you don't want virtual desktop at a certain resolution, +you cannot have modes listed that are larger. Each color depth can have a +differently-sized virtual screen + +Please answer the following question with either 'y' or 'n'. +Do you want a virtual screen that is larger than the physical screen? n + + + +For each depth, a list of modes (resolutions) is defined. The default +resolution that the server will start-up with will be the first listed +mode that can be supported by the monitor and card. +Currently it is set to: + +"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 8-bit +"1024x768" "800x600" "640x480" for 16-bit +"640x480" "800x600" "1024x768" "1280x1024" for 24-bit + +Modes that cannot be supported due to monitor or clock constraints will +be automatically skipped by the server. + + 1 Change the modes for 8-bit (256 colors) + 2 Change the modes for 16-bit (32K/64K colors) + 3 Change the modes for 24-bit (24-bit color) + 4 The modes are OK, continue. + +Enter your choice: 4 + + + +Please specify which color depth you want to use by default: + + 1 1 bit (monochrome) + 2 4 bits (16 colors) + 3 8 bits (256 colors) + 4 16 bits (65536 colors) + 5 24 bits (16 million colors) + +Enter a number to choose the default depth. + +4 + + Til slutt trenger konfigurasjonen å bli lagret. Sørg for å + skrive /etc/XF86Config som navn på filen + konfigurasjonen lagres til. + + I am going to write the XF86Config file now. Make sure you don't accidently +overwrite a previously configured one. + +Shall I write it to /etc/X11/XF86Config? n + +Please answer the following question with either a 'y' or 'n'. +Shall I write it to the default location, /usr/X11R6/etc/X11/XF86Config? n + +Do you want it written to the current directory as 'XF86Config'? n + +Please give a filename to write to: /etc/XF86Config + + Hvis konfigurasjonen feiler så kan du prøve igjen ved å velge + [ Yes ] når følgende beskjed + kommer opp: + + User Confirmation Requested +The XFree86 configuration process seems to have +failed. Would you like to try again? + + [ Yes ] No + + If you have trouble configuring XFree86, select + [ No ] and press Enter + and continue with the installation process. After installation + you can use xf86cfg -textmode or + xf86config to access the command line + configuration utilities as root. There is + an additional method for configuring XFree86 described in + . If you choose not to configure + XFree86 at this time the next menu will be for package + selection. + + Hvis du har trøbbel med å konfigurere XFree86, velg + [ No ], trykk Enter + og fortsett med installasjonsprosessen. Etter installasjonen + kan du bruke xf86cfg -textmode eller + xf86config for å aksessere kommandolinje- + konfigurasjonsverktøyene som root. Det + er enda en metode å konfigurere XFree86 beskrevet i + . Hvis du velger å ikke konfigurere XFree86 + nå, vil den neste menyen bli for pakkevelging. + + Standard innstilling for å drepe serveren er tastesekvensen + + CtrlAlt + Backspace. Dette kan gjøres hvis + noe er galt med serverinnstillingene eller for å begrense + hardwareskader. + + The default setting that allows video mode switching will + permit changing of the mode while running X with the hotkey + sequence + + CtrlAlt+ + or + + CtrlAlt- + . + + + Tastekombinasjonen som lar deg forandre videomodus vil + også la deg forandre modus mens X kjører: + + CtrlAlt+ + eller + + CtrlAlt- + . + + + Etter installasjon så kan displayet justeres for høyde, bredde + eller sentrering ved å bruke xvidtune + etter at du har Xfree86 kjørende med + xvidtune. + + Det er advarsler om at uvettig bruk kan skade ditt utstyr. + Følg advarselen. Hvis du er i tvil, ikke gjør det. Bruk monitorkontrollene + isteden for å justere displayet for X Windows. Det kan være noen + forskjeller i displayet når du svitsjer tilbake til tekstmodus, men det + er bedre enn å ødelegge utstyr. + + Les &man.xvidtune.1; manualsiden før du justerer noe. + + Etterfulgt av en godkjent XFree86-konfigurasjon vil den gå videre + til et valg om hvilken desktop du ønsker å bruke. + + + + Velge En Standard X Desktop + + Det fins mange forskjellige window managers. De går fra å være + svært basiske miljøer til fulle desktopmiljøer med et svært sortement + av software. Noen trenger bare minimal diskplass og lite minne, mens + andre som har flere muligheter trenger mye mer. Den beste måten å + finne ut av hvilken som passer best for deg er å prøve et par. + Mange finnes i portskolleksjonen eller som pakker og kan bli + lagt til etter installasjon. + + Du kan velge en av de populære desktopene som installeres og + konfigureres som standard desktop. Dette vil gi deg muligheten til + å starte det rett etter installasjon. + +
+ Velge Standard Desktop + + + + + + +
+ + Bruk piltastene for å velge en desktop og trykk + Enter. Installasjonen av valgt desktop vil + begynne. + + + + Installere Pakker + + Pakker er forhåndskompilerte binærfiler og er en enkel måte + å installere software på. + + Installasjonen av en pakke er vist for å illustrere. Flere + pakker kan også bli lagt til nå hvis ønskelig. Etter installasjon + så kan /stand/sysinstall brukes for å legge til + flere pakker. + + User Confirmation Requested + The FreeBSD package collection is a collection of hundreds of + ready-to-run applications, from text editors to games to WEB servers + and more. Would you like to browse the collection now? + + [ Yes ] No + + Ved å velge [ Yes ] og trykke + Enter vil du bli presentert med + Pakkevelgingsbildet: + +
+ Velg Pakkekategori + + + + + + +
+ + Alle pakker vil bli vist om + All er valgt eller så kan du velge + en bestemt kategori. Uthev ditt valg med piltastene og trykk + Enter. + + + Dette er en god tid å installere + wrapper på slik at du kan + kjøre XFree86 som vanlig bruker. + + + En meny vil vise alle pakkene tilgjengelige for det valget som + ble gjort: + +
+ Velg Pakker + + + + + + +
+ + Bash shellet er valgt. + Velg så mange som du vil ha ved å utheve pakkene og deretter trykke + Mellomromstasten. En kort forklaring på hver pakke vil + dukke opp i bunnen av venstre hjørne på skjermen. + + Ved å trykke Tab vil du gå mellom sist valgte + pakke, &gui.ok;, og &gui.cancel;. + + Når du er ferdig med å markere pakkene du vil installere, trykk + Tab en gang for å gå ned til &gui.ok; og trykk + Enter for å gå tilbake til Package Selection menyen. + + Venstre og høyre piltaste vil også la deg hoppe mellom &gui.ok; + og &gui.cancel;. Denne metoden kan også brukes til å velge &gui.ok; og + trykke Enter for å gå tilbake til Package Selection + menyen. + +
+ Installere Pakker + + + + + + +
+ + Bruk piltastene for å velge [ Install ] + og trykk Enter. Du trenger så å bekrefte at + du vil installere pakkene: + +
+ Bekrefte Pakkeinstallasjon + + + + + + +
+ + Ved å velge &gui.ok; og trykke Enter vil + starte pakkeinstallasjonen. Installasjonsbeskjeder vil dukke opp + til installasjonen er komplett. Noter feilmeldinger hvis det er + noen. + + Den siste konfigurasjonen fortsetter etter at du er ferdig. + + + + Legge til Brukere/Grupper + + Du bør legge til iallefall en bruker ved installasjon slik at + du kan bruke systemet uten å være innlogget som + root. Rotpartisjonen er generelt veldig liten + og det å kjære applikasjoner som root kan + fort fylle den opp. En større fare finner du under: + + User Confirmation Requested + Would you like to add any initial user accounts to the system? Adding + at least one account for yourself at this stage is suggested since + working as the "root" user is dangerous (it is easy to do things which + adversely affect the entire system). + + [ Yes ] No + + Velg [ Yes ] og trykk + Enter for å fortsette med å legge til en bruker. + +
+ Velge Legg til Bruker + + + + + + +
+ + Velg Add User med piltastene + og trykk Enter. + +
+ Legg til Bruker Informasjon + + + + + + +
+ + Forklaringer vil dukke opp i den nedre del av + skjermen. Ting kan bli valgt med Tab for + å assistere med å skrive inn nødvendig informasjon: + + + + Login ID + + + Login-navnet til den nye brukeren (kreves) + + + + + UID + + + Nummerisk ID for brukeren (blank for + autoamtisk valg) + + + + + Gruppe + + + Login gruppenavn for denne brukeren (blank for + automatisk valg) + + + + + Passord + + + Passordet for brukeren (vær forsiktig + når du skriver i dette feltet!) + + + + + Fullt Navn + + + Brukerens fulle navn (kommentar) + + + + + Medlemsgrupper + + + Gruppene denne brukeren tilhører (f.eks har + tilganger til) + + + + + Hjemmekatalog + + + Brukerens hjemmekatalog (blank for + standard) + + + + + Login shell + + Brukerens Login shell (blank for + standard). (/bin/sh) + + + + + Login shellet ble forandret fra /bin/sh til + /usr/local/bin/bash for å bruke + bash shell som ble installert som + pakke. Ikke prøv å bruke et shell som ikke eksisterer for da får du + ikke logget inn. + + Brukeren ble også lagt til gruppen wheel for + å kunne ha muligheten til å bli en superbruker med root + privilegier. + + Når du er fornøyd, trykk &gui.ok; og + User and Group Management menyen vil komme opp igjen: + +
+ Gå ut av User and Group Management + + + + + + +
+ + Grupper kan også bli lagt til nå hvis nødvendig. + Ellers så kan dette bli aksessert ved å bruke + /stand/sysinstall etter at installasjonen + er ferdig. + + Når du er ferdig med å legge til brukere, velg + Exit med piltastene og trykk + Enter for å fortsette installasjonen. + + + + Sett <username>root</username> Passord + + Message + Now you must set the system manager's password. + This is the password you'll use to log in as "root". + + [ OK ] + + [ Press enter to continue ] + + Trykk Enter for å sette root + passordet. + + Du må skrive passordet to ganger riktig. Enten husk passordet, eller + skriv det ned et sted så du ikke glemmer det. + + Changing local password for root. + New password : + Retype new password : + + Installasjonen vil fortsette etter at passordet er + korrekt skrevet to ganger. + + + + Gå ut av Install + + Hvis du trenger å konfigurere flere nettverkskomponenter eller + gjøre noe annen konfigurasjon kan du gjøre dette nå eller etter + installasjonen med /stand/sysinstall. + + User Confirmation Requested + Visit the general configuration menu for a chance to set any last + options? + + Yes [ No ] + + Select [ No ] with the arrow keys + and press Enter to return to the Main + Installation Menu. + + VElg [ No ] med piltastene og + trykk Enter for å gå tilbake til Main + Installation Menyen. + +
+ Gå ut av Install + + + + + + +
+ + velg [X Exit Install] med piltastene + og trykk Enter. Du vil bli spurt om du virkelig + vil gå ut av installasjonen: + + User Confirmation Requested + Are you sure you wish to exit? The system will reboot (be sure to + remove any floppies from the drives). + + [ Yes ] No + + Velg [ Yes ] og ta ut floppydisken hvis + du bootet fra floppy. CDROM'en er låst til maskinen rebooter. + CDROM'en blir så låst opp og CD'en kan tas ut (kjapt). + + Systemet vil reboote, så se om det er noen feilmeldinger. + + + + + FreeBSD Bootup + + + FreeBSD Bootup på i386 + + Hvis alt gikk bra vil du se beskjeder fly over skjermen + og du vil komme til loginprompten. Du kan se inneholdet av + beskjedene ved å trykke Scroll-Lock + samt bruke PgUp og PgDn. + Trykker du Scroll-Lock igjen går du tilbake + til prompten. + + Beskjeden i sin helhet kan kanskje ikke vises (ikke stor nok + buffer) men den kan sees fra kommandolinjen etter du har logget inn + ved å skrive dmesg i prompten. + + Bruk det brukernavnet/passordet du lagde ved installasjonen for å + logge inn (rpratt, i dette eksempelet). Unngå å logge inn som + root bortsett fra når det er nødvendig. + + Typiske bootbeskjeder: + +Copyright (c) 1992-2002 The FreeBSD Project. +Copyright (c) 1979, 1980, 1983, 1986, 1988, 1989, 1991, 1992, 1993, 1994 + The Regents of the University of California. All rights reserved. +FreeBSD 4.6-RC2 #0: Sat May 18 05:10:05 GMT 2002 + root@storm.FreeBSD.org.uk:/usr/src/sys/compile/GENERIC +Timecounter "i8254" frequency 1193182 Hz +CPU: AMD-K6(tm) 3D processor (300.68-MHz 586-class CPU) + Origin = "AuthenticAMD" Id = 0x580 Stepping = 0 + Features=0x8001bf<FPU,VME,DE,PSE,TSC,MSR,MCE,CX8,MMX> + AMD Features=0x80000800<SYSCALL,3DNow!> +real memory = 268435456 (262144K bytes) +config> di sn0 +config> di lnc0 +config> di le0 +config> di ie0 +config> di fe0 +config> di cs0 +config> di bt0 +config> di aic0 +config> di aha0 +config> di adv0 +config> q +avail memory = 256311296 (250304K bytes) +Preloaded elf kernel "kernel" at 0xc0491000. +Preloaded userconfig_script "/boot/kernel.conf" at 0xc049109c. +md0: Malloc disk +Using $PIR table, 4 entries at 0xc00fde60 +npx0: <math processor> on motherboard +npx0: INT 16 interface +pcib0: <Host to PCI bridge> on motherboard +pci0: <PCI bus> on pcib0 +pcib1: <VIA 82C598MVP (Apollo MVP3) PCI-PCI (AGP) bridge> at device 1.0 on pci0 +pci1: <PCI bus> on pcib1 +pci1: <Matrox MGA G200 AGP graphics accelerator> at 0.0 irq 11 +isab0: <VIA 82C586 PCI-ISA bridge> at device 7.0 on pci0 +isa0: <ISA bus> on isab0 +atapci0: <VIA 82C586 ATA33 controller> port 0xe000-0xe00f at device 7.1 on pci0 +ata0: at 0x1f0 irq 14 on atapci0 +ata1: at 0x170 irq 15 on atapci0 +uhci0: <VIA 83C572 USB controller> port 0xe400-0xe41f irq 10 at device 7.2 on pci0 +usb0: <VIA 83C572 USB controller> on uhci0 +usb0: USB revision 1.0 +uhub0: VIA UHCI root hub, class 9/0, rev 1.00/1.00, addr 1 +uhub0: 2 ports with 2 removable, self powered +chip1: <VIA 82C586B ACPI interface> at device 7.3 on pci0 +ed0: <NE2000 PCI Ethernet (RealTek 8029)> port 0xe800-0xe81f irq 9 at +device 10.0 on pci0 +ed0: address 52:54:05:de:73:1b, type NE2000 (16 bit) +isa0: too many dependant configs (8) +isa0: unexpected small tag 14 +fdc0: <NEC 72065B or clone> at port 0x3f0-0x3f5,0x3f7 irq 6 drq 2 on isa0 +fdc0: FIFO enabled, 8 bytes threshold +fd0: <1440-KB 3.5" drive> on fdc0 drive 0 +atkbdc0: <keyboard controller (i8042)> at port 0x60-0x64 on isa0 +atkbd0: <AT Keyboard> flags 0x1 irq 1 on atkbdc0 +kbd0 at atkbd0 +psm0: <PS/2 Mouse> irq 12 on atkbdc0 +psm0: model Generic PS/2 mouse, device ID 0 +vga0: <Generic ISA VGA> at port 0x3c0-0x3df iomem 0xa0000-0xbffff on isa0 +sc0: <System console> at flags 0x1 on isa0 +sc0: VGA <16 virtual consoles, flags=0x300> +sio0 at port 0x3f8-0x3ff irq 4 flags 0x10 on isa0 +sio0: type 16550A +sio1 at port 0x2f8-0x2ff irq 3 on isa0 +sio1: type 16550A +ppc0: <Parallel port> at port 0x378-0x37f irq 7 on isa0 +ppc0: SMC-like chipset (ECP/EPP/PS2/NIBBLE) in COMPATIBLE mode +ppc0: FIFO with 16/16/15 bytes threshold +ppbus0: IEEE1284 device found /NIBBLE +Probing for PnP devices on ppbus0: +plip0: <PLIP network interface> on ppbus0 +lpt0: <Printer> on ppbus0 +lpt0: Interrupt-driven port +ppi0: <Parallel I/O> on ppbus0 +ad0: 8063MB <IBM-DHEA-38451> [16383/16/63] at ata0-master using UDMA33 +ad2: 8063MB <IBM-DHEA-38451> [16383/16/63] at ata1-master using UDMA33 +acd0: CDROM <DELTA OTC-H101/ST3 F/W by OIPD> at ata0-slave using PIO4 +Mounting root from ufs:/dev/ad0s1a +swapon: adding /dev/ad0s1b as swap device +Automatic boot in progress... +/dev/ad0s1a: FILESYSTEM CLEAN; SKIPPING CHECKS +/dev/ad0s1a: clean, 48752 free (552 frags, 6025 blocks, 0.9% fragmentation) +/dev/ad0s1f: FILESYSTEM CLEAN; SKIPPING CHECKS +/dev/ad0s1f: clean, 128997 free (21 frags, 16122 blocks, 0.0% fragmentation) +/dev/ad0s1g: FILESYSTEM CLEAN; SKIPPING CHECKS +/dev/ad0s1g: clean, 3036299 free (43175 frags, 374073 blocks, 1.3% fragmentation) +/dev/ad0s1e: filesystem CLEAN; SKIPPING CHECKS +/dev/ad0s1e: clean, 128193 free (17 frags, 16022 blocks, 0.0% fragmentation) +Doing initial network setup: hostname. +ed0: flags=8843<UP,BROADCAST,RUNNING,SIMPLEX,MULTICAST> mtu 1500 + inet 192.168.0.1 netmask 0xffffff00 broadcast 192.168.0.255 + inet6 fe80::5054::5ff::fede:731b%ed0 prefixlen 64 tentative scopeid 0x1 + ether 52:54:05:de:73:1b +lo0: flags=8049<UP,LOOPBACK,RUNNING,MULTICAST> mtu 16384 + inet6 fe80::1%lo0 prefixlen 64 scopeid 0x8 + inet6 ::1 prefixlen 128 + inet 127.0.0.1 netmask 0xff000000 +Additional routing options: IP gateway=YES TCP keepalive=YES +routing daemons:. +additional daemons: syslogd. +Doing additional network setup:. +Starting final network daemons: creating ssh RSA host key +Generating public/private rsa1 key pair. +Your identification has been saved in /etc/ssh/ssh_host_key. +Your public key has been saved in /etc/ssh/ssh_host_key.pub. +The key fingerprint is: +cd:76:89:16:69:0e:d0:6e:f8:66:d0:07:26:3c:7e:2d root@k6-2.example.com + creating ssh DSA host key +Generating public/private dsa key pair. +Your identification has been saved in /etc/ssh/ssh_host_dsa_key. +Your public key has been saved in /etc/ssh/ssh_host_dsa_key.pub. +The key fingerprint is: +f9:a1:a9:47:c4:ad:f9:8d:52:b8:b8:ff:8c:ad:2d:e6 root@k6-2.example.com. +setting ELF ldconfig path: /usr/lib /usr/lib/compat /usr/X11R6/lib +/usr/local/lib +a.out ldconfig path: /usr/lib/aout /usr/lib/compat/aout /usr/X11R6/lib/aout +starting standard daemons: inetd cron sshd usbd sendmail. +Initial rc.i386 initialization:. +rc.i386 configuring syscons: blank_time screensaver moused. +Additional ABI support: linux. +Local package initilization:. +Additional TCP options:. + +FreeBSD/i386 (k6-2.example.com) (ttyv0) + +login: rpratt +Password: + + Genereringen av RSA og DSA-nøkler kan ta litt tid på + tregere maskiner. Dette skjer kun første gang du booter på en + ny installasjon. Booting etter den første vil generelt være + raskere. + + Hvis X serveren er konfigurert og en standard Desktop er valgt, + kan den bli startet ved å skrive startx på + kommandolinjen. + + + + Bootup av FreeBSD på Alpha + + Alpha + + Når installasjonsprosedyren er ferdig, kan du starte + FreeBSD ved å skrive noe som dette på SRM prompten: + + >>>BOOT DKC0 + + Dette instruerer firmwaren til å boote fra den spesifiserte + disken. For å la FreeBSD boote automatisk i fremtiden, bruk + disse kommandoene: + + >>> SET BOOT_OSFLAGS A +>>> SET BOOT_FILE '' +>>> SET BOOTDEF_DEV DKC0 +>>> SET AUTO_ACTION BOOT + + Bootbeskjedene vil være de samme (men ikke identiske) til + de som produseres av FreeBSD bootingen på i386-plattformen. + + + + + FreeBSD Avslutning (shutdown) + + Det er viktig å avslutte operativsystemet på en ordentlig måte. + Ikke bare skru av strømmen. Bli en superbruker ved å skrive + su på kommandolinjen. Skriv inn + root passordet. Dette vil fungere kun hvis + brukeren er medlem av gruppen wheel. Hvis ikke, logg inn som + root og bruk + shutdown -h now. + + The operating system has halted. +Please press any key to reboot. + + Det er sikkert å skru av strømmen etter at shutdown-kommandoen + har blitt eksekvert og beskjeden Please press any key to + reboot vises. Hvis en tast trykkes istedenfor å skru av strømmen, + vil systemet reboote. + + Du kan også bruke + + Ctrl + Alt + Del + + tastekombinasjonen for å reboote systemet, men dette er ikke + anbefalt ved normal kjøring. + + + + + + Supportert Hardware + + hardware + FreeBSD kjører på mange forskjellige varianter av ISA, VLB, EISA, and PCI + buss-baserte PC'er med Intel, AMD, Cyrix, eller NexGen x86 + prosessorer, pluss en rekke maskiner basert på Compaq Alpha prosessoren. + Support for standard IDE eller ESDI konfigurasjoner, forskjellige SCSI- + kontrollere, PCMCIA-kort, USB-komponenter, nettverks og seriellkort er + også tilgjengelig. FreeBSD støtter også IBM's microchannel + (MCA) buss. + + En liste over support hardware er tilgjengelig med hver FreeBSD release + i FreeBSD's Hardware Notes. Dette dokumentet fins vanligvis i en fil som + heter HARDWARE.TXT i toppnivåkatalogen på en CDROM + eller FTP distribusjon, eller i sysinstall's + dokumentasjonsmeny. Den lister opp, for hver arkitektur, hva slags + hardwarekomponenter som er kjent for å være supportert ved hver + release av FreeBSD. + + + + Feilsøking + + + installasjon + feilsøking + + Den følgende seksjonen dekker vanlig installasjonsfeilsøking, slik + som f.eks vanlige problemer folk har rapportert. Det er også et par + spørsmål og svar for folk som ønsker å dual-boote FreeBSD med + MS-DOS. + + + Hva Du Gjør Hvis Noe Går Galt + + På grunn av forskjellige limitasjoner på PC-arkitekturen er det + umulig for komponentsøk å være 100% riktige. Men det er likevel + et par ting du kan gjøre hvis det feiler. + + Sjekk Hardware Notes dokumentet for din versjon av + FreeBSD for å være sikker på at din hardware er supportert. + + Hvis din hardware er supportert og du fremdeles opplever at det + henger eller andre problemer så restart datamaskinen og når + den visuelle kernelkonfigurasjonsopsjonen blir gitt, så velg den. + Dette vil la deg gå gjennom din hardware og gi informasjon til systemet + om den. Kernelen på bootdiskene er konfigurert på basis av at de fleste + hardwarekomponenter har produsentstandardkonfigurasjon når det kommer til + IRQ'er , IO-adresser og DMA-kanaler. Hvis din hardware har blitt + omkonfigurert trenger du antakeligvis å bruke konfigurasjonseditoren + for å fortelle FreeBSD hvor den kan finne ting. + + Det er også mulig at et komponentsøk for en komponent som ikke + er tilstede i maskinen vil lage problemer for et senere søk for + en annen komponent. I den situasjonen så bør søket for de driverne som feiler + bli dekativert. + + + Noen installasjonsproblemer kan bli unngått eller omgått ved å + oppdatere firmware på forskjellige hardwarekomponenter. Det mest + vanlige er hovedkortet. Hovedkort-firmware kan også bli referert til + som BIOS og flesteparten av hovekortprodusentene eller + datamaskinprodusentene har en webside hvor oppgraderinger og oppgraderings- + informasjon finnes. + + De fleste produsentene anbefaler ikke å oppgradere hovekortet eller + BIOS'en hvis det ikke er en god grunn for det. + Oppgraderingsprosessen kan gå galt og dermed skade + BIOS chippen. + + + + Ikke deaktiver noen drivere du trenger ved installasjon, slik + som skjermen (sc0). Hvis + installasjonen stopper eller feiler på mysiske måter etter du har + gått ut av konfigurasjonseditoren, har du antakeligvis tatt vekk + eller slettet noe du ikke burde ha gjort. Reboot og prøv igjen. + + + I konfigurasjonsmodus kan du: + + + + Liste opp komponentdriverne som er installert i kernelen. + + + + Deaktivere komponentdrivere for hardware som ikke finnes i + ditt system. + + + + Forandre IRQ'er, DRQ'er, og IO port-adresser som er i bruk + av en komponentdriver. + + + + Etter du har justert kernelen til å matche din hardware- + konfigurasjon, trykk Q for å boote med de nye + innstillingene. Når installasjonen er ferdig vil forandringer du + gjorde i konfigurasjonsmodusen bli permanent slik at du ikke + trenger å rekonfigurere hver gang du booter. Det er fremdeles + ganske sannsynlig at du trenger å bygge en brukerdefinert kernel. + + + + + MS-DOS Brukeren's Spørsmål og Svar + + DOS + Mange brukere ønsker å installere FreeBSD på PC som MS-DOS + allerede ligger på. Her er noen vanlige spørsmål om installasjon + av FreeBSD på slike systemer: + + + + + Hjelp, jeg har ingen plass! Trenger jeg å slette alt først? + + + + Hvis din maskin allerede kjører MS-DOS og har lite eller ingen + plass for FreeBSD-installasjon er ikke alt håp ute! + FIPS applikasjonen som følger med i + tools katalogen på FreeBSD + CDROM'en eller forskjellige FreeBSD FTP sites kan være til hjelp. + + + FIPS + + FIPS lar deg splitte en eksisterende + MS-DOS partisjon i to deler. Den tar vare på den originale + partisjonen og lar deg installere på den andre ledige delen. + Først defragmenterer du din MS-DOS partisjon ved hjelp av + Windows DEFRAGFIPS. + Den vil spørre deg om resten av informasjonen den trenger. + Etterpå kan du reboote og installere FreeBSD på den nye ledige + delen. Se Distributions menyen for et estimat + av hvor mye ledig plass du trenger for den installasjonen du vil ha. + + + Partition Magic + + Det er også et veldig brukbart produkt + fra PowerQuest + kalt Partition Magic. Denne applikasjonen + har mye mer funksjonalitet enn FIPS og + er anbefalt hvis du planlegger å ofte legge til eller ta vekk + operativsystemer (slik som meg). Det koster penger så hvis du + har planer om å installere FreeBSD en gang og så la det være der, + så er FIPS helt greit. + + + + + + Kan jeg bruke komprimerte MS-DOS filsystemer fra + fra FreeBSD? + + + + Nei. Hvis du bruker et verktøy slik som + Stacker eller + DoubleSpace, vil + FreeBSD bare kunne bruke den plassen som måtte være + ukomprimert på filsystemet. Resten av filsystemet vil + dukke opp som en stor fil (den stackede/doublespacede fila!). + Ikke slett den filen for da vil du nok angre + stort! + + Det er antakeligvis bedre å lage en ny + ukomprimert primær MS-DOS partisjon og bruke denne for + kommunikasjon mellom MS-DOS og FreeBSD. + + + + + + Kan jeg montere min utvidete MS-DOS partisjon? + + + + partisjoner + deler + Ja. DOS utvidete partisjoner er mappet inn på slutten + av de andre delene i FreeBSD, f.eks ditt + D: drev vil kanskje bli + /dev/da0s5, ditt + E: drev, + /dev/da0s6, og så videre. Dette eksempelet + går utifra at din utvidete partisjon er på SCSIdisk 0. For + IDE-disker, bytt ut ad + med da hvis du installerer 4.0-RELEASE + eller høyere, og bytt ut wd med + da hvis du installerer en versjon eldre + enn 4.0 Ellers så monterer du utvidete partisjoner på samme måte + som alle andre DOS drev, for eksempel: + + &prompt.root; mount -t msdos /dev/ad0s5 /dos_d + + + + + + + Alpha Brukeren's Spørsmål og Svar + + Alpha + + Denne seksjonen svarer på noen vanlige spørsmål om + installasjon av FreeBSD på Alphasystemer. + + + + + Kan jeg boote fra ARC eller Alpha BIOS Konsollet? + + + ARC + Alpha BIOS + SRM + + + Nei. &os;, akkurat som Compaq Tru64 og VMS, vil bare boote + fra SRM-konsollet. + + + + + + Hjelp, jeg har ingen plass! Må jeg slette alt + først? + + + + Beklageligvis, ja. + + + + + + Kan jeg montere mine Compaq Tru64 eller VMS filsystemer? + + + + Nei, ikke foreløpig. + + + + + + + + + + + Valentino + Vaschetto + Contributed by + + + + + + Avansert Installasjonsguide + + Denne seksjonen forklarer hvordan installere FreeBSD i + eksepsjonelle situasjoner. + + + Installere FreeBSD på et System uten en Monitor + eller Keyboard + + + installasjon + headless (seriellkonsoll) + + seriellkonsoll + Denne typen installasjon kalles for en blind + installasjon fordi maskinen som du prøver å installere + FreeBSD enten er monitorløs eller ikke har en VGA output engang. + Hvordan er dette mulig? Ved bruken av en seriellkonsoll. + En seriellkonsoll er egentlig bare en annen maskin som fungerer + som display og keyboard for et system. For å gjøre dette, følg + disse stegene: + + + + Hent de Riktige Bootfloppy-imagene + + Først trenger du å hente de riktige disk-imagene slik + at du kan boote til installasjonsprogrammet. Hemmeligheten + ved å bruke et seriellkonsoll er at du vil fortelle bootloaderen + at den skal sende I/O til en seriellport isteden for + å vise konsolloutput på en VGA-komponent samt prøve å + lese input fra et lokalt keyboard. Nok om det nå, la oss + gå tilbake til å hente de disk-imagene. + + Du trenger: + kern.flp + og + mfsroot.flp + fra + + floppies katalogen. + + + + Skriv Imagefilene til Floppydiskene + + Imagefilene, slik som kern.flp er + ikke regulære filer som du kopierer til + disken. Istedenfor er det images av det komplette innholdet av + disken. + + Dette betyr at du ikke kan bruke + kommandoer slik som DOS' copy for å skrive + filene til disk. Istedenfor må du bruke spesifikke verktøy for + å skrive imagene direkte til disketten. + + + fdimage + + Hvis du lager floppydiskene på en datamaskin som kjører + DOS, så har vi et verktøy for å gjøre dette kalt + fdimage. + + Hvis du bruker floppydiskene fra CDROM'en, og din + CDROM er E:, så kan du kjøre + dette: + + E:\> tools\fdimage floppies\kern.flp A: + + Gjenta dette for hver .flp + file. Husk å bytte disk hver gang. + Forandre på kommandolinjen hvis det er nødvendig. Det kommer an på + hvor du har lagt .flp filene. Hvis du ikke har CDROM'en + så finner du fdimage på tools + directory FreeBSD FTP siten. + + Hvis du skrever floppydiskene på et Unix-system (som + f.eks et annet FreeBSD-system) kan du bruke &man.dd.1; + kommandoen for å skrive imagefilene direkte til disk. + På FreeBSD ville du kjørt: + + &prompt.root; dd if=kern.flp of=/dev/fd0 + + På FreeBSD refererer /dev/fd0 til den første + floppydisken (I MS-DOS ville dette vært A:). + /dev/fd1 ville vært B: og så + videre. Andre Unixvarianter kan ha andre navn for floppydiskstasjoner så sjekk + relevant dokumentasjon. + + + + Boote til et Seriellkonsoll ved Hjelp av Bootdiskene + + + Ikke prøv å monter floppyen hvis den er skrivebeskyttet + + + + montering + + Hvis du skulle boote på de floppydiskene du akkurat laget, + så ville FreeBSD boote til sin vanlige installasjonsmodus. + Vi vil at FreeBSD skal boote til et seriellkonsoll for vår + installasjon. For å gjøre dette, må du montere + kern.flp floppyen på ditt FreeBSD-system + ved å bruke &man.mount.8; kommandoen. + + &prompt.root; mount /dev/fd0 /mnt + + Nå som floppyen er montert, må du gå inn i floppykatalogen. + + &prompt.root; cd /mnt + + Her er det hvor du må sette floppyen til å boote til et + seriellkonsoll. Du må lage en fil som heter + boot.config og som inneholder + /boot/loader -h. Alt dette gjøre er å gi et flagg til + bootloaderen for å boote til seriellkonsollet. + + &prompt.root; echo "/boot/loader -h" > boot.config + + Nå som du har floppydisken konfigurert riktig kan du + avmontere floppy'en ved å bruke &man.umount.8; + kommandoen + + &prompt.root; cd / +&prompt.root; umount /mnt + + Nå kan du ta ut floppyen fra floppystasjonen + + + + + Koble Til Din Nullmodemkabel + + nullmodemkabel + Nå trenger du å koble en nullmodemkabel mellom + de to maskinene. Bare koble kabelen til seriellporten + på de to maskinene. En vanlig seriellkabel + vil ikke fungere her, du trenger en null- + modemkabel fordi den har kryssede vaierne inni. + + + + + Boote for Installasjon + + Det er på tide å begynne på selve installasjonen. Putt + kern.flp floppydisken i diskstasjonen + i den maskinen du har tenkt å installere på, og skru på + maskinen. + + + + + Koble Til Den Blinde Maskinen + + + cu + + Koble til den blinde maskinen med + &man.cu.1;: + + &prompt.root; cu -l /dev/cuaa0 + + + + Og det var det! Du bør være i stand til å kontrollere den blinde + maskinen gjennom cu sesjonen nå. Den vil spørre deg + om å sette inn mfsroot.flp, og etter det vil den + komme opp med noen valg om hvilken terminal som skal brukes. + Bare velg FreeBSD fargekonsoll og fortsett med installasjonen! + + + + + + Gjøre Klar Ditt Eget Installasjonsmedium + + + For å unngå repetisjon, FreeBSD disk i denne konteksten + betyr en FreeBSD CDROM eller DVD som du har kjøpt eller produsert selv. + + + + Det kan være noen situasjoner hvor du trenger å lage ditt eget + FreeBSD installasjonsmedium. Dette kan være fysisk media, slik som + tape eller en kilde som Sysinstall kan + bruke for å hente filene fra, slik som en lokal FTP site, eller en + MS-DOS partisjon. For eksempel: + + + + Du har mange maskiner koblet til ditt lokale nettverk, og en + FreeBSD disk. Du vil lage en lokal FTP site ved å bruke FreeBSD + disken for så å ha maskinene dine bruke denne istedet for å + koble seg til Internet. + + + + Du har en FreeBSD disk, FreeBSD kjenner ikke igjen din CD/DVD- + ROM, men DOS/Windows gjør. Så derfor vil du kopiere FreeBSD + installasjonsfilene til en DOS-partisjon på den samme maskinen og + installere FreeBSD ved hjelp av de filene. + + + + Datamaskinen du vil installere på har ikke en CD/DVDROM eller + et nettverkskort, men du kan koble opp en + Laplink seriell eller paralellkabel til en + maskin som har. + + + + Du vil lage en tape som kan brukes til å installere + FreeBSD med. + + + + + Creating a Local FTP Site with a FreeBSD Disk + + + installasjon + nettverk + FTP + + + FreeBSD-disker er lagt ut på den samme måten som på FTP siten. + Dette gjør det enkelt for deg å lage en lokal FTP site som kan brukes + av andre maskiner på ditt nettverk når du skal installere FreeBSD. + + + + Pass på at CD'en er i CDROM'en på FreeBSD-maskinen som + vil fungere som FTP, og at den er montert på + /cdrom. + + &prompt.root; mount /cdrom + + + + Lag en konto for anonym FTP i + /etc/passwd. Gjør dette ved å editere + /etc/passwd ved hjelp av &man.vipw.8; og + legg til dene linjen. + + ftp:*:99:99::0:0:FTP:/cdrom:/nonexistent + + + + Husk å sjekke om FTP-tjenesten er aktivert i + /etc/inetd.conf. + + + + Alle som er koblet til nettverket hvor denne maskinen står kan nå + velge FTP som mediatype og skrive inn + ftp://your machine + etter å ha valgt Other i FTP sites-menyen ved + installasjon. + + + Dette er OK for en maskin som er på ditt lokale nettverk og + som er beskyttet av en brannmur. Å gjøre FTP-tjenesten tilgjengelig + til andre maskiner på Internet (og ikke ditt lokale nettverk) + kan tiltrekke seg crackere og andre uvedkommende. Vi anbefaler på + det sterkeste at du følger gode sikkerhetsprinsipper om du gjør + dette. + + + + + Lag Installasjonsdisker + + + installasjon + disker + + + Hvis du må installere fra floppdisk (noe vi anbefaler at du + ikke gjør) enten fordi du har usupportert + hardware eller rett og slett fordi du insisterer på å gjøre + ting på den harde måten, så må du først lage noen floppyer for + installasjonen. + + Som et minimum trenger du så mange 1.44MB eller 1.2MB floppydisker + som det tar å holde alle filene i + bin (binærdistribusjonen) katalogen. + Hvis du lagre floppydiskene i DOS, så + MÅ de bli formatert ved å bruke + FORMAT kommandoen. Hvis du bruker Windows så + bruk Utforsker til å formatere diskene (høyreklikk på + A: stasjonen, og velg "Format". + + Ikke stol på produsentformaterte + disker. Format dem en gang til, bare for å være sikker. Mange + problemer rapportert fra våre brukere før har vært akkurat + dette med preformaterte disketter. Derfor advarer vi mot dette + nå. + + Hvis du lager floppydiskene på en annen FreeBSD-maskin så + er en format ingen dum ide, selv om du ikke trenger å + putte et DOS-filsystem på hver disk. Du kan bruke + disklabel og newfs + kommandoene for å lage et UFS-filsystem på dem istedenfor, + slik som følgende kommandoer (for en 3.5" 1.44MB floppy) + illustrerer: + + &prompt.root; fdformat -f 1440 fd0.1440 +&prompt.root; disklabel -w -r fd0.1440 floppy3 +&prompt.root; newfs -t 2 -u 18 -l 1 -i 65536 /dev/fd0 + + + Bruk fd0.1200 og + floppy5 for 5.25" 1.2MB disker. + + + Så kan du montere dem og skrive til dem akkurat som + hvilket som helst annet filsystem. + + Etter du har formatert floppydiskene så trenger du å + kopiere filene til dem. Distribusjonsfilene er delt opp + på en bekvemmelig måte slik at 5 av dem passer på en + vanlig 1.44 floppydisk. Gå igjennom alle floppydiskene dine + og velg så mange filer som går inn på hver enkelt disk, helt + til du har alle distribusjonene du vil ha. Hver + distribusjon må inn i en underkatalog på floppydisken, dvs: + a:\bin\bin.aa, + a:\bin\bin.ab, og så videre. + + Når du kommer til Mediaskjermen ved installasjon, velg + Floppy og du vil bli spurt om resten. + + + + Installing from an MS-DOS Partition + + Installere fra en MS-DOS Partisjon + + + installasjon + fra MS-DOS + + Å klargjøre for en installasjon fra en MS-DOS partisjon + gjøres på følgende måte: kopier filene fra distribusjonen + til en katalog på partisjonen. for eksempel + c:\freebsd. Katalogstrukturen på CDROM'en eller + FTP siten må bli delvis reprodusert i denne katalogen, så vi + anbefaler at du bruker DOS' xcopy + kommando hvis du kopierer fra CD. For eksempel, klargjøring for + en minimumsinstallasjon av FreeBSD: + + C:\> md c:\freebsd +C:\> xcopy e:\bin c:\freebsd\bin\ /s +C:\> xcopy e:\manpages c:\freebsd\manpages\ /s + + Dette går utifra at C: er hvor du har + ledig plass og at E: er din CDROM. + + Hvis du ikke har en CDROM, kan du hente distribusjonen fra + ftp.FreeBSD.org. + Hver distribusjon er i sin egen katalog. For eksempel, + bin distribusjonen fins i &rel.current;/bin/ + katalogen. + + For så mange distribusjoner du ønsker å installere fra en MS-DOS + partisjon (og som du har ledig plass for) kan du installere hver + enkelt under c:\freebsd — + BIN distribusjonen er den eneste som kreves for en + minimumsinstallasjon. + + + + + Lage en Installasjonstape + + + installasjon + fra QIC/SCSI Tape + + Å installere fra tape er antakeligvis den enkleste metoden + i motsetning til en FTP/CD installasjon. Installasjonsprogrammet + forventer at filene bare er tar'et på tapen. Etter du har hentet + alle distribusjonsfilene du er interessert i, kan du bare tar'e + dem til tape: + + &prompt.root; cd /freebsd/distdir +&prompt.root; tar cvf /dev/rwt0 dist1 ... dist2 + + Nå du skal utføre installasjonen må du være sikker på + at du har nok plass i en eller annen temporær katalog + (noe du får lov til å velge) for å imøtekomme + hele inneholdet til tapen du har laget. + På grunn av den sekvensielle taper fungere på, trenger du + en god del temporær lagringsplass. Det er ikke umulig at du + vil trenge like mye temporær plass som all plassen på tapen. + + + ved installasjonsstart må tapen være i stasjonen + før du booter fra floppydisken. Det er mulig + installasjonssøket ikke vil finne den i så måte. + + + + + Før en Nettverksinstallasjon + + + installasjon + nettverk + seriell (SLIP or PPP) + + + installasjon + nettverk + paralell (PLIP) + + + installasjon + nettverk + Ethernet + + Det er tre typer nettverksinstallasjoner du kan gjøre. + Seriellport (SLIP or PPP), Paralellport (PLIP (laplink-kabel)), + eller Ethernet (en standard Ethernetkontroller (inkluderer + noe PCMCIA)). + + SLIP-support er ganske så primitiv og er vanligvis innskrenket + til en seriellkabel som går fra en laptop til en annen + maskin. SLIP-installasjonen har ingen dialupmuligheter, så + du må bruke en hard-link, slik som eksempelet over. PPP er det + som du bør bruke så langt det er mulig. + + Hvis du bruker et modem så er PPP nesten garantert ditt + eneste valg. Husk å ha din ISP's informasjon tilgjengelig, siden + du trenger å vite dette ganske tidlig i installasjonen. + + Hvis du bruker PAP eller CHAP for å koblet deg opp til din + ISP (hvis du kan koble deg til din ISP i Windows uten å bruke + et script, med andre ord) så er alt du trenger å gjøre å taste inn + dial i ppp prompten. + Ellers er du nødt til å vite hvordan du ringer opp din ISP ved å + bruke AT kommandoene spesifikt til ditt modem. + Dette er fordi PPP-dialeren bare har en veldig simpel terminal- + emulator innebygd. Vennligs referer til user-ppp håndboken og FAQ for mer informasjon. + Hvis du har problemer kan du logge til skjermen ved å bruke + set log local .... + + Hvis en hardlinket kobling til en annen FreeBSD (2.0-R eller + høyere) maskin finnes kan du installere over en laplink + paralellportkabel. Dataoverføring over paralellporten + er mye raskere enn over en seriell linje, (opp til 50kbytes/sek) + noe som naturligvis resulterer i en raskere installasjon. + + For den raskest mulige installasjonen er Ethernet alltid + en god ide! FreeBSD supporterer de fleste vanlige PC Ethernet- + kort. En tabell over hvilke kort som er supportert (og deres + innstillinger) finnes i Hardware Notes i hver release av + FreeBSD. Hvis du bruker et av de supporterte PCMCIA Ethernet- + kortene så vær sikker på at det er satt inn før + + + Du trenger å vite din IP-adresse på nettverket, netmaskverdien + for din adresseklasse, samt navnet på maskinen din. Hvis du installerer + over en PPP-oppkobling og ikke har en statisk IP, ikke fortvil, + IP-adressen kan bli dynamisk formidlet av din ISP. Din system- + administrator kan fortelle deg hvilke verdier du skal bruke + for ditt nettverk. Hvis du refererer til andre maskiner ved navn + i stedet for IP, så trenger du også en navnetjener og antakeligvis + navnet på gateway'en (hvis du bruker PPP så er det din ISP's IP- + adresse) du skal bruke. Hvis du vil installere fra FTP via en + http proxy, trenger du også å vite proxyen's adresse. Hvis du + bare har noen eller ingen svar på disse spørsmålene, så spør din + systemadministrator eller ISP før du prøver + denne typen installasjon. + + + Før Installasjon via NFS + + + installasjon + nettverk + NFS + + En NFS-installasjon er ganske rett fram. Bare kopier + FreeBSD distribusjonsfilene du vil ha til en server et eller + annet sted og så pek NFS-valget i installasjonen mot den. + + Hvis denne serveren bare supporterer en + priviligert port (som er den generelle standarden + for Sun arbeidsstasjoner) trenger du å sette en opsjon i + Options-menyen før installasjonen kan fortsette. + + Hvis du har et Ethernet-kort av dårlig kvalitet, og du + merker at alt går fryktelig sent kan du også ta en titt på + opsjonene i Options for å se om det er noe du kan bruke. + + For at NFS-installasjon skal fungere så må serveren + støtte underkatalogmontering, dvs, hvis din FreeBSD 4.6 + distribusjonskatalog finnes på: + ziggy:/usr/archive/stuff/FreeBSD, så må + ziggy tillate direkte montering av + /usr/archive/stuff/FreeBSD, ikke bare + /usr eller + /usr/archive/stuff. + + I FreeBSD's /etc/exports fil er dette + kontrollert med opsjonen. Andre NFS- + servere kan ha andre innstillinger. Hvis du får meldingen + permission denied er det ganske sikkert at du ikke + har aktivert dette riktig. + + + + + + + +